Ton (Hobøl gnr. 32)
Ton er en matrikkelgård i tidligere Hobøl kommune, siden 2020 i Indre Østfold kommune. Den hadde gårdsnummer 32 i Hobøl, og ble gnr. 832 i Indre Østfold.
Gården er nevnt første gang i et middelalderdokument fra 1342. Et signal på at gården var tidlig delt finnes i I den «Røde Bok», biskop Eysteins jordebok, som var en matrikkel over kirkens jordegods.
s. 121«I 1401 eide Tomter kirke så meget i eiendommene til prestenes underhold: I Toen 4 ørtugers boll.»
s123 «I 1401 eide Hobøl Kirke så meget i eiendommene til prestens underhold: I Toen halvtredje ørtugs boll og dessuten et øres boll i den søndre gård.»
Gårdens navn har vært skrevet på mange måter. To, Too søndre i 1342. Taon i 1514, Toon i 1575, Thonn i 1575, Thoen i 1608, Thonen i 1611, Thonn og Thoen i 1613, Thounn i 1615, Thoen i 1741, Toen i 1800, Thuun i 1801, Toen 1808, Thoen 1817, Toen i 1838, 1886, 1903. Navnet To betyr: «Gressplett» . I dativ: Tonni som i bestemt form Ton. (Kåre Hoel/Rygh)[1]. Kartverket skriver i 2025 gården som: Ton. Sørvest for skogseiendommen gnr. 832/52 ligger gnr 8
Matrikkel, skatt og skyld
1723 Nr. 52[2]
1814 Nr. 32 . 750b 87b 66b
1838 Matrikkel[3] Nr 47. 8 Skyldaler, 2 ort, 21 sh.
1863 Matrikkel
1865 Matrikkel 41 løpenr 47
1950 Matrikkel[4] 32/1 Skatteskyld 15 mark 80 øre
1910 Gnr 32/1
1941 Innmark 300 dekar, skog 735 dekar, såtte og beiteland 27,5 dekar, annen utmark 6 dekar. Mold og sandblandet leirjord.
1983 Dyrka jord 350 da, skog 640 da[5],
Dyrkning og husdyr
1657 Kvegskatten: 2 hester, 11 nøt, 3 svin, 10 sauer og 2 gjeiter.
1723 Matrikkel: "gården ligger i sol-li, men er tung-rint, "berg Sie" og dårlig jord til sæd" utsed: 3/4 td bl.korn, 11 td havre, 1/2 set erter, 1 set lin og hamp; avler 30 lass høy; 2 hester, 10 kreature, 10 sauer og gjeiter; [6]
1820 Matrikkel: 2 hester, 9 storfe, 6 sauer,
1865 Folketelling: 2 hester, 10 kuer, 4 sauer 1 gris. Utsæd: 3/4 t hvete, 2 t rug, 1 1/2 t. bygg, 15 t havre, 1/8 et erter, 10 t poteter.[7]
1875 Folketeling: 4 hester, 2 okser, 12 kuer, 3 kalver, 4 sauer, 1 gris. Utsæd: 3/4 t hvete, 2 1/2 t rug, 2 1/4 t. bygg, 12 t havre, 1/2 t havre til grønnfor, 1/4 et vikker, 12 t poteter. 80 skålp frø[8]
1900 Folketelling: Husdyr, høner, korn/poteter. Ikke frukthage eller grønnsakshage.[9]
1941 Norske Gårdsbr.: 4 hester, 22 storfe, 25 ungdyr, 15 griser, 50 høner
1965 Norske Gårdsbr: 1 hest, 2 griser, 20 høner.
1981 Ingen dyr.
Eiendommens beliggenhet, grenser og utveier
Gårdstunet og hovedjordene ligger østvendt øst for Tonsåsen og jordområder vest for Igsiåsen skråner nedover mot jernbanelinja, østfoldbanens østre linje.Eiendommen grenser i nord til gnr. 831/1 i øst mot Elverød, mot gnr. 833/1 Igsi, i sør mot Vestre Eikeberg gnr. 835/1 og Granheim gnr. 832/5. Mot vest danner Tomterveien grense mot boligfelt på Knapstad. Vest for Tomterveien ligger en større skogseiendom gnr. 832/52 som er uskilt fra gården Ton. Vest for denne skogseiendommen opp til gårdstunet på Nordenga ligger gnr.837/1 Haugen. Nord for Nordenga ligger et dyrka område tilhørende gnr. 832/1Ton. Nord for denne dyrka marka ligger Sølvberg gnr. 826/10. Nordvest for denne jordeiendommen er det et lite grensestykke til gnr. 843/1 Berg. I vest ligger gnr. 838/1 Søndre Leppestad.
