Prinsens gate (Trondheim)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Gata sett nordover, Trøndelag Teater til venstre og Misjonshotellet (som Grand Hotell) skimtes bak den høyre bygningen til høyre.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1920-1930).
Prinsens gate er en gate i Midtbyen i Trondheim som går fra Elgeseter bru til Olav Tryggvasons gate, og derfra videre som blindgate til Kanalen. Gata regnes som den østlige avgrensningen av strøket Kalvskinnet. Gata var tidligere en del av E6 til den ble lagt utenfor Trondheim.
Gata fikk navn ved kongelig approbasjon av den byplanen Johan Caspar de Cicignon utarbeidet sammen med Anthony Coucheron etter bybrannen i 1681 som Prinzens Strasse og gikk da til Arkitekt Christies gate. I 1885 ble den forlenget til Elgeseter bru og er den viktigste innfartsåren til byen sentrum fra sør.
Den andre delen, det vil si fra Erling Skakkes gate ble tidligere på folkemunne omtale som Skankegaten, etter rektor ved Trondheim katedralskole i åra 1729 til 1734, Hans Skanke, som bodde på det nordvestre hjørnet av krysset med Erlings skakkes gate.
Senere har den folkelige omtalen fokusert på den store konsentrasjonen av religiøse bygninger og institusjoner sør for Arkitekt Christies gate.
Rekka med trehus på den østlige siden av gata, mellom nr. 9 og 20 er fra 1700-tallet og er de eldste av denne typen i byen. Bygningene inngår i dagens kjøpesenter Trondheim Torg.
Langs den sørligste delen har eiendommene parkmessig opparbeidet.
Endestasjonen for Trondhjem-Størenbanen 1864 til 1884 dekket dagens tomter nr. 2 og Arkitekt Christies gate b1.
Eiendommer
| Nr. | Bilde | Om eiendommen |
|---|---|---|
| 1A/3 | Turnhallen, oppført for Trondhjems Turnforening i 1863, fortsatt i drift for sitt opprinnelige formål. Pusset teglsteinsbygning med imitert kvaderstein. Fasaden har blindarkader og rundbuer med høye vinduer mot hallen. Turnforeningens emblem er laget som ornamentikk i fasaden, på begge sider av vindusrekka mot Prinsens gate. | |
| 1B |  Nr 1B sett mot nordøst. Turnhallen i høyre bildekant. Foto: Birgit Piene/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (2005). |
Storvask A/S renseri og vaskeri, etablert her i 1923. Bygning oppført i 1868 i pusset tegl med saltak og blindarkader med rundbuer. |
| 1C |  Statens hus, før renovering. Sett mot nord. Foto: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (2005). |
Statens hus, oppført 2000 på hjørnet med Bispegata. Renovert i 2020–2023. På tomta lå tidligere Murmester N. Christensens gård, en tre etasjes murgård i nyrenessanse, samt to toetasjes trehus ned mot Bispegata, det av disse Bispegata 8. Denne bebyggelsen ble revet i 1989. |
| 2 | Prinsen kinosenter etablert i 1977 ved at kinoene Verdensteateret i bygning fra 1911 og Filmteateret i bygning fra 1918 ble slått sammen. | |
| 4 a | Comfort Hotell Park, Tidligere Bruennechgården, revet 1973 | |
| 4b | Skilt ut fra nr. 4 i 1884, oppført bygård på tre etasjer og loft. Glattpusset overflate. Fasaden er oppdelt med båndgesims som skiller etasjene og har en brutt hovedgesims med tannsnitt. Taket har to arker og fire kobbhus. Andre etasje er uthevet med ornamenterte felt under hvert vindu. | |
| 6 |  Henzegården. Foto: Birgit Piene/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (1970-1980). |
Henzegården. Handelsbygning med hjørne i to etasjer fra 1880. Yttervegger av bærende tegl med pusset overflate. |
| 8 | Leiegård i bærende tegl. Fasadene er rikt dekorert med kvadersten, pilastre og noen fremhevede vinduer. Leiegården er bygget som typisk karrébebyggelse. Gården er organisert med felles trappperom uten heis. | |
| 9 | Oppført som bolig for snekkermester Christian Hermandsen mellom 1807 og 1827. Laftet, panelt tømmerhus i to etasjer med saltak. Vindusomramming er fra århundreskiftet 1800/1900-tallet. Forretning ble innredet i 1. etasje i 1926. | |
| 10A |  Nr. 10A, med deler av 10 B til høyre |
Lokaler for KFUM-KFUM. Bygningen har glattpusset fasade med trekk fra jugendstilen. Bygningen er på fire etasjer pluss loft. Første etasje er markert med rustifisering. Andre og tredje etasje har karnapp ytterst på hver side av fasaden. Trappeoppgang er markert på fasaden med rustifiserte lisener som strekker seg fra andre etasje helt opp til loftet hvor de ender i en midtark. Midtarken har en doven bue og volutter (spiralliknende ornament). Den samme dovne buen ser man også over inngangen. |
| 10B | Pinsemenigheten Betel. Bygningen på denne adressen er i dag revet og er parkeringsplass for forsamlingslokalet Salem og menigheten bygde i bakgården, med adresse E.C. Dahls gate 1 | |
