Jordal Teglverk
Jordal Teglverk, også skrevet Jordal Teglværk og kalt Casperløkken / Kasperløkka teglverk ble etablert i Jordalen i Kristiania i 1848 av Peder Olsen.
Etablering 1847-1848
Tidligere vognmann Peder Olsen var bosatt på Galgeberg i 1840 og solgte unna vogner, husdyr og hester og kjøpte det 37 dekar store området i Jordalen høsten 1845. Gjennom området renner både Hovinbekken og Helsfyrbekken og disse renner sammen ved Galgeberg, omtrent ved Jordalgata 4 og har gjennom historien satt av store leireforekomster. Også vannforekomstene var viktige for teglproduksjon.
Bygninger ble reist og utstyr kjøpt inn, det antas at teglverket var i drift fra sommeren 1847, uansett er produktene annonsert for salg i 1848.
Peder Olsen fikk bygget om det gamle løkkehuset som lå på det som i dag er Galgeberg 2. Her fikk han reist en fire etasjers arbeiderbolig ved toppen av Galgeberg for teglverket og dette var noen av de første leiegårdene i Kristiania og dannelsen av industriarbeiderbydeler i hovedstaden.
Peder Olsen døde imidlertid brått av sykdom 7. oktober 1848, bare 47 år gammel. I boet fulgte 10 hester med utstyr og kjerrer, diverse redskaper for teglproduksjon, og med verket følger tre brenneriovner, tørkehus, vannpumper, leiremøller, smedhus, arbeiderboligen og låve.
Konow I 1849-1874
Etter kort tid ble verket med tilhørende bygninger kjøpt av juristen og bergenseren Hans Konow (1815–1896) som flyttet til hovedstaden i 1845 og kjøpte også Oslo ladegård og Langøyene. Han ble boende på ladegården resten av livet, og ble regnet som en av områdets rikeste menn. Det er antatt at han overtok Jordal Teglverk fra 1849.
Konows tid innledes med medgangstider, det har bestyrerbolig i St. Halvards gate 50 og arbeiderbolig ble oppført i nr. 52. Dette var i tre etasjer og huset både enslige arbeidere og familier, og oppført i pusset teglstein. Bygningen ble senere bygget om til bestyrerbolig, revet i 1938.
Imidlertid annonserte Konow verket til salgs flere ganger, allerede i 1854, og i 1865 uten at dette ble realisert. Likevel går teglverket godt, og er et av de mest lønnsomme i Kristiania i 1856, og har gode år utover på 1860-tallet. Men i 1865 får virksomheten økonomiske problemer, men Konow får ikke solgt det, og prøver forjeves igjen i 1869. Eiendommen er da på 37 dekar, hvor 19 av dem er dyrket mark, mens de resterende 18 dekar er teglbaner, leireforkomster og bebyggelse. På verkets eiendom bodde det på dette tidspunktet 69 personer.
Først i 1874 ble det solgt til bakermester J.A. Nielsen. Verket hadde da fått en moderne ringovn som gjorde det mer effektivt.
Nielsen 1874-1884
I 1874 kjøpte bakermester J. A. Nielsen verket av Konow. Dette skulle bi en urolig tid, med streiker blant annet i 1878 og i 1880. Særlig sistnevnte, kalt Schibbyeslaget, var en stor streik som omfattet alle de 14 verkene i Kristiania og Aker, og med mellom 800 og 900 arbeidere var i streik. Denne ble til slutt slått ned med militærmakt.
Samme år var det også et større jordras på Jordal, hvor de bratte leireveggene var blitt undergravet av en uvanlig stor vannføring i Hovinbekken etter at denne året før hadde blitt lagt i kuvert. Ingen ble imidlertid skadet i raset og produksjonen kunne gå videre som normalt.
Etter ti år ble det imidlertid tvangsauksjon over verket. Nielsen hadde kjøpt dette av Konow ved hjelp at et lån fra Konow, og som Nielsen hadde misligholdt. Resultatet var at Konow måtte ta verket tilbake.