Ton har utvei i vest mot Tomterveien.
Mil.kart 48 av 1801 viser utveien for Ton sørover går til Oldtidsveien/Allmannavein like nord for Eikeberg. Nordover fra Ton går veien forbi Elverød, Humlerud og til Tomter kirke.
Kart av 1804, Jægerkorpskart viser at Ton har utvei nordover til Steentørt og Homlerud, en mindre vei direkte nord til Elverød. Østover går en vei nord for Toonhytta, Sørli og til Eikeberg. Sørover fra Ton går en vei til Knapstad. Midtveis på denne krysser denne tverrveien Oldtidsveien/Almannaveien.
Dette var hovedveienveien fra Christiania over fergeleiet over Glomma ved Onstad Sund til Sverige. I 1860 kom nyveien Chaussen fra hovedstaden til Ørje. Da det ble bygd en ny vei av gårdene Homlerød, Elverød og Ton som gikk fra Tomter Kirke og ned til Chaussen ved Knapstad Linnestad. Tomterveien.
Jernbanelinja fra Kristiania, gjennom Tomter, Knapstad og til Spydeberg ble åpnet med trafikk i 1882. I 1911 ble Knapstad stasjon bygget av lokalbefolkningen. Ton så seg tjent med en direkte vei sørover Tonsåsen og til Knapstad stasjon. Veien ble da bygd i 1935.
Kulturminner
| Kulturminne | Løsfunn gjenstandbeskrivelse | Gjenstands-ID UNIMUS | Kulturminnesøk | Koordinater |
| Brekke | Nyere tid: Bismer af Jern med Stenlod. Stammen er rund; Loddet af Form som de sædvanlige "Bismerlodder", men uden Furer. Det er anbragt i samme Længderetning som Bismerens Stamme, omsluttet af 4 fra dennes Ende udgaaende Jernstænger. Haandtaget er som vanligt af Træ med en Hampesnor. Længden med Loddet, men uden krogen er 68 cm. Brekke i Tomter Sogn Hobøl Pgd., Smaalenenes Amt. (Nyere tid).Længden med Loddet, men uden krogen er 68 cm. | C14039 | 59.644171, 10.984316 | |
| Ton | Steinøks? «En gammel stenøks er funnet i jorden, ellers ingen fortidslevninger» (M. Østensvig) | |||
| Sidespor jernbanen.
1894 30.nov. ble en to siders kontrakt tinglyst med tillatelse til å anlegge sidespor ved ton. Ton stoppested/sidespor «Kontrakt tinglyst mellom E. Dingstad og Jernbanestyrelsen for Norges Statsbaner om Anlagd sidespor ved Toen» (pb18-153)https://media.digitalarkivet.no/view/20582/156 |
Middelalderbrev og Røde bok (RB)
Diplomatarium Norvegicum av 1342
(DN 1. Brev nr. 278) «Jordsalg på Knapstad fra Snare til Tjostolf» 26.april.[10]
Til alle menn som ser og hører dette brev, sender Arne Hallvardsson, prest i Hobøl, Haallvard Arnaldsso (og) Hallstein på Ton Guds og sin hilsen.» Halstein på Ton er medvitne til et jordssalg på Knapstad gård.
Her i brevet skriver han under på og setter sitt segl på at han har hørt og sett selger og kjøpers utsagd og ed på handelen. på originaldokumentet står det «Halstæin j TO»
Diplomatarium Norvegicum av 1557
(DN 14. Brev nr. 674 ) "Elverud skal være din rette odel for Gud og sannhet!" 11. juli.[11]
« « ikeens vidtner jeg, Hallstein, at jeg var en gutt omkring seksten år gammel, og jeg minnes nå tilbake åtti år, da jeg lå hoggen hos din god mor. Hun leget meg. Da sa hun til døtrene sine: «Dere har nå så gode eiendommer døtrene mine. Ton, Elverud og Humerud som er deres rette odel. (Gud) give at dere ser godt etter den»»
Biskop Eysteins jordebok, den «Røde Bok» (RB): Kirkens jordegods 1401:
Manus fra år 1390 - 1400. «Under Norges konge Erik av Pommern (Den røde Bog): Fortegnelse over geistelig gods omhandler Ton : s. 121 og s. 123.
