Ramton (Asker gnr. 245/1)

Ramton
Bygningene på Ramton gård, ca. 1910–1920. Til venstre står hovedbygningen fra 1801, senere påbygd med en etasje. Bak sees stabburet og det hvite bryggerhuset, og til høyre skimtes låven. Foto: Ukjent.
Først nevnt:	1687
Fylke:	Akershus
Kommune:	Asker
Gnr.:	245
Bnr:	1
Areal:	950 dekar, hvorav 650 dekar er skog

Ramton (gnr. 245/1) er en gård i Asker kommune i det området som tidligere tilhørte Røyken kommune. Gården ligger på vestsiden av Oslofjorden og omfatter i dag totalt ca. 950 dekar, hvorav 650 dekar er skog. Gårdens viktigste aktivum er 900 meter strandlinje.

Eiendommen har hatt varierende virksomhet gjennom tidene, blant annet gårdsdrift, skogsdrift, isdrift, rederivirksomhet og campingplass. Campingplassen, som er en av de eldste i Norge, er i dag gårdens hovedvirksomhet.

Navnet og eierne

Gårdsnavnet

Ramton har antagelig sitt utspring i det norrøne navnet Rafnatun, altså Ravnegården. Ramton har røtter tilbake i vikingtiden, men lå antagelig øde en lang periode gjennom middelalderen. Først fra 1687 og framover finnes det skrevne kilder som forteller om fast bosetting videre. Gården var da eiet av Kronen, altså staten. De som drev gården var leilendinger. I 1821 kom en lov om salg av offentlig jordegods. Dette gjorde det mulig for bonden på Ramton å bli selveier.

Eierne

I 1824 fikk Niels Olsen (1752-1850), som da bodde på og drev gården, kongelig skjøte på eiendommen.

I ubrutt linje har gården gått i arv fra ham til hans etterkommere på Ramton. Disse har vært: Hans Nielsen (1791- 1864), Karl Hansen (1834-1910), Hans Ramton (1865-1949), Karl Ramton (1897-1976), Hans Ramton (1923-2001) og dagens eier, Karl Ramton (1955).

• 

  Våningshuset på Ramton gård sett fra sjøsiden. Bildet er tatt ca. 1900. Fotograf ukjent.

• 

  Familien Ramton (1865-1949) foran hovehuset. Bildet er tatt ca. 1925. Fra venstre ?, Karl Ramton (1897-1976), Hans (1923-2001), Marie Ramton, Hans Ramton (1865-1949), Ella Ramton?. Fotograf ukjent.

• 

  Hans Ramton foran hovedhuset på Ramton med hunden Tullik på 1930-tallet. Han drev gården da det var omfattende isdrift. Fotograf ukjent.

Gårdsbygningene

Vi vet lite om bygningene på gården i tiden før 1800.

Hovedbygningen på gården brant i 1799, og en ny hovedbygning, en tømret bygning på én etasje, ble oppført. Dette bygget ble senere, som mange andre gårdsbygninger, påbygd med en 2. etasje og kledd med utvendig panel. Bygget ble ombygget til sveitserstil 1885-1890. Oppussing og nye vinduer endret fasaden på 1950-tallet. Nå er bygningen renovert. Vinduer som er tilnærmet like de opprinnelige er satt inn, og i stuene er de innvendige veggene nå de gamle tømmerveggene fra 1801.

Stabburet vet vi ikke når ble bygget, men det ble på 1930+-tallet solgt til Einar Gabrielsen som flyttet det og bygget det opp som bolighus i Sundbyveien 47 i "Gabrielsbyen"), Svabeg.

Nytt våningshus ble på 1984 oppført der stabburet tidligere lå. Hver generasjon på gården fikk da egen bolig.

Bryggerhuset ble oppført oppført rundt 1880.

