Jacob Lauritsen Rasch

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jacob Lauritsen Rasch (død våren 1654) var lagmann i Stavanger fra 1647 til 1654.

Embetskarriere

Tilsettingsbrevet som lagmann ble forkynt på Stavanger lagting 16. juni 1647.[1]

Rasch var senest fra 1635 «thiener og Haandschriffuer» hos Jens Bjelke som da var lensherre på Bergenhus. I årene 1639–1644 var han fogd i Sunnfjord. Han kom opp i tvister med bøndene.[2] I 1644 flyttet han til Christiania som riksskriver. Han er nevnt som «Rigens skriver» da Hannibal Sehested fikk befaling å gi ham tiendeinntekter ettersom hans «Besolding for sin Bestilling er ganske ringe». Kongebrevet er dat. 18. juli 1646.[3]

Kommissær

I 1653 fikk Rasch og lagmann Nils Hansen Hammer i Christiania befaling om å dømme i en arvesak mellom Erik Ottesen Ornings arvinger og Jens Ibsen i Bergen.[4]

Lensoverlevering

I 1648 fikk Ove Bjelke og Rasch befaling om å overlevere Stavanger len til den nye lensherren Malte Sehested.[5]

I 1653 fikk de samme mennene befaling om å overlevere Stavanger len til den neste lensherren, Henrich Below og samtidig besiktige kongsgården.[6]

Familie

Jacob var sønn av en Lars (Rasch).[7] Jacob døde i 1654, mellom 17. april og 31. mai.[8] Hans bror Laurits Lauritsen Rasch ble gift med Karen Trane, en søsterdatter av generaladmiral Cort Adeler: se Thrane. Han var gift med Anne Mogensdatter, f.ca. 1618, datter til Mogens Pedersen Winke, prest i Onsøy, og Karen Mikkelsdatter. Anne Mogensdatter ble i 1667 innstevnt på bytinget i Stavanger for ubetalt odelsskatt i to år.[9] Laurits Jacobsen Rasch fremla på bytinget den 17. januar 1667 en supplikk fra moren om å bli forskånt for skatter slik som var gjeldende for andre enker i byen. Stattholderen imøtekom anmodningen.[10] Den 21. februar 1667 tinglyste Anne Mogensdatter selvskifte mellom henne og hennes myndige barn for arven etter Jacob Rasch.[11] Det er skifte etter Anne Mogensdatter 27. juni 1693.

Barn:

a. Laurits Jacobsen Rasch, død 1683. Han var by- og rådstueskriver i Trondheim og ble bestallet den 2. juni 1669.[12] Det heter i bestallingsbrevet at hans far var en forstandig mann og lagmann i Stavanger. Laurits Jacobsen Rasch var gift med Lisbeth Johansdatter.
b. Jens Jacobsen Rasch, f. 1640, g. 1671 m. Ingeborg Jensdatter Kierulf. Jens Rasch var borgermester i Kristiansand.
c. Sophie Jacobsdatter, f. 1647, d. 1728; g. 1669 m. sorenskriver på Jæren, Michel Gundersen. Deres sønn Jacob Rasch (1669–1737) var en kjent filolog. Han var lektor og senere rektor ved katedralskolen i Christiania. Jacob Rasch var g.1. 1712 m. Anna Dorothea Weyer, datter av borgermester i Skien Hercules Weyer og Annichen Clausdatter som var datter av lagmann Claus Andersen i Skien.
d. Mogens Jacobsen Rasch, f. 1648, d. 1715; g.m. Elisabeth Danielsdatter Kirsebom, datter av sokneprest i Lund i Rogaland, Daniel Jochumsen Kirsebom (1625–1700). Mogens Rasch var sokneprest i Lund etter svigerfaren.
e. ? Elisabeth Jacobsdatter, g.m. Peder Pedersen Gjøvad, fogd over Jæren og Dalane 1665–1668[13] som giftet seg 2. gang med Lisbeth Nilsdatter, datter av neste lagmann Nils Ebbesen.

Bosted

Jacob Rasch eide bygård på Skagen i Stavanger. Enken bodde der i 1657. Bygården bestod av bolig og naust. Til eiendommen hørte også et annet naust på Holmen. Gården var taksert til 800 spd. Det var bare borgermester Søren Pedersen Godtzen og enken etter tidligere fogd Kristen Trane som hadde eiendommer som var så høyt taksert.[14] Anne Mogensdatter eide fortsatt denne bygården i 1661.[15]

Jacob Rasch kjøpte gården GardSør-Talgje 24. mars 1648. Den var tidligere eid av adelsfamilier.[16] I brev fra 1665 og 1666 ba enken Anne Mogensdatter om å slippe å sende sine to gårdsdrenger på Talgje i krigstjeneste fordi dette «vil forårsake gårdens ødeleggelse og hennes største ruin». Det ble svart at det ville bli tatt hensyn til hennes omstendigheter.[17] Anne Mogensdatter bodde som enke på Gard.[18]

Lagtingsprotokoller

Lagmann Rasch førte protokoll hele sin embetstid.[19]

Referanser

  1. Statsarkivet i Stavanger, Lagmannen i Stavanger, Lagtingsprotokoll 2 1647–1654.
  2. Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 759.
  3. Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 434.
  4. Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 578.
  5. Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 609f.
  6. Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 628.
  7. Det er uklart om det er slektskap med ryfylkefogden Laurits Pedersen Rasch. Han var fogd i Ryfylke fra 1641 og senere toller i Ryfylke, se Hans Eyvind Næss: «Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700», i Ætt og Heim 1981, s. 122.
  8. I månedene mars-mai 1677 verserte en sak på bytinget om «ærerørige» ord en Rasmus Svendsen skulle ha uttalt om forlengst avdøde Jacob Rasch. Saken ble frafalt som «mummelsnak» fordi Rasmus Svensen mente han hadde ment «en Rasch i Danmark». Se Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 62f.
  9. Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 358.
  10. Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 362.
  11. Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 364.
  12. Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:143.
  13. **Næss 1981:136. (full referanse kommer).
  14. Samlinger til Stavangers historie, bd. IV, s. 259.
  15. Samlinger til Stavangers historie, bd. IV, s. 271.
  16. Hallvard Bjørkvik: Finnøy. Gard og ætt, bd. III, Stavanger 1997, s. 255.
  17. Stattholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1662-1669, 2. bd. (1664-1665), s. 377, 3. bd. (1666-1667), s. 331.
  18. Hallvard Bjørkvik: Finnøy. Gard og ætt, bd. III, Stavanger 1997, s. 273.
  19. Statsarkivet i Stavanger, Lagmannen i Stavanger, Lagtingsprotokoll nr. 2 1647–1654.


Fiat-justitia medium.jpg Jacob Lauritsen Rasch er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.