Christiania-Sætre Dampskibsselskab
Christiania-Sætre Dampskibsselskab ble startet på lokalt initiativ fra Asker, Røyken og Hurum og drev i perioden 1877 til 1900 rutetrafikk med små dampskip på Vestfjorden fra ytre deler av Asker, Røyken og fram til Sætre og Drøbak.
Selskapet ble i 1900 slått sammen med Dampskibsselskabet Asker. Det nye sammenslåtte selskapet fikk navnet Asker, Røken & Hurum Dampskibsselskab, og seilte ruter på Vestfjorden (Asker-Røyken-Sætre) fram til selskapet gikk konkurs i 1952.
Bakgrunn
Mens Christiania-Oslo Dampskibsselskab seilte båtruter på Vestfjorden (1867-1875), var rutene helt ut til Røyken og Sætre i perioder lagt ned og i andre perioder svært redusert. Antall steder i Røyken med anløp var dessuten begrenset.
Fra 1850-talle ble det hvert økende økonomisk aktivitet i området med bl.a. iseksport og steinbrudd på Nærsnes og skibsbygging i Åros. I 1875 var det forespørsel om det var interesse for å etablere en sprengstoffabrikk for Nitroglycerin Copagniet.
Lokaliseringen av sprengstoffabrikken ble Engene ved Sætre. Etableringen forsterket ønsket om en rask og stabil båtforbindelse til Christiania. I tillegg ønsket man bedre muligheter for å motta sommergjester fra Christiania.
I september 1875, mens Christiania-Oslo Dampskibsselskab fremdeles drev båtrutene på «Askerlandet» ut til Sætre, kunne Morgenbladet melde at det på et lokalt sammenkalt «møte i Røyken besluttet å nedsette en komite bestående av eiendomsbesittere i Asker, Røyken og Hurum – for å danne et aksjeselskap til anskaffelse av et hurtiggående dampskip for nevnte rute».
Selskapet
I oktober 1876 ble det kunngjort at selskapet Christiania-Sætre Dampskibsselskab var etablert med kontor i Christiania.
Firmaanmeldelsen fra 1879 viser betydelige lokale interessenter fra Røyken og Hurum i selskapets direksjon; A. Haneborg som eide Sætre Bruk og var involvert i etableringen av sprengstoffabrikken på Sætre, Carl Ramton som i tillegg til gårds- og skogsdrift drev med iseksport og Georg Lüttense som drev steinhuggeri for gatestein på Nærsnes.
Fra 1886 besluttet selskapet å leie inn båter for å øke kapasiteten om sommermånedene. Innleie ble avsluttet 1896 da det ble inngått et samarbeid med konkurrenten Dampskibsselskabet Asker.
I 1895 meldte selskapet at forretningsadressen var endret til gården Sætre i Hurum.
Våren 1900 ble det forhandlet med konkurrenten Dampskibsselskabet Asker om sammenslåing av de to selskapene. Sommertrafikken 1900 ble annonsert av det nye sammenslåtte selskapet med navnet Asker, Røken & Hurum Dampskibsselskab. Det nye selskapet ble formelt registrert til Kristiania Magistrat i november 1900.
Konkurranse og samarbeid
Konkurrenten D/S Vesta.
Båten D/S Vesta som etter avviklingen av Cristiania-Oslo Dampskibsselskab, ble kjøpt opp av interessenter i Asker/Bærum, hadde i 1876 seilt på «Askerlandets» indre ruter til Arnestad og med rute helt ut til Nærsnes og Åros noen dager i uken. Da Christiania-Sætre Dampskibsselskab satte D/S Duen i trafikk i 1877 var det i konkurranse med D/S Vesta.
D/S Vestas ruter ble etter hvert avkortet og på slutten av 1880-tallet var Leangen D/S Vestas ytterste anløpssted, og båten var da ikke lenger i konkurranse med Christiania-Sætre Dampskibsselskab.
Konkurrenten D/S Asker - samarbeid fra 1896.
