Forside:Landbruksutstyr

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 7. des. 2023 kl. 09:49 av Olve Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Landbruksutstyr
Landbruksutstyr
 
Smakebitar
Hesteutstyr på Sterke-Nils-tunet på Dyrskuplassen i Seljord.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen
(2009)
NEG 97 Hesteselen - tilleggsliste er eit tillegg til spørjelista NEG 77 Hesteselen sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Hesteselen. Etter at det kom svar inn til NEG 77, kom det fram informasjon som krav nye spørsmål. Resultatet vart å sende ut NEG 97 Hesteselen - tilleggsliste. Utsendar var Helmut Hagar.   Les mer …

Hesteseletøy, tegna av Harald Kompen
Foto: Ingunn Kompen: Etnedal Husflidslag, Årbok for Valdres 2010, side 161.
NEG 77 Hesteselen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1960 med tittel Hesteselen. Utsendar var estaren Helmut Hagar. Det vart i 1963 sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 97 Hesteselen - tilleggsliste.   Les mer …

Brynstokk (brynestokk, bryn(e)strump, bryn(e)strunk) (t.v.) og eit utval av Brynestein (grove bryne) og heinar (fine bryne) i ulike materiale, former og størrelsar.
Foto: Olve Utne, 2008
NEG 3 Brynet er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1947 med tittel Brynet. Utsendar var Lily Weiser-Aall, Hilmar Stigum.   Les mer …

Haslekroken klar til bruk
Haslekroken, på godt austefjordsk «hasljekrokjinj» eller "natakrokinj", er ein reiskap som har gått ut av bruk for fleire tiår sidan. Den var ein par meter lang krok av tre, vanlegvis laga av hassel eller bjørk. I tjukkaste enden var det ei grein eller rot som danna ein kraftig krok. Brukaren heldt i den tynne enden.

Alle reidskapar blir oftast brukt til fleire ting. Den same, eller ei litt grovare utgåve var med når storuksane/"foreiningsuksane" skulle hentast frå sommarhamning. Då vart den brukt til å krøkje i naseringen for å få tau i ringen og dermed kontroll på uksane som oppførte seg som udyr etter månader på frifot.

Plukking av nøtter – nataplukking – var attåtnæring der gardane hadde hassel eller i daglegtale «nataskog». Hasselen er bøyeleg og føyeleg. Haslekroken vart brukt til å bøye ned greinene slik at den som plukkar kan unngå å klatre. Ein var ofte fleire i fylgje. Den som var tyngst og sterkast brukte kroken og henta ned grein for grein og heldt medan den som var snar plukka neter, gjerne med hamsen på. Så tok ein fangsten med heim og la den til turk og modning slik at alle netene sleppte hamsen av eigen fri vilje. Når netene sleppte hamsen var dei gjerne svakt brune på let/farge.   Les mer …

Motorslåmaskin Rapid Rex.
Foto: Oddvar Høydalsvik

Denne sida - Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk - og - Firehjulstraktoren, basismaskina i landbruks-, anleggs- og skogsdrift - er meint som to dugnadsprosjekt i tråd med tanken bak nettstaden lokalhistoriewiki.no.

Særleg i tiåra etter krigen - da motoriseringa av landbruket starta for fullt - har det eksistert eit stort antal slike maskiner, og mange av dei gjekk igjennom ei utvikling med mange forbetringar. Det kan dermed finnast mange typar slike maskiner. I dag er det ikkje så mange av dei som er i aktivt bruk, men dei kan stå att i låvar og skur og vere ukjente for yngre generasjonar. Ta bilde av maskiner som du ser manglar og last opp i wikien, før den i tabell og lenk til galleri under rett merke.

I dette stykket er det starta opp ein faktaboks for nokre merke/produsentar av slike maskiner med biletgalleri under kvar boks. Ferdig boks for nye merke/maskiner til kopiering ligg i botnen på stykket. Oppfordring: Gå ut å sjå på di maskin, les merkeplater, på maskina og motoren. Ta bilete. Last så inn på rett maskin og skriv deg inn på informantliste. Kan nokon av tidlegare importørar og forhandlarar hjelpe til vil her bli veldig mykje nyttig informasjon til entusiastane som held mange av desse maskinene i gang.   Les mer …

Reip med reiphegd.
Ei reiphegd, òg kalla hegd og reipheld, er ei lykkje eller ein ring av tre i eine enden av eit reip eller tau. Sjølve hegda er gjerne bøygd til av tre og ihopbunden i krysset. Hegda kan brukast til å tre reipet gjennom att for å halde saman ei reipslegen bør (sjå hekt og tau), eller ho kan leggast kring eit skaft eller liknande tre for å gyrde fast børa på ei høybåre, ein slede eller liknande.   Les mer …
 
Kategoriar for Landbruksutstyr
 
Andre artiklar