Bruker:Marianne Wiig/Kladd Anna Landstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Anna Landstad (født 12. oktober 1874 i Hå på Jæren, død 12. mars 1966 ukjent sted) var utdannet lærerinne fra Hamar seminar og virket blant annet ved Kampen og Majorstuen skoler. Hun var engasjert i fagforeningsarbeid og skolesak. Hun var også opptatt av nye metoder i undervisningen og bidro blant annet til en lærebok i matematikk. Landstad skrev mange dikt og salmer som ble publisert i aviser og tidsskrifter. Blant de mest kjente er Ha takk, å Gud, for dagen. Som 86-åring debuterte hun med diktsamlingen Mine tankers barn.

Familiebakgrunn

Moren var Anne Marthe Marie Aamodt (1838–1884) fra Fredrikstad og Hans Landstad (1835–1909) fra Kviteseid, som var sønn av salmedikteren Magnus Brostrup Landstad. Paret giftet seg i 1865 i Halden, der faren til Anne var tollinspektør. Samme år var de bosatt ved Klæbu seminar, der Hans var ansatt som lærer. Parets første fire barn kom til verden her. Ved folketellingen i 1870 bodde de i Kristiansand, der faren var klokker og skoleinspektør. Familien på sju hadde da to tjenestejenter. Også morens søster, Kristine, bodde sammen med dem Kongens gate 57. Her ble to nye barn født før familien i 1872 flyttet til Hå prestegard, da faren fikk stillingen som sogneprest (prost fra 1880). I Hå ble Anna og resten av søsknene hennes født. Familien hadde ved folketellingen i 1875 tre tjenestejenter.

Da Anna var ti, døde moren. I løpet av femten år og fire[1] måneder hadde hun født fjorten barn, hvorav to døde i løpet av første leveår (Hans i 1877 og Kristine i 1879). Før hun døde, hadde søsteren lovet henne å ta seg av barneflokken på tolv, som da var mellom to og sytten år. I 1886 giftet Kristine seg med Hans, som året før hadde blitt sogneprest i Stavanger. Her hadde familien i 1885 to tjenestejenter og en husjomfru. Også en lege var blant beboerne i husstanden. I 1891 bodde familien på Eidsvoll prestegård, der faren var sogneprest til han gikk av i 1904.[2] Alle barna, unntatt Vilhelmine, var registrert ved denne folketellingen. I tillegg hadde prestegården fire losjerende, blant annet sogneprestens søster, Margrethe, og Kristines søstre Alette og Ragnhild. Dessuten var en tredje søster, Fredrikke, på besøk. Ellers hadde familien fire tjenestejenter og en huslærerinne. I 1900 bodde bare de to yngste barna hjemme. Fem tjenestefolk hørte til husstanden. Etter at mannen døde, bodde enken med yngstedatteren og en enepike i en leilighet i Hafrsfjordgaten på Majorstuen.

Anna hadde sju eldre og fem yngre søsken, sju av dem jenter og fem gutter. I likhet med Anna, valgte også Vilhelmine (f. 1867), Klara (f. 1872) og Fredrikke (f. 1876) læreryrket. Også Alette (f. 1878) var innom undervisningen, som guvernante, før hun giftet seg. Marie (f. 1869) og Kristine (f. 1882) ble kontorsekretærer, mens Andrea (f. 1866), ved siden av å være husmor, var en aktiv amatørfotograf. Alle guttene, Magnus Brostrup (f. 1867), Jon (f. 1870), Halvor Folkestad (f. 1871) og Hans (1880) utdannet seg til ingeniører.[3] Seks av jentene og en av guttene var ugifte.

I 1910 bodde Anna sammen med to av søstrene sine, Marie og Vilhelmine, i Professor Dahls gate. I 1920 bodde hun på Agerborgs pensjonat i Bogstadveien 11. Fru Agerborg tilbød møblerte leiligheter med full pensjon, men det i 1920 er Anna Landstad bare oppført som losjerende, mens andre beboere står med kost.

Utdanning og virke

Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved Hamar kommunale pikeskole i 1893 med resultatet utmerket godt.[4] I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved Hamar seminar.[5] Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania.[6] I folketellingen for 1920 var hun lærerinne ved Kampen skole, og der var hun fortsatt i 1927.[7] I 1937 var hun ansatt ved Majorstuen skole.[8]

Tidlig i karrieren engasjerte Landstad seg i Kristiania lærerindeforening. I 1916 var hun, sammen med blant andre Anna Rogstad, representant for foreningen, da de fremmet og vant fram overfor formannskapet med kravet om lik lønn for likt arbeid. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene. Ved foreningens femtiårsjubileum samme år holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt. [9]

Landstad var opptatt av nye metoder i undervisningen. I 1927 skrev hun en artikkel i Vår skole om et egenutviklet hjelpemiddel som hun brukte i matematikkundervisningen. Elevene fikk klippe ut og fargelegge tallbrikker, som de så brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet på denne måten, skulle gi bedre innlæring.[10] Landstad var også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev hun et kapittel om en metode for innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren, Bernhof Ribsskog, var reformpedagog og tilhenger av arbeids- og aktivitetsskolen.[11]

I 1937 ble Landstad privatlærer for sju år gamle Kjell Bækkelund. I selvbiografien sin skriver han at hun en dag banket på døren. "Hun hadde lest om meg i avisen, og visste at jeg var kommet i skolepliktig alder." Overfor moren hans foreslo hun å søke om utsatt skolestart, så lille Kjell kunne konsentrere seg om musikkundervisningen. Landstad ville selv stå for undervisningen i de andre fagene. Han ble, tross egen motvilje, innvilget to års utsettelse.[12] Og etter 33 timer var han fullt på høyde med Landstad egne andreklassinger ved Majorstuen skole, uttalte hun til Urd.[8]

Landstad var aktiv i Kristiania lærerindeforening. Ved foreningens femtiårsjubileum i 1916 holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt.[13] Samme år var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre Anna Rogstad, da de vant fram med kravet om lik lønn for likt arbeid overfor formannskapet. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene.