1401 D.e.i året 1401 eide Tomter kirke så meget i eiendommene til prestens underhold:
«I Toen 4 ørtugers boll»(s.121)
«I Toen halvtredje ørtugs boll og dessuten en øres boll i den søndre gård.»(s.123)
Stattholder Povel Huifeldt, Stiftsbog 1574 - 1577:
Thompte Annex til Haabell - ligger thill præstebole (i) Thonn , j (1) fiering biug (bygg).»(s.11b)
Bygninger
- Hovedbygning gammel tilbygd i 1917[12] Nybygg 1983.
- Låve oppført i 1903. Delvis ombygd 1980-81
- Fjøs 1927
- Stall 1927
- Svinehus 1912 og 1936
- Garasje og vedskjul 1920
- Våningshus ble revet og nyoppført i 1983.
- Driftsbygning delvis ombygd i 1980-81.[13]
Vann ble innlagt i uthusbygningene i 1880 og i hovedhuset i 1905
På gårdstunet var det to brønner.
Husmannsplasser/Fradelte eiendommer
1401 Biskop Eysteins jordebok «Den Røde bok» s123 omtales Ton sin søndre gård. «I 1401 eide Hobøl Kirke så meget i eiendommene til prestens underhold: I Toen halvtredje ørtugs boll og dessuten et øres boll i den søndre gård.» Dette kan tyde på at gården på det tidspunktet også hadde en «nordre gård» og at Ton var delt. (M. Østensvik) Ytterligere dokumentasjon på dette har vi ikke funnet.
Tidligere på gården har det vært omtalt at det har vært fire husmannsplasser.
- Sørli husmannsplass og småbruk (Toonhytte på kart av 1804) (Tonspl. i 1865)
- Nyland under Ton (Tonspl. i 1865)
- Marisletta - (M. Østensvig) Ikke funnet dokumentasjon.
- Tonsplass. - (Navn er blitt borte M. Østensvik) ( En flat sten nord for gården mener man har vært peisesten i den glemte husmannsplass» (M. Østensvik)
Kastet:
Kastet er nevnt av Kåre Hoel under gnr. 31 Elverød hvor plasssen er nevnt i forbindelse med næringsskatten i 1816.
På kart av 1817 skal være nevnt to husmannsplasser under Elverød. Dette er trolig Smalopp og Kastet.
Navnet Kastet skulle komme av utkast, skråning hvor en rullet ned tømmer, tømmervelte.
Boplassen synes i skogkanten øst for dyrka mark og jernbanelinja og følgelig øst for gården Elverød med god utsikt til denne. I bakkant av boplassen er det en skråning og fjellhyller, noen flatere terreng. Videre mot nordvest ligger Ulvåsen.
Den boplassen vi har funnet grunnmurene på og har knyttet til Kastet ligger derimot innenfor eiendommen til gnr. 32 Ton. Dette skaper en viss usikkerhet om det var her Kastet lå eller om den var lenger nord innenfor eiendommen til Elverød.
Mariasletten og Tonsplass:
M. Østensvig forteller i et gårdsnotat om Ton at hun har hørt om Marisletta - Tonsplass. - ( En flat sten nord for gården mener man har vært peisesten i den glemte husmannsplass» (M. Østensvik). Vi finner ikke noen egen dokumentasjon på disse to, men hennes fortelling peker heller ikke på hustuften ved Grensen til Elverød, Kastet.
Gnr. 32/2 Jernbaneanlegget. Eksproriasjon 1877/1878 (pb15-41) (pb15-386)
https://media.digitalarkivet.no/view/20579/388
Gnr. 32/3 Furulund. Eiendommen som ble skilt ut fra gården i 1902 er på ca. 15 da. Parsellen ble solgt i 1904 til Johan Hansen av Edvardt Hansen Dingstad for kr 1200. Johan Hansen bygde hus låve/fjøs og hønsehus.
