Ivar Lykke (1872–1949)
Ivar Lykke (født 9. januar 1872 i Trondheim, død 6. desember 1949 samme sted) var forretningsmann og Høyre-politiker, leder i Høyre 1923–1928, statsminister og utenriksminister 1926–1928.
Familie
Ivar Lykke var sønn av kjøpmann Peder Tangen Lykke (1843–1923) og Augusta Johanne Wanvig (1852–1914). Han ble gift i 1895 med Petra Anker Bachke (1873–1968). Lykke var svoger til lege, entomolog og industrimann Bjarne Lysholm (1861–1939) og Victoria Bachke (1897–1963), grunnlegger av Ringve Musikkmuseum.
Liv og virke
Ivar Lykke vokste opp i Trondheim. Han tok middelskoleeksamen i 1888 og deretter handelsutdannelse, før han i 1892 gikk inn i farens firma I. K. Lykke. Han ble kompanjong i firmaet i 1902 og eneeier fra 1908 (firmaet ble i 1918 omdannet til familieaksjeselskap med Lykke som styreformann).
Lykke kom inn i lokalpolitikken i Trondheim som medlem av bystyret i 1905. Han satt i bystyret til 1936 og var medlem av formannskapet 1906–1916, hvorav to år som viseordfører. I 1916 ble han innvalgt på Stortinget. Da Halvorsen dannet sin første regjering i 1920 ble Lykke parlamentarisk leder, leder i Høyre og stortingspresident.
Halvorsen døde kun to måneder etter at han hadde dannet sin annen regjering i 1923, men Lykke overtok ikke som statsminister, han foreslo isteden Abraham Berge og fortsatte selv som stortingspresident og parlamentarisk leder.
Lykke overtok som statsminister 24. mars 1926, etter at Mowinckels første regjering søkte avskjed 1. mars 1926. Lykkes regjering besto av Høyre og Frisinnede Venstre. I tillegg til å være statsminister fylte han også rollen som utenriksminister.
Regjeringen satt til 20. januar 1928, etter at stortingsvalget 1927 ikke hadde gitt tilstrekkelig støtte i Stortinget. Lykke overlot ledelsen i både stortingsgruppen og partiet til C. J. Hambro, men stilte likevel til valg ved de kommende stortingsvalgene, og satt formelt på Stortinget helt til 1946.
På 1930-tallet hadde Lykke en rekke verv. Han var medlem av den norske delegasjon til tollfredskonferansen i Genève i 1930 og av handelsdelegasjonene til Frankrike og Storbritannia på begynnelsen av tiåret. Han var desuten formann for den norske gruppe av Den interparlamentariske union (IPU), medlem av IPUs råd og eksekutivkomité fra 1938 og president for IPUs kongress i Oslo 1939. Lykke var også representantskapets ordfører i Den Norske Amerikalinje og styremedlem i A/S Vinmonopolet.
I 1940 tiltrådte Lykke presidentskapet på Stortinget som representant for Høyre under forhandlingene med okkupasjonsmakten. På grunn av sykdom trakk han seg imidlertid etter nokså kort tid ut av politisk virksomhet.
Ettermæle
I en nekrolog over Ivar Lykke i Adresseavisen 5. desember 1949 (usignert, redaksjonell) ble han beskrevet slik (utdrag):
| Det er intet helt alminnelig livsløp som er sluttet med Ivar Lykkes død. Det var neppe sunget over hans vugge at han skulle nå de høyeste stillinger vårt samfund kan by sin mann, Stortingets presidentstilling, og senere landets stats- og utenriksministerembeder. Det lå heller ikke på noen som helst måte innenfor grensen av hans personlige ærgjerrighet. ... En kan trygt si at det var adskillig av tilfeldighetenes spill som førte ham fram til disse toppstillingene. ... Han var i den gitte stund den selvskrevne. Og som sådan ble han også mottatt av sine politiske motstandere innenfor Stortinget. Utenfor, ja der var meningene meget sterkt delte! ... For det var en ytterst utakknemlig jobb Ivar Lykke gikk inn til som statsminister. | ||
Ivar Lykke er gravlagt i familiegrav på Domkirkegården (Vår Frue kirkes nye kirkegård) i Trondheim.
Kilder
- Thyness, Paul: Ivar Lykke i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 28. desember 2025 fra https://nbl.snl.no/Ivar_Lykke
- Kjølås, Harald: Ivar Lykke - politikar i Store norske leksikon på snl.no. Henta 28. desember 2025 frå https://snl.no/Ivar_Lykke_-_politikar
- Ivar Lykke død. Adresseavisen 1949.12.05. Digital versjon på Nettbiblioteket.