Natalia Munch (1812–1900)

Natalia Charlotte Munch.

Foto: Hentet fra Edvard Munch og hans samtid (1933)

Natalia Charlotte Munch (født Natalia Charlotte Linaae 5. februar 1812 i Larvik, død 18. januar 1900 i Skoger) var komponist og pianist. Hun var den første norske kvinne som fikk trykt en komposisjon i Norge.

Familie

Foreldrene var proviantforvalter ved Fritzøe jernverk Hans Henrik Linaae (1783–1842) og hustru Karen Frederikke «Kaja» Baggesen (1789–1856).

Linaae kjøpte i 1817 et område på vel 15.000 kvadratalen langs østsiden av Lilleelva mot Bøkkerfjellet for 1.200 spesidaler av den danske kong Frederik VII. Ved elva lot Linaae oppføre en representativ bolig for seg og sin familie. Den stod litt vestenfor den senere Villa Farris. I hageanlegget var det også en svovelkilde, som etterhvert ble kalt for Linaae-brønnen. Enken åpnet en badeanstalt ved brønnen.

Natalia Linaae forlovet seg i 1833 og giftet seg i Vor Frelsers Kirke i Christiania 20. april 1835 med historiker og maleren Edvard Munchs farbror Peter Andreas Munch (1810–1863). Han brakte sin unge hustru med til København, hvorfra hun kort tid etter hans avreise til Sverige umiddelbart vendte tilbake til Norge. Dette oppholdet i København utgjorde, som Munch selv har sagt, én av de behageligste periodene i hans liv.

I 1855 bodde de i Bymarken i Aker.

I 1859 flyttet P.A. Munch – sammen med hustru og fire barn – til Roma, der han fant og skrev av dokumenter i det pavelige arkivet i Vatikanet. Det ble mange pakker med avskrifter som Munch sendte til Riksarkivet og som senere ble trykt i Diplomatarium Norvegicum fra bind 6 og utover. Han fant også mange dokumenter som han kunne bruke til å videreføre Det norske Folks Historie. Våren 1861 reiste Munch hjem til Norge, mens familien ble igjen i Roma. Påskeaften 1863 dro Munch for å hente familien sin. Han døde av et hjerneslag 25. mai.

Ifølge folketellingen 1865 bodde Natalia Munch i Hegdehaugen på Frogner. Bostednummer var 0150.

I folketellingene 1875 og 1891 kan en lese at hun bodde på Nøsted i Skoger hos datteren Julie og hennes ektemann.

Musikalsk karriere

Linaae lærte å spille klaver meget tidlig. Hun komponerte allerede i tolvårsalderen en vals.

Ektemannen oppmuntret og støttet henne da hun komponerte, men da det kom til stykket, var det likevel hans karriere som gikk foran. Datteren Laura Larsen-Laur beskrev det slik i boka P.A. Munchs Levnet og Breve i Familiekredsen (1901): «Disse to begavede Mennesker burde næsten ikke have fundet hinanden; hver for sig en Kunstnernatur, burde hver for sig uddannet sig i sit Kald; nu maatte den ene vige for den anden, og dette blev da naturligvis Hustruen, da jo Munchs Begavelse var den dominerende. Vistnok var hun sig ikke Resignationen bevidst; de levede det lykkeligste, mest harmoniske Familieliv, og Munchs Stolthed og Glæde var hans Hustrus Musik; han var altid en Leder og Støtte for hendes Kompositioner. Der var dog ofte en Melankoli over hendes Spil, en ubevidst Længsel efter at løfte Vingerne høiere; i timevis kunde hun sidde ved Pianoet, og det ene deiligere Tonemaleri efter det andet rulledes op. Tilhørerne kunde sidde aandløse og høre paa de bedaarende Toner.»

Natalia Munch skrev blant annet melodier til Johan Sebastian Welhavens dikt. Welhaven, en gammel hybelkamerat av hennes ektemann, sa at han ble inspirert av Natalias spill.

Omtaler

Bjørnstjerne Bjørnson skrev følgende om Natalia Munch i et brev fra Roma i 1861: «Jeg har ikke hørt et Menneske, Mand eller Kvinde, spille saa henrivende følelsesfuldt som Prof. Munchs Kone.»

Kilder og litteratur

• Natalie Munch i Historisk befolkningsregister.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid. Utg. Gyldendal. Oslo. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Brev fra Peter Andreas Munch til Natalia Linaae av 16. oktober 1834 i Wikikilden