Lossiusgården
Lossiusgården, matrikkel nr. 322, er en patrisergård fra 1780 som har adresse Skippergata 15–17 på Innlandet i Kristiansund. Bygningen ble fredet allerede i 1924, og den er en av de få kjøpmannsgårdene som overlevde den tyske bombingen i 1940. Bygningen har en kjerne fra 1600-tallet og regnes som en av byens viktigste kulturminner.
Eiendommen
Lossiusgården ligger helt nede ved fjorden og ligger nordvendt mot havnebassenget med egen brygge («klopp») og båtopptrekk («lunner»). Området mellom brygga og hovedfasaden er en stor gressplen. På sørsiden av bygningen er en mer privat og skjermet hage med beplantning og et lite lysthus. Tomta er på 6 335 kvadratmeter.
Tidligere gikk Skippergata tvers gjennom denne hagen rett sør for hovedbygningen og to mindre blomsterhager, slik at beboerne måtte krysse den for å komme inn i den mer private hagen mot sør med høye trær og fire brønner. Det var stakittgjerder og port på begge sider av dette partiet.
Veien ble en gang etter 1920 lagt om og lagt lenger sør og følger nå foten av fjellskrenten sør for hagen. Den tidligere veitraséen er opparbeidet til hage.
Til gården hørte engløkker som lå langt utover på Innlandet, med høylåver og fjøs for gårdens mange krøtter.
Bygningen
Opprinnelig hadde eiendommen en rekke bygninger, som båtnaust, sjøbrygge (pakkhus), stabbur stall og borgerstue, men i dag er det bare hovedbygningen og en gammel utedo som fortsatt står.
Hovedbygningen er stor og staselig på rundt 40 meter lang, og 10 meter bred i 2 1/2 etasje og 932 kvadratmeter bruksareal, oppført som trønderlån i laftet tømmer med stående utvendig panel. Det er to høye, spissgavlede takarker på hver langside over inngangspartiene og valmet tak med glasert pannestein (buet takstein).
Bygningen har to gjennomgående inngangspartier med inngang fra begge sider, de to ytterdørene på sjøsiden er utført i en stilblanding av rokokko og barokk og omgitt av kannelerte (riflede) pilastre.
Festsalen i første etasje i den private fløyen kan dekkes til 60 gjester. Det er søyler i salens fire hjørner og hovedøren inn til denne har supraport.
Typisk for datidens handelsvirksomhet ble bygningen oppført som et kombinert bolig- og handelstun. Den ble oppført av Kristiansunds daværende rikeste mann, hoffagent og kjøpmann Peder Kaasbøl som bryllupsgave i 1773 til sin datter Christina Brun Kaasbøl som bolig for henne og hennes mer enn 20 år eldre mann, krigskommisær og major ved 2. Trondhjemske infanteriregiment Johan Christopher Wessel Tordenskiold (1727–1793), som var adlet av kong Frederik V.
Eiendommen fikk derfor navnet Tordenskioldgården, men fikk fra 1833 navn etter familien Lossius, som drev klippfiskhandel i firmaet Lorentz A. Lossius fra eiendommen fra 1833 til 2019. Firmaets kontorer lå i bygningens vestre fløy sammen med «Kramboden», hvor også adkomsten til eiendommen var.
Bygningen har i dag sju soverom og ble i 2020 solgt og er i privat eie og derfor ikke åpen for besøk utenfor arrangment.
Fredning
Bygningen ble fredet 27. februar 1924 i henhold til Lov om bygningsfredning av 3. desember 1920', § 1.
Interiør og bygningsdetaljer
- En av inngangsdørene mot sjøen, de små knekkede ornamentene i de øvre hjørnene er typisk for kristiansundsarkitekturen.Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum (1919).
- Hoveddøren inn til ferstsalen, med supraport.Foto: Ole Olsen Ranheimsæter/Norsk Folkemuseum (1908).
- Festsalen, sett mot det sørvestre hjørnet. Vinduene vender ut mot hagen i sør.Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum (1919).
- Ovn i festsalen i første etasje, ved det sørvestre hjørnet, på veggen mot entréen ut mot hagen. Det er søyler i salens fire hjørner, den ene til venstre i bildet.Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum (1919).
- Festsalen, sett mot det sørøstre hjørnet. Vinduet vender ut mot hagen i sør.Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum (1919).
- Ovn i stuen i første etasje, i tilknytning til festsalen på hjørnet mot de to andre stuene.Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum (1919).
Kilder og litteratur
- Lund, Wilhelm, Ole Olsen Ranheimsæter: Kristiansund for hundre år siden : fotodokumentasjon av Kristiansund rundt 1910 (og tida før), ss. 23–31. Utg. Nordmøre museum. 2019. 264 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lossiusgården, matrikkel nr. 322, Skippergaten 15-17, Digitalt museum
- Valebrokk, Eva. Vakre gårder, ss. 81–87 . Utg. Teknologisk forl.. Oslo. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lossius-gården trolig reddet, Sunnmørsposten, 13. mars 2008, oppdatert 19. september 2012.
- HIstorisk bygning skal selges, Tidens Krav, 5. juli 2019
- Lossiusgården på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no