Gjellebekk marmorbrudd
Gjellebekk marmorbrudd ble drevet fra tidlig på 1700-tallet og fram til 1960. Steinbruddet ligger like ved Gjellebekk skanse ved Kongeveien mellom Kongsberg og Christiania, etablert i 1715 under store nordiske krig.
Produksjonen kom i stor skala etter at hoffsteinhogger Jacob Fortlin (1711–1761) i København fikk ifølge privilegiebrev av 3. august 1744, 13. desember 1745 og 4. desember 1747 enerett til «for seg og arvinger i 25 år at måtte bryte bygningsstein av marmor, sandstein» osv. i Akershus stiftsamt. Sannsynligvis ble dette privilegium gitt med henblikk på marmorutvinning i Lier. Fortlin kom opprinnelig kom fra Bayreuth i Bayern. Han drev også muting etter marmor ved Drengsrud i Asker.
Særlig var det stordrift i 20 årsperioden rundt 1740 til 1760, ledet av østerrikske steinhuggermester Joseph Keller (1700–1763) som for øvrig er gravlagt sammen med sin kone Christina og datter Barbara er gravlagt ved Tranby kirke og med en stor minneplate i kirkeveggen.
I perioder kunne det være opptil 1000 mann sysselsatt i bruddene. Steinen kunne være av ulik kvalitet, og mesteparten av produksjonen har gått som kalkstein til kalkbrenning og senere til sement. Produksjon ble allikevel også brukt til bygninger, liksten, støtter og ornamentering. Den ble ført over land enten til Bragernes eller til Leangen i Asker, og derfra som oftest skipet til København. Produksjonen ble betydelig og bruddet leverte marmor til flere kjente bygninger i København, som Frederikskirken, også kjent som Marmorkirken.
I 1802 kjøpte gjestgiver Ole Pedersen Gjellebekk kjøpte gården Tranby med «tilliggende herligheter», som blant disse var marmorbruddene på Gjellebekk.
Det kongelige mausoleum fra 1948 på Akershus slott og festning og trapper på Marienlyst i Drammen er oppført blant annet med marmor fra Gjellebekk.
Obelisken
25. juni 1749 besøkte kong Frederik V marmorbruddet, og det ble reist en obelisk til minne om hendelsen. Obelisken står i et kulturmiljø som også omfatter Gjellebekk skanse og kullmiler, men har i første rekke tilknytning til marmorbruddet.
Den er en av landets eldste offentlige minnesmerker, som ikke er knyttet til gravminner eller epitafium.
obelisken er åtte meter høyt, og er selvsagt bygd av lokal Gjellebekksmarmor. Obelisken har en kvadratisk kjegleform, som smalner mot toppen og er reist på en stor jordfast marmorblokk.
Den har kongesegl og krone på tre sider, mens den fjerde siden, mot sørvest, har følgende inskripsjon:
| STORMÆKTIGSTE KONGE OG HERRE KONG FREDRICH DEN FEMTE FÖRSTEGANG BESÖGTE SIT KONGERIGE NORGE OG TILLIGE D. 1749 BENAADEDE DETTE MARMORVERK MED SIN ALLERHÖYESTE NERVERELSE ER DENNE OBELISCUM TIL ÆVIG ADMINDELSE OPREIST FOR DERVET SKIONDT UFULDKOMMEN AT UNDERETTE EFTERKOMMERNE OM DEND MER END FADERLIGE FORSORG ALEERHÖYST HANS MAJEST HAR HAFT FOR VERKETS OPTAGELSE OG FRAMVEKST. | ||
Kilder og littertur
- «Gjellebekkmarmor» i Store norske leksikon
- Obelisken og marmorbruddene på Gjellebekk, Lieropplevelser.no.
- Frederik Vs obelisk, Lieropplevelser.no
- Vogt, Johan Herman Lie: Gjellebæk i Lier i Norsk marmor, 1897. Besøkt 9. august 2024
- Bergverksdrift og industri, Lier kommune
- Gjellebekk marmorbrudd på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no