Lagerskur. Ved brygga var det 1929-40 lagerskur for kull, koks og ved. Disse ble revet etter 1940, da salget av kull og koks ble avsluttet. Øvrige lagerskur, for ved, ble revet i så sent som 2010-2011, da gården sluttet med vedproduksjon.

Driftsbygning/garasjer ble ca. 2010-11 oppført der de tidligere garasje ble revet.

• 

  Bygningene på Ramton gård (Asker 245/1) oktober 2025. Fra venstre den gamle hovedbygningen (opprinnelig fra 1801), det nyere våningshuset fra 1980-tallet, bryggerhuset og litt av låven. (Foto Victor Iversen)

• 

  Låven på gården. Gamle deler av låven kan spores tilbake til siste del av 1700-tallet. Foruten driftsbygning er det i låven også et lite privat isdrift-museum. (Foto Victor Iversen)

• 

  Hovedbygningen sett fra sjøsiden. Bygget er opprinnelig fra 1801, men senere påbygd 2. etasje og ombygd. (Foto Victor Iversen)

Bygningene for campingdriften

Fram til 1970 ble det skipet ut is fra brygga. I perioden fra 1963 til 1995 var det en butikk/kiosk her. i 1995-1996 ble denne revet og restaurant med leiligheter (som vist på bilde) ble oppført. Brygga fyller ikke lenger den samme viktige funksjonen som tidligere, men populær med stupebrett for campinggjester og strandgjester.

Foto: Victor Iversen.

Servicebyggene på campingplassen var til å begynne med svært enkle, men nye fasiliteter har blitt oppført i takt med økt aktivitet og forventninger om bedre og mer variert tilbud til gjestene.

Det første servicebygget var en enkel utedo som campinggjestene kunne benytte seg av.

Fra 1963 var det butikk/kiosk på brygga. I 1967 ble det første toalettbygget med vannklosett bygget. Det nåværende servicebygget ble bygget i 1985.

I 1995-96 ble restauranten og leilighetene på brygga bygget, og i 2018-2019 ble utleiehyttene bygget.

Etter hvert er det anlagt aktivitetsanlegg som minigolf, golfbane og lekeanlegg i tilknytning til campingplassen.

Gårdens virksomhet gjennom tidene

Gårdsdrift

Skipsanløp med DS Duen og DS Viken fra 1878 ga Ramton og andre gårder langs Oslofjorden lett tilgang til Kristiania-markedet for sine produkter. Ramton hadde egen brygge der båtene hadde fast anløp. (Aftenposten 1889-10-31)

Som landbrukseiendom har gården vært liten og hatt begrenset betydning, men den hadde tidligere innmark nok til å kunne ha husdyr og dyrke noe korn og poteter. Poteter ble produsert på gården fram til 1970. Gårdriften fikk mindre betydning da isdriften startet på 1850-tallet.

De første årene fra 1931 ble arealene nærmest sjøen brukt som område for campingplassen. Etter hvert som også jordene oppover mot de nyeste isdammene ble tatt i bruk av campingplassen (1960-og 1970-tallet), ble det slutt på vanlig gårdsdrift.

Skogsdrift, kull og koks

Skogen, med uttak av tømmer og produksjon av ved, var i tidligere tider viktig for gården. I en periode fra slutten av 1920-tallet og fram til 1940 drev Ramton også med salg av koks og kull. Dette ble hentet med jakt fra Filipstad i Oslo og lagret i lagerskur ved brygga på Ramton. Herfra var det salg til privatpersoner og virksomheter i Røyken.

Vedproduksjonen ved gården opphørte rundt 2010. Skogsdriften er nå begrenset til enkelte år da tilvekst i skogen kan tas ut.

Isdriften

Kart som viser anleggene for isdriften på Ramton. De to nordligste dammene var de første. Dette området er nå område for butikk, servicebygg og camping. Den nederste av dammen fra 1890-åra er redusert til en liten dam nord-øst i området av den opprinnelige. Den midterste av dammene er intakt, nesten slik den ble anlagt. Den sydligste er helt tørrlagt. Fra de eldste dammen gikk det isrenne ned til den eldste brygga, rett nedenfor bygningene på gården. Fra de større dammen lenger syd gikk det isrenne fra isstabelen og mellom låven og våningshuset, ned til den nye brygga.