Konow II 1884-1916
I mai 1895 var det igjen streik ved verket, 15 år etter forrige større konflikt. Denne gangen fikk arbeiderne gjennomslag og et lønnsopprykk. Betalingen var pr. produserte stein.
Etter Hans Konows død i 1896 ble verket overtatt av hans sønner Halfdan Wollert, Ragnvald og Einar, hvor sistnevte synes å være den som ivaretok eierskapet utad. Kristianiakrakket sommeren 1899 medførte bråstopp i byggevirksomheten i byen, og rammet også Jordal Teglverk med det unngikk konkurs i motsetning til flere andre teglverk. Først i 1905-1910 stabiliseres økonomien igjen.
På sitt beste sysselsatte teglverket rundt 80 personer og var områdets virktigste arbeidsplass.
Senere ble Axel Ramberg (1870–1938) bestyrer ved Jordal Teglverk. Axel og Valborg Ramberg kom fra Glemmen ved Fredrikstad med sterke familietradisjoner innen teglsteinsproduksjon. Han hadde vært bestyrer på Nygård Teglverk og bodde på Kampen. Da han ble bestyrer på Jordal Teglverk flyttet de til den store bestyrerboligen i St. Hallvardsgate 52. Da virksomheten på Jordal ble lagt ned vendte han tilbake til Nygård.
Ved inngangen til 1900-tallet hadde leireuttaket endret terrenget rundt Hovinbekken.
Brann sommeren 1913
Sommeren 1913 sysselsetter verket 60 personer, kvinner, menn og barn. Ovnsbygningen brant ned denne forsommeren og brannen skal ha vært påsatt. Det har vært to brannløp bare dager tidligere. Brannen kom etter at verket har hatt økonomiske problemer og et stort moderniseringsbehov, og det måtte innstille driften året etter. Brannen gjorde skader for 19 000 kroner (rundt 1,5 millioner i 2024).
En person, en kjørekar på 19 år, dømmes til to års fengsel for brannstiftelse. Motivet skal være hevn for at han følte seg urettferdig behandlet av bestyreren.
Kommunen overtar 1917
Kommunen har planer om en idrettsplass på tomta etter teglverket, og det foreslås i 1913 at området skal eksproprieres. I mellomtiden skal verket drives videre på midlertidig basis. Det er imidlertid ikke økonomi til å moderisere anlegget. Det avtales derfor med Einar Konow at anlegget skal drives i fire år og at det skal tas ut mer leire.
I januar 1917 ble det kunngjort at kommunen skulle kjøpe teglverket og den store eiendommen for kr 350 000 (rundt 14,5 millioner i 2024) i den hensikt å opparbeidet området til idrettsplass. Arbeidet med å ta ut de resterende leirmassene blir opprettholdt, selv om det forsinker anlegget av idrettsbanen. Det ble da lagt opp til at kommunen skulle drifte teglverket i seks år til, men allerede etter to år var utgravingen stor nok til å anlegge en bane med internasjonale mål.
I april 1919 ble teglverket lagt ned ut og utgravingen opphørte. Det fulgte da både politisk strid mellom Østkanten og Vestkanten om hvilke anlegg som skulle prioriteres, og den økonomiske tilbakeslaget i 1920-årene gjorde framdriften vanskelig.
Idrettsanlegg
Teglverkets tomter ble i 1930-årene utbygget som nødsarbeid til Jordal idrettsplass som koksbane og den resterende bygningsmassen sanert og området parkmessig opparbeidet.
I 1951 ble Jordal Amfi anlagt inn i den store grøften og amfiet som var skapt etter utgravingen av leire til teglverket.
Kilder
- Ivar A. Johnsen (2020) Kampen om Jordal - fra teglverk til arbeideridrett, fra vekst til fall, s. 12-22 – IAJ Consulting, Oslo. ISBN 978-82-692194-0-1.
- Jordal teglverk fra Teglverk.no
- Jordal Teglverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no