Oterøy (Kragerø)

Kysten av Kragerø kommune med Oterøy mellom Skåtøy, Gumøy og Jomfruland. Dagens fergeruter markert med rødbrun strek.

Kart: Hallvard Straume

Oterøy er en øy som ligger mellom Skåtøy i sørøst og Gumøy i vest og Jomfruland i øst i Kragerø kommune, drøyt fire km øst for Kragerø. Den har et areal på 1,2 km² og er den sjette største i Kragerøskjærgården.

Navnet kommer av dyrenavnet «oter».

Høyeste punkt er Svineryggen på 50 moh. og som har et utsiktspunkt og som er en del av en tursti rundt øya.

Kommunetilknytning

Da kommunene ble opprettet i 1838 som følge av formannskapslovene av 1837, ble øya en del av Sannidal kommune.

Oterøy ble en del av Skåtøy kommune da denne ble skilt ut i 1882 og en del av Kragerø kommune da disse tre ble slått sammen i 1960.

Historie

Oterøy skole 9. juni 1956, klasseforstander Kjellfrid Bakken (senere Nyhus) bak til høyre. Oterøykilen og Buholmen bak til venstre.

Foto: Brødrene Jørgensen/Berg Museum (1956).

Øya med tilhørende øyer, holmer og odder hadde fastboende fram til 1960-årene og øya hadde også skole, med skolehus fra 1894 på sørsiden av Klova/Oterøykilen mot Buholmen. Skolebygningen hadde et klasseværelse og et rom til lærerens disposisjon. Den første tiden var det så mange barn at skolen var to-delt.

Oterøy gård ligger nordøst på øya og denne hadde sju husmannsplasser under seg, både på øya, men også plassene Bråtøy og Burøy på Skåtøy, og ellers på de nærliggende holmer og øyer.

Fram til midten av 1600-tallet var dette krongods, men ble i 1665 overtatt av Gabriel Marselis sammmen med en rekke andre eiendommer og gårder, både i denne området og ellers i landet, som følge av kongens gjeld til ham.

I slutten av 1600-tallet overtok kanselliråd og amtmann Niels Sørensen Adeler gården, og ved en skyldsforretning i 1723 tilhørte øya Laurvigen Grevskab. Gården ble omtalt som tungdrevet, med sandjord og skog med lav bonitet. Gården ble drevet av bruksmenn, og etter 1686 var det to bruksmenn i virke der. Trolig var delingen ved en østre delen og en vestre del. Jobben som bruksmenn gikk i arv fra far til sønn.

I 1798 ble den østre delen solgt til kjøpmann Johan Rendtler i Kragerø som samme året solgte denne delen videre til Ole Jørgensen (1752–) og i 1803 ble den vestlige delen solgt til Else Dahl fra Kragerø.

Oterøy gård

I 1836 ble Oterøy gård (gnr. 26, bnr 1, 7, 9, 11) samlet og ble bondegods, da Ole Sørensen kjøpte først den østre, og deretter også den vestre delen. Ole Sørensen og kona Inger var barnløse og gården ble i 1867 overtatt av nevøen Johan Christian Sørensen (1837–1898), født på Langøy, og gift med Cathrine Sørensen (1841–1929), født på Jomfruland. De fikk ni barn. Sørensen satt to perioder i herredsstyret. I 1879 mutet han sammen med Tellef Dahll etter mineraler på sørsiden av øya.

Etter at Sørensen døde, solgte enka gården i 1900 til John Stavnes (1865–1936), en hjemflyttet norskamerikaner, født i Fossing. Både han og hans sønn Andrew (f. 1903) satt i ulike perioder i Skåtøy herredsstyre. Andrew overtok gården i 1930 og var siste bruker.

Personer fra Oterøy

• Johan Olaus Sørensen (1867–1949), sønn av nevnte Johan og Cathrine Sørensen, jurist og politiembetsmann, tok navnet Søhr i 1914, avsluttet karrieren som politimester i Aker i åra 1925–1937.

Kilder og litteratur

• Sannidal og Skåtøy : Skåtøyboka, bind II, ss. 490–505. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Fantehullet på Oterøy – lokaliteten for Tellef Dahlls angivelige nye grunnstoff norvegium
• Faktaark, gården, Statens kartverk
• Faktaark, øya, Statens kartverk
• Oterøy på Norgeskart.no
• Turside for Oterøy