Foto: Victor Iversen/Norgeskart.no.

Fra 1850 til 1970 var det omfattende produksjon av naturis fra anlagte isdammer på gården.

Isdammer og lagring

Det ble i alt anlagt fem isdammer på Ramton. Allerede på slutten av 1850-tallet ble de to første isdammene anlagt. De lå i det området der servicebygget og butikken er i dag og videre mot gårdsbygningene, i bakkant av der brygga ligger i dag.

• 

  Det flate området der butikk og campingvogner står i dag, var området der de to første isdammene på Ramton ble anlagt i på 1850-tallet. (Foto Victor Iversen)

• 

  Bildet viser den bevarte delen av den nederste av de tre isdammene som ble bygget på gården på 1890-tallet. Resten av arealet fra denne dammen er nå areal for campingplassen.(Foto Victor Iversen)

• 

  Den midterste av de tr isdammene som ble anlagt på 1890-tallet er bevart. Den ligger syd for, og høyere enn øverste del av campingplassen. Fylkesvei 2686 passerer rett ved siden av dammen. Det er nå tilrettelagt turvei rundt dammen. (Foto Victor Iversen)

Isen ble skåret på ettervinteren og lagret i isstabler isolert med sagflis. Stablene lå øst for dammene. På sommeren ble isen tatt ut og solgt/eksportert. Fra stablene gikk det den gang en isrenne ned til brygga, som da lå der moloen for småbåtene er i dag.

Sist på 1880-tallet be den midterste av de tre sydligste dammene anlagt, og på 1890-tallet en dam nedenfor (nord) denne og en dam ovenfor(syd). Fylkesveien går i dag rett ved den som ble anlagt på 1880-tallet. Den ligger nå slik den opprinnelig ble bygget. Den sydligste dammen (fra 1990-tallet) er helt tørrlagt. Den nordligste av de tre dammene dammene er nesten helt gjenfylt og redusert til kun en liten dam. Vannspeilet er på samme nivå som da dammen var større. Det tørrlagte område fra denne dammen er nå en del av campingplassen.

Med nye dammer ble årlig produksjon totalt på rundt 7000 tonn is. Dette ga arbeid til rundt 20 mann når isen skulle skjæres og stables. Isen fra de nye dammene ble stablet for lagring mellom den nederste av de nye dammene og gårsbygningene. Det ble anlagt en isrenne som gikk nedover mellom hovedhuset og låven og ned til den nye brygga (dagens brygge) for lasting.

Salget av is

Isen ble eksportert til England og flere land på kontinentet.

I slutten av 1920-årene, da eksporten nedover til europeiske land opphørte, ble fiskehandlerne på den svenske vestkysten etter hvert det eneste viktige, gjenværende markedet. Eksporten av is fortsatte også gjennom krigen 1940-1945, men i 1970 var det definitivt slutt på salg av is fra Ramton etter mer enn 100 års drift.

Synlige spor etter isdriften

• 

  På 1890-årene ble det anlagt 3 nye isdammer på gården. Den sydligste ligger der veien fra camping-området går inn mot golfbanen. Bilde viser området der damme lå med inntegning av demningen. Rester av demningen kan sees på begge sider av vegen. Til venstre ligger overløpet fra dammen fremdeles synlig. (Foto Victor Iversen)

• 

  Ramton gård (Asker 245/1). Det var anlagt isstabel nedenfor isdammene fra 1890-tallet. Det var også anlagt isrenne fra isstabelen og ned imellom låven og de andre bygningene på gården. Videre helt ned til brygga der isen ble lastet ombord i båter. Låven sees til venstre på bildet og en nyere driftsbygning til høyere. (Foto Victor Iversen)

• 

  Nedenfor den bevarte isdammen finnes rester av en oppbygd vei for transport av is fra dammen fram til isstabelen. Isen ble dratt frem med hest og slede (slådd). (Foto Victor Iversen)

I tillegg til den ene dammen som er bevart intakt, er det i terrenget synlige spor etter hvor de øvrige dammene lå og deler av demningene for disse. Det er synlige traseer der hvor isrennene gikk, og veifar der hvor isen ble transportert.

