Bratsbergbanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Bratsbergbanen er idag den 44 kilometer lange jernbanestrekningen fra Porsgrunn til Nordagutu, hvor den har forbindelse med Sørlandsbanen. Opprinnelig omfattet Bratsbergbanen strekningen fra Borgestad til Notodden og banen var en del av Norsk Hydros transportlinje fra Rjukan til Herøya. Bratsbergbanen ble etter hvert brukt som en betegnelse på den 93 km lange forbindelsen til Tinnoset stasjon og omfattet da hele Tinnosbanen.

Fra Porsgrunn og Skien har Bratsbergbanen i dag forbindelse med Vestfoldbanen. Denne sørlige delen inngår trafikkmessig i Vestfoldbanen og er således en del av intercitynettet på Østlandet. På strekningen Skien – Nordagutu er det persontogene mellom Grenland og Notodden som dominerer.

Den ble elektrifisert i perioden 1936/1949 og fjernstyrt fra 1972.

Historie

Borgestad stasjon betjente kaiene i Menstad og var sentral for Hydros transportbehov.
Foto: Jan-Tore Egge (2012).
Et tog i retning Notodden passerer straks Mågetjønn mellom Valebø og Dalsvatn.
Foto: Leif-Harald Ruud (2021).
Helt til et stykke innpå 2000-tallet gikk svenske dieselmotorvogner av type Y1 på Bratsbergbanen.
Foto: Leif-Harald Ruud (2003).

Fram til Bratsbergbanen åpnet, gikk Norsk Hydros godstrafikk fra Rjukan på strekningen mellom Notodden og utskipningen i Skien på lektere på Telemarkskanalen, en strekning på 54 km. Med den nye banen kunne togene kjøre direkte til Borgestad stasjon og kaiene på Menstad gjennom sidespor til Norsk Hydros havneterminal, som nå ikke lenger er i bruk.

Tinnosbanen sto for godstrafikken til Notodden og fram til 1. juli 1920 var denne en privat jernbane for Hydro som dekket selskapet transportbehov mellom Rjukan og havnen på Menstad. Vanlig trafikk ble igangsatt i 1917 og i 1920 ble banen offisielt en del av Bratsbergbanen.

Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte Bratsbergbanen, inklusive Tinnosbanen baneselskapet Tinnoset-Porsgrunnbanen (banemerke T.P.B.), hvor staten eide 55 % og Norsk Hydro 45 %. Dette selskapet eksisterte fram til 1. juli 1955, da hele strekningen ble en ren statsbane. Da Norsk Hydro flyttet en vesentlig del av sin produksjon fra Rjukan til Herøya, ble dette store transportbehovet betydelig redusert.

Stasjoner

Stasjon Åpnet Lagt ned Km fra
Eidanger
Moh. Merknader Bilde
Eidanger 1882 0 39,0 Tilknyttet Vestfoldbanen til 2018, Brevikbanen Eidanger stasjon.png
Porsgrunn 1882 2,40 5,7 Tilknyttet Vestfoldbanen
Osebakken 1883 1978 3,78 12,0 Osebakken.png
Borgestadholmen 1883 1934
Borgestad 1917 2008 5,82 9,8 Borgestad stasjon.jpg
Eikonrød 1916 1973 8,78 17,2
Follestad 1918 1988 9,96 22,0
Skien 1917 12,12 43,5
Hoppestad 1920 2004 16,67 28,7 Nedlagt 1990–1995 Hoppestad.png
Nisterud 1919 24,20 98,3
Valebø 1917 2004 36,53 161,2 Eneste stasjon med krysningsspor. Verneverdig stasjonsbygning. Valebø stasjon.png
Dalsvatn 1920 2004 42,47 169,1 Verneverdig stasjonsbygning brant i 2017. Dalsvatn stoppested.png
Nordagutu 1917 46,67 112,1 Tilknyttet Sørlandsbanen fra 1924 Nordagutu stasjon.png
Holtsås 1917 2004 151,77
Hjuksebø 1917 2004 156,38 156,7 Stasjonen er aktiv på Sørlandsbanen, men Bratsbergbanen sluttet å stoppe i 2004. Hjuksebø stasjon2.jpg

Kilder