Guribysaga

Guribysaga med turbinhuset i forkant

Guribysaga var en sag øverst i Lommedalen i Bærum, grunnlagt i 1856 og nedlagt i 1986.

Sagbruket ble etablert av brødrene Ivar og Christoffer Rytterager fra Ringerike. Fallrettighetene i Sandbrufossen og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på Søndre Guriby. I uminnelige tider hadde det stått en kvernkall i fossen. I tillegg måtte de betale for vannrettigheter hos Wedel Jarlsberg på Bærums Verk. Tidligere hadde det vært kvern i fossen, og det første sagbruket var en vassdreven oppgangssag. Ivar Rytterager sikret seg også Bjørum Sag med konsul I. Fuhr som kompanjong, og bygde materialhus på Kadettangen for trelast fra de to sagene. De to sagene ble i 1870-åra solgt til Drammens Damphøvleri. Ved industritellingen i 1875 hadde de to sagene felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var avhengige av tilstrekkelig vannføring, og var i drift 20 uker i året. I 1883 kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen Guribysaga, i 1901 overtok Tønsbergkompaniet.

Trelasthandler Gudbrand Olsen fra Eidskog overtok i 1903, og fikk i 1906 skjøte på bruket og 15 000 mål skog. Han hadde arbeidet seg opp med skogkjøp og framdrift av trelast i samarbeid med bondehandelen Brødrene Hansen jr. i Storgata, men startet nesten på bar bakke igjen etter Kristianiakrakket og konflikt med Brødrene Hansen. Tønsbergkompaniet hadde slitt med å få Guribysaga til å gå med overskudd, og Gudbrand Olsen fikk tilbud om å overta drifta dersom han i løpet av fire år klarte å skaffe til veie 105 000 kroner.(Olsen 1973: 4) I hans tid fikk oppgangssaga selskap av en dampsag. I 1920 installerte han strømgenerator og i 1926 anla han høvleri, drevet av en vannturbin. Bruket hadde etter det 25 ansatte og fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved.

I 1929 døde Gudbrand Olsen, og de fem sønnene overtok under navnet Brødrene Olsen − Guriby Sag & Høvleri. De rasjonaliserte driften og la skinner på området for å kunne frakte trelast på traller. Frem til sjølve saga ble elektrifisert på 1960-tallet, ble den drevet av en lokomobil som stod inne i saghuset. Arbeidsfolka på saga kom fra Solør, Odal og Eidskog, de fleste på høvleriet fra Lommedalen. Tømmeret ble fløtet i Lomma til 1967, da tømmerbiler overtok. Virksomheten var den siste av sagene ved Lomma som var i drift, da den ble nedlagt 1986.

Litteratur

• Guribysaga på Bærumhistorie.no, besøkt 27. juni 2025.
• Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek
• Engen, Jorunn Ingrid. (1985) Eidskog bygdebok. Utg. Eidskog kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Kulturminner i Bærum (2023). Guribysaga. Bærum kommune.
• Olsen, Elin (1973). «Sagaen om en sag i Lommedalen», Asker og Bærums budstikke 1973.07.23. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 4-5