Isdriftmuseum

På Ramton er det et eget lite isdrift-museum. Her finnes gamle bilder og de redskapene som ble brukt til isdriften. Ramton har også bevart detaljerte regnskaper for perioder av den tiden de hadde isdrift. Der vises inntekter og alle kostnader som snømåking, kjøring, arbeid med sagflis, stuving, stabling og utlasting.

Gjestene på campingplassen hadde også glede av isdriften. I perioden før campingvogner med kjøleskap ble vanlig, ble det om sommeren tatt ut is fra isstablene til bruk for campinggjestene.

• 

  Islasting på brygga på Ramton. Isen ble tatt ut av isstablene og vasket før den ble sendt ut på brygga og lastet om bord i lastejakta. Midt på bildet blir en isblokk skjøvet fram på ledere av plankebord som var lagt fram til kanten av brygga. Foto fra 1953-1954. Fotograf ukjent.

• 

  Motorjakta "Isbjørn" ved brygga på Ramton. Isbjørn var registrert i Göteborg og lastet 80 tonn. Gikk vesentlig med is fra Ramton, men også fra Bårsrud ned til Hönö, ei øy utenfor Göteborg. Brukt til kjøling av fisk. Foto fra 1956. Fotograf ukjent.

• 

  To personer sitter på bommen på isrenna, ca. 1924. Bommen ble brukt til å stoppe blokkene før de ble styrt ut til båten. Fra venstre: Karl Ramton (far til Hans Ramton) og hans svoger Christian Laheld. Fotograf ukjent.

• 

  Islageret på Ramton 1956. Isblokkene ble brutt ut med spett fra islageret - som var isolert med ca. 30 cm sagflis - og transportert på ledere fram til en plattform hvor blokkene ble spylt rene for sagflis med ferskvann og videre frem til bryggekanten. Stort sett var det fire menn som jobbet sammen når isen skulle tas ut. Fotograf ukjent.

• 

  Skonnert "Cathrine av Thurø" var en av skutene som ofte kom til Nærsnes og Ramton for å hente is. Fotograf ukjent.

Rederivirksomhet

DS Knut Skaaluren var et stykgods dampskip bygget i tre i 1900 hos Knut Skaaluren i Rosendal i Hardanger. Det var eid av Hans Ramton gjennom et eget A/S fra januar 1916 til mars 1917 bl.a. for transport av is. Solgt med god fortjeneste i «jobbetida» 1. verdenskrig. Forliste og kom i brann 1929.

Foto: Ukjent.

En kort periode under første verdenskrig var det også rederivirksomhet på Ramton. «Dampskibsselskapet Knut Skaaluren» ble stiftet i 1916. Det 414 registertonn store og 52 meter lange «Knut Skaaluren» ble innkjøpt for kr 300 000.

Skipet var bygget i tre hos båtbygger Knut Skaaluren i Rosendal i Hardanger og ble sjøsatt i mars 1900.

Da Ramton hadde skipet var fraktene høye på grunn av krigen, og selskapet tjente gode penger. I 1917 erklærte Tyskland full undervannskrig, og på Ramton tok man ikke lenger sjansen på å drive fraktrederi. «Knut Skaaluren» ble solgt i mai 1917 for kr 825 000. Salget viste seg i ettertid å være en riktig avgjørelse, da markedet for frakter falt fullstendig sammen etter fredsslutningen i 1918.