I 1892 ble Dampskibsselskabet A/S Asker etablert. Fra mai 1893 startet deres nye dampskip D/S Asker rute fra Christiania til Nærsnes i direkte konkurranse med Christiania-Sætre Dampskibsselskab. Christiania-Sætre Dampskibsselskab fortsatte sine ruter med D/S Duen på indre rute og den innleide D/S Viken på den ytre ruten på «Askerlandet». Konkurransen mellom selskapene ble dyrt for selskapene, og fra sommerprogrammet 1896 startet de et samarbeid om rutene på «Askerlandet».
Rutene
Christiania-Sætre Dampskibsselskabs ruter var langs "Askerlandet", både indre rute (til Arnestad) og ytre rute til Drøbak (senere kun til Sætre). Som lokalt forankret selskap i Asker, Røyken og Hurum, ble det anløp flere steder i Røyken enn det Christiania-Oslo Dampskibsselskab hadde hatt tidligere. Den første ruten var fra Christiania med anløp Konglungen – Bjerkøya – Vettre – Blakstad – Arnstad – Nærsnes – Ramton – Høvik (Båtstø) – Åros – Sætre og videre til Drøbak. Etter et par år ble Drøbak sløyfet, og Sætre ble ytterste anløp. Slemmestad kom til som anløpssted.
Båtene
Levert 1877: D/S Duen, levert fra Eksbergs mekaniske Verkstad i Gøteborg. Hun var på 76 brt. og med en kapasitet på 182 passasjerer. Hun ble brukt på rutene på «Askerlandet», både indre rute (til Arnestad) og ytre rute (til Sætre/Drøbak). Hun ble også utleid til bl.a Holmestrandruten. D/S Duen ble med inn i det nye selskapet i 1900 og seilte fram til 1918.
Innkjøpt 1899: D/S Oscar, fra Bygdøy nye Dampskibsselskab. Båten var bygd ved Akers mekaniske verksted i 1888, var på 106 brt. med en kapasitet på 208 passasjerer. Hun ble brukt på rutene på «Askerlandet», både indre rute (til Arnestad) og ytre rute (til Sætre). D/S Oscar ble med inn i det nye selskapet i 1900 og seilte fram til konkursen i 1952.
Innleid 1887: D/S Svan, bygget 1862 på 112 brt. og med passasjerkapasitet på 170 for å seile "Askerlandet" ytre rute gjennom sommeren.
Innleid 1888-1895: D/S Viken, bygget i 1862 ved Akers mekaniske verksted, tidligere D/S Amtmand Aall. Hun var på 55 brt. med kapasitet på 195 passasjerer. Hun ble leid inn for å seile "Askerlandet" ytre rute gjennom sommeren. Innleie ble avsluttet da selskapet innledet samarbeid med Dampskibsselskabet Asker fra 1896.
D/S Duen var den første båten til Christiania-Sætre Dampskibsselskab. Levert i 1877. I trafikk på "Askerlandet" fram til Sætre i perioden 1877-1918 (Foto Anders B Wilse)
D/S Oscar ble fra Bygdø nye Dapskibsselskab i 1899. Hun seilte på "Askerlandet helt fram til 1952. (Foto Anders B Wilse)
D/S Svan ble innleid sommeren 1887 på Christiania-Sætre Dampskibsselskab ruter på "Askerlandet" for å sikre kapasitet gjennom sommeren. (Foto Anders B Wilse)
D/S Amtmand Aall, bygget 1962, ble i solgt til Kristiania og omdøpt D/S Viken. Sommerene fra 1888 til 1895 seilte hun på Christiania-Sætre Dampskibsselskabs ruter på "Askerlandet" for å sikre kapasitet gjennom sommeren. (Fotograf ukjent)
.jpg)
Kilder
Harald Lorenzen; “Fjordbåtenes saga” (1981)
Pål Ullstein; Skipet.no
S.L Lier; “Hurums Historie” (1969)
Killingstad; «Røyken bygd før og nu» (1928)
Nasjonalbiblioteket: Avisarkiv 1875-1900: Omtale, annonser og kunngjøringer i:
Morgenbladet
Christiania Inteligence Sedler
Aftenbladet
Aftenposten
Dagbladet
Asker og Bærums Budstikke
Handels og Sjøfarts Tidende
Norske Kunngjørings Tidende
Christiania Nyheds- og Avertisementsblad
Nationaltiende
Kristianiaposten
Christiansands Tiende