Gnr 32/4 Sørli ble fradelt som et selvstendig bruk i 1908. I den nye Indre Østfold kommune fikk bruket gnr. 832/4. Edvard Hansen Dingstad solgte plassen til Johan Karlsen for 3000 kroner (pb22-205). I 2003/2004 ble jordveien gnr. 832/4 solgt tilbake til Ton.
Gnr. 32/5 Granheim. Eiendommen Granheim ble fradelt Ton i 1913. Dingstad ryddet en boplass på ca 18 da og satt opp hus. Dette ble solgt i 1916 fra Hilmar Dingstad til Hans Grøstad for kr 6000 (pb25-154) https://media.digitalarkivet.no/view/20640/195
Gnr 32/49. Sørli sitt gårdstun, ble da en eiendom og fikk nytt gårdsnr 32/49.
Gnr 832/52 Består av Thonsåsen- skogen vest for gnr 832/1 Ton.
Gnr 832/53 Består av boligområde vest for Granheim
Folketellinger - antall personer registrert på plassen
1801[14]
1865
1875
1891
1900 -
1910 -[15]
1920 -
Folkene på gården
Fra gamle diplomer og dokumenter knyttet til Ton har vi fått kjennskap til navn, gårdssalg, eiendomsoverdragelse til kirken, rapporter om drift, overtredelses dommer, skatt, kirkebøker og folketellinger.
1342 - 1514
1342 Halstein på Ton, medvitne til jordssalg på Knapstad gård. Brev nr. 278 (DN 1.)
1514 - 1570
1514 Odd på Toen «leder for legd på 10 mann for betaling av skatt»
1557 «Likeens vidtner jeg, Hallstein» «.. «Dere har nå så gode eiendommer døtrene mine. Ton, Elverud og Humerud» 1557 Brev nr. 674 (DN 14.)
1569 «Bord Erigssenn y Kallerød y Ounssø att jeg war paa Kambo y Ryge sogenn søndagen nest epther Sancti Gregorir dag aar 1569 tha oplader jeg Bord for-ne then odels-løssenn y Toen y Tompther sogenn, som my quindes moder haffuer sold y wskyld hender til Arne Helleffssen paa Kambo y Ryge sogenn paa syn quindes vegne epther thy hun er rett.»
Med-underskrift av Poell Christensen og Peder Huitfeldtz. Fra orignal på papir - 2 segl. Innlevert 12/2 1957 Privatkommisjonen, Oslo - Erling Igsi.
1570 «Otther Ollsenn med konen Ingeborg Nielsdatters samtykke pantsetter
til Arnett Helleffsøn 2 lpd skyld i Thoen i Tomter sogn. Datum Krogstad sogn
Olajaften 1570. Original på skinn -1 seglrem og utrevet hull etter 1 segl til»
Kilder
- Middelalderbrev Hobøl Historielag 2005 Einar Lundeby og Asbjørn Hjorthaug
- Hoel, Kåre. Bustadnavn i Østfold. Utg. Solum. Oslo. 1994
- Nasjonalbibliotekets arkiv av digitaliserte aviser.
- Digitalarkivet, folketellinger, kirkebøker
- Ingvar Hoff notat. Hobøl Historielag upublisert.
- Historisk befolkningsregister
- Hogne Holst. Slektsider www.hognes.net
- Norske gardsbruk. 1 : Østfold fylke Østfold fylke vest. Utg. Forl. Norske gardsbruk. Oslo. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket
Fotnoter
Koordinater: 59.6330411° N 11.0264889° Ø
- ↑ Kåre Hoel https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016121448048?page=55
- ↑ 1723 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/39137/91
- ↑ 1838 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/35474/4
- ↑ 1950 Matrikkel https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
- ↑ 1983 Norske gårder https://www.nb.no/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page=343&searchText=Hollebøl
- ↑ 1723 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/39137/91
- ↑ 1865 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/38003/68
- ↑ 1975 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/52028/557
- ↑ 1900 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/37017/294
- ↑ 1342 Middelalderbrev https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092506088?page=33
- ↑ 1557 Middelalderbrev https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092506088?page=209
- ↑ 1941 Norske gardsbruk https://www.nb.no/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page=217
- ↑ 1983 Thon https://www.nb.no/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page=343&searchText=Hollebøl
- ↑ 1801 Ft https://media.digitalarkivet.no/view/58211/14
- ↑ 1910 FT https://media.digitalarkivet.no/view/37017/294