Dikt og annen skriving

Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt, leserinnlegg og artikler i aviser og tidsskrifter. Flere av forsidene til både Norges Kvinder og Social-Demokraten var på 1920-tallet med Landstads dikt. Hun proklamerte også gjerne dikt - både egne og andres - ved ulike anledninger. Noen av diktene hennes er tonesatt. Blant de mest kjente er nok Ha takk, å Gud, for dagen, som er gjengitt i en rekke sangbøker og lesebøker over flere tiår.[14] Diktet er skrevet senest i 1947.[15]

I 1918 skrev Landstad en reportasje i Urd om et hyttefelleskap i Lillomarka: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. Lina Lund og hendes tre "drabanter"."[16] En av drabantene var Agnes Rødseth, som var Landstads kollega på Kampen skole. Landstad skrev også en omtale av fanen Lund broderte for Rosenhof skole: "(...) silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.[17] Her fikk hun svar på tiltale fra en representant for fanekomiteen, som ikke syntes en inskripsjon hadde noe på en skolefane å gjøre.[18]

Landstad skrev ellers flere engasjerte leserinnlegg, ofte med utgangspunkt i skolehverdagen. For eksempel var hun bestyrtet over at folkeskolen ikke fikk fri da kong Gustaf besøkte Kristiania i 1917.[19] Hun bidro også med artikler til barnebladet Magne.[20]

Også på sine eldre dager var Landstad en aktiv skribent. Som 86-åring debuterte hun med diktsamlingen Mine tankers barn. I sin omtale av boken skriver Sandefjord blad (kanskje først i Aft. e.l. samme tekst der) at "Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken.[21] Sjekk intv. https://www.nb.no/items/bfcc81ef8c4072c47528d78201ece142?page=3&searchText=%22anna%20landstad%22 Akersposten 1961

Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22, Morgenposten 1961: https://www.nb.no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22, Vårt land s.å. https://www.nb.no/items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22

Andre interesser

Sammen med søsteren Alette og Ivar Nesse satt Anna Landstad i det første styret for Fedrelandsringen,[22] som ble stiftet av Hagbart Stav i 1903. Det var en forening for Hamar-seminarister, som i 1932 ble avløst av Hamar-ringen, som både var en forening og et tidsskrift.[23] Flere blad Landstad var utdannet ved Hamar seminar: Klara i 1895, Vilhelmine i 1897 og Fredrikke og Anna i 1901.[24]

Gjest høyfjellssanatorium Gausdal[25] og Langseth pensjonat året etter[26].

Til bildetekst

SFFf-100742.338152. Kvinnene er frå venstre: Andrea Breien, truleg Anna Landstad, ukjend og truleg Wilhelmine Landstad. Mennene er frå venstre: Haakon Hasberg Breien og ukjend. Solvorn. Mellom 1908 og 1915. https://fylkesarkivet.vestlandfylke.no/fotoweb/archives/5016-Foto/FotoSamlingen/SFFf-100742/SFFf-100742_AL-0029%20copy.jpg.info CC BY-NC-SA

Utgivelser

Fotnoter

  1. ↑ Vår skole. Oslo. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Ørebladet 1909.05.19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Steffens, Haagen Krog. Norske Slægter. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Social-Demokraten 1902.12.15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Morgenbladet 1927.12.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ 8,0 8,1 Urd. Oslo. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ Vår skole. Oslo. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ Vår skole. Oslo. 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  11. ↑ Dagbladet (Oslo: 1869-) 1935.08.30. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ Bækkelund, Kjell. På gjennomreise. Utg. Tiden. Oslo. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  13. ↑ Vår skole. Oslo. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  14. ↑ Se for eksempel: Aspås, Harald. Sang og salme. Utg. Fabritius. Oslo. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  15. ↑ Småskolens salmer og religiøse sanger. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  16. ↑ Urd. Oslo. 1918. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  17. ↑ Vår skole. Vol. 10. Nr. 48. 1921. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  18. ↑ Vår skole. Oslo. 1921. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  19. ↑ Morgenbladet 1917.11.30. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  20. ↑ Jf. blant annet: Norsk Tidend (Oslo) 1938.11.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  21. ↑ Sandefjords Blad 1961.08.18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  22. ↑ Norsk skoletidende. Hamar. 1928. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  23. ↑ Østlendingen 1932.06.25. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  24. ↑ Hamar lærerskole 100 år. Hamar. 1967. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  25. ↑ Morgenbladet 1910.07.19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  26. ↑ Aftenposten 1911.11.01. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder

Sjekk

Gått gjennom aviser til 1916 (åpne).

Biografi om moren: Den ælskelige Anna Landstad" . Utg. Forum bok. 2021. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Biografi om broren: John Landstad. Utg. Hå kommune. Hå. 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bruker:Marianne_Wiig/Kladd_Anna_Landstad&oldid=2808057»