D/S Knut Skaaluren seilte fram til hun strandet og kom i brann utenfor Cuxhaven i Tyskland i 1929.

Campingplassen, en av de eldste i landet.

Fra 1900 og utover begynte kristianiafolk å søke ut av byen sommerstid. Hans Ramton ga fra slutten av 1920-årene sommergjester lov til å sette opp telt på eiendommen, og også til å overnatte i låven når det var dårlig vær. Dette var den første spiren til Ramton Camping.

Sønnen Karl, som overtok noen år senere, så potensialet i dette og opprettet i 1931 Ramton Camping, som den andre etablerte campingplassen i Norge. Etter hvert tok campingvogner over for teltene.

I dag (2025) har Ramton Camping plass til ca. 300 campingvogner og bobiler. De fleste vognene er fast parkert gjennom året. Plassen tilbyr også overnatting i campinghytter og leiligheter og muligheter for telting.

Stranda og badeplassen er åpen for alle, ikke bare campingplassens gjester. Den blir også brukt av tilreisende og de som bor i nærområdene.

• 

  Allerede fra slutten av 1920-årene fikk reisende lov å slå opp telt der. Fra 1931 startet Hans Ramton landets andre campingplass. Bildet viser campinglivet slik det fortonet seg på begynnelsen av 1930-tallet. Foto: Harstad forlag

• 

  Ramton Camping med utsikten over til Ramtonholmen 1930-tallet. (Foto Anders Wilse)

• 

  Fjordbåten "D/S Duen 2" passerer utenfor Ramton på 1930-tallet. Båten er på vei ut fra Svaberg brygge med kurs for Høvik brygge i Båtstø. Forgjengeren "D/S Duen" hadde hatt anløp på Ramton brygge fram til 1920. (Foto Anders Wilse)

De viktige bryggene

Carl Ramton (Karl Hansen 1834-1910) var en av initiativtagerne til å få etablert et rederi som kunne trafikkere småstedene i Røyken og dermed sikre en god og rask forbindelse til Kristiania både for persontrafikk og frakt av varer. (Kunngjøring i Norske Rigstidene 1879-06-17.)

For virksomhetene som har vært drevet på Ramton har bryggene vært viktige.

Den eldste brygga lå der moloen for småbåtene ligger i dag. Her var det dypt nok for større båter å legge til. Dette gjorde at de kunne laste is om bord i større skuter og dermed eksportere isen, ikke bare selge den i nærområdene. Dette var hovedbrygge fram til ca 1890.

Fjordbåtene D/S Duen og D/S Viken som fra 1877 trafikkerte Kristiania - Askerlandet - Sætre - Drøbak, hadde brygga på Ramton som anløpssted fram til 1920. I perioder var det anløp bare dersom noen skulle om bord eller i land. Noen år hadde også båtene D/S Asker og D/S Svan anløp på Ramton. Det var ikke bare persontransport på sjøen. Poteter fra Ramton ble fraktet med båtene inn til Kristiania for salg. Anløpsstedet ble i 1920 flyttet noen hundre meter lenger nordover til Svaberg brygge.

Etter utvidelsen med flere isdammer ble det også anlagt en ny og bedre brygge rundt 1890. Det er samme plassering som dagens brygge. På 1920-tallet varierte antall skipsanløp på Ramton mellom 23 og 63 pr år bare for lastingen av is.

Da Ramton drev med handel av kull og koks på 1930-tallet, var dypvannsbrygga nødvendig for å kunne ta imot båtene som fraktet kull og koks fra Oslo.

Kilder

• Jacobsen, Erik. Historien om Ramton: Vi sees til neste år!. Utg. Tangen maritime forl.. Nærsnes. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Martinsen, Terje. Røyken: Bygda og menneskene. Utg. Røyken kommune. Røyken. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Røyken Historielag, Årbøker og skrifter
• Karl Ramton
• Aftenposten arkiv
• Buskerud blad arkiv
• Kartverket - historiske kart