| 11 | Byens eldste panelte tømmerhus og del av byens eldste trehusrekke. Bygning i to etasjer med saltak og panelte fasader med stilpreg fra sen empire, oppført 1787-1797 av snekker Aage Stenersen som byggherre, men deler av huset kan være fra før 1766. Heinrich Kühnemann bodde i huset da det ble oppført. I 1912 fikk huset butikkfasade og ny inngang. | |
| 12 | Wærdalgården, handelsbygning i en etasje, panelt laftverk. Oppført rundt 1700, opprinnelig skysstasjon, innhaveren het Wærdal. Siden brukt som butikk, i dag to butikklokaler i bygningen. | |
| 13 | En av byens eldste hus, trolig fra 1700-årene, og senere utvidet og ombygget. Det er et tradisjonelt lafta tømmerhus i to etasjer med saltak og panelte fasader. Intet bevart av opprinnelig eksteriør. Vindusomramming og port er fra århundreskiftet 1800/1900-tallet. I 1810 ble huset forbedret, bordkledd, fikk nye vinduer og ny tverrbygning. Panel og eksteriørdetaljer skiftet rundt 1900. | |
| 18-20 | Trøndelag Teater, eldste deler er fra 1816. Teaterbygningen er i to etasjer i mur, bygd i flere etapper. Saltak med valmknekk i søndre hjørne, tekket med skifer. Scenehuset er fra 1817 og erlandets eldste bevarte teaterlokale. Fra det eldste byggetrinnet er proceniet (delen av scenen mellom teppet og orkesteret) og balkongen med sine to losjer fremdeles i behold. Bygningen er omtrent i samme høyde som nabohusrekkene på andre siden av Prinsens gate og Erling Skakkes gate. Den nye teaterbygningen som ble bygd inntil den gamle i 1997 har en langt større fysisk skala, men er tilpasset den gamle i gesimshøyden mot gaten, men den inne i kvartalet er mange etasjer høyere. | |
| 22a |  Nr. 22 a og B Foto: Birgit Piene/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (1974). |
Trolig oppført i 1740-årene, laftet og panelt i to etasjer. Trondhjems skysstasjon 1823–1922. Trønderenes Arbeidersamfunn (stiftet 1871) og Trondhjems Diorama på slutten av 1800-tallet |
| 22b | Trolig oppført i 1740-årene. laftet og panelt i to etasjer. Interimskolen, Trondheim katedralskole 1783–1787, deretter Domsognets Almueskole 1790–1887. Frøken Baars pikeskole 1891–1912. Fra 1920 Nidaros Indremisjon, fra 1934 Trondhjems Indremisjon. Forsamlingslokalet Salem oppført i bakggården. | |
| 25 | Her lå Gelleingården, en toetasjes tømmerbygning med stående panel og saltak, til den ble revet 1959. Senere regulert til Kongens gate. og tomta er inngangsparti fra Prinsens gate til kjøpesenteret Trondheim Torg fra 1990–1992. | |
| 26 | Her lå Weibyegården til den brant i 1873. Trondhjems Arbeiderforening oppført 1878, arkitekt Johan P. Digre. Senere regulert til Kongens gate 19. | |
| 27 |  Trønderheimen, inngang til kjøpesenteret Trondheim Torg fra 1990–1992 til høyre. Foto: Byantikvaren/Interkommunalt arkiv Trøndelag (1972). |
I krysset med Kongens gate lå fattighuset til 1699. Senere bygården Risvollan, revet i 1912 for å gi plass til Trønderheimen. |
| 30 |  Nr. 30 og 32, Dronningens gate 42 til høyre Foto: Birgit Piene/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (1985). |
Hjørnegård mot Holstveita. Laftet tømmerhus i to etasjer med liggende panel. Utsmykninger rundt vinduer og møne. Axel Bruun sportsbutikk i første etasje. |
| 32 | Hjørnegård mot Dronningens gate, laftet tømmerbygning med liggende panel i to etasjer. er lå tidligere Lagmannsgården, senere Spareskillingsbanken 1853–1856. Drosjesentral fra 1946, senere kontorbygning og serveringssteder i første etasje. | |
| 34 |  Dronningens gate 42 til venstre, videre nr. 34, 36, 38, 42 Foto: Birgit Piene/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (1969). |
Løckegården, kjøpmannsgård, navn etter kjøpmann Christian Løcke (1821–1879) |
| 38-42 | Restauranthuset Monte Cristo fra 1965, senere Kunstnerkroen, Landlord Pub og Naustloftet konkurs i 2007, bygget om og endret 2012. I dag butikklokaler. | |
| 44 |  Nr. 44 og 46 (til høyre) |
Kontorbygning for Felleskjøpet, senere kulturhuset ISAK |
| 45 |  Nr. 47 til venstre og 45 til høyre. Branntomta etter Lille Stiftsgården til venstre Foto: Byantikvaren/Interkommunalt arkiv Trøndelag (1972). |
Her lå tidligere bygården Saltnes, i hvert fall kjent fra 1809. Fra 1927 I. H. Knudsens sportsforretning |
| 47 | Vækteren Bistro lå her til ødelagt av brann i 2002. | |
| 49 |  Lille Stiftsgården. Foto: NTNU Universitetsbiblioteket (1892–1909). |
Her lå Lille stiftsgården fra 1792, gården gikk også en periode under navnet Øyengården, etter kjøpmann Anton Øyen som drev jernvarehandel her, fra 1892-1909. Gården brant delvis i 1967, men besluttet revet til tross for at den var fredet. Tomta lå lenge ubebygd, men dagens forretnings- og kontorbygg i seks etasjer ble oppført i 2003. |
| 51 | Eggengården, to etasjes trebygning. Jernvarehandel fra 1861, i dag Jernia Eggen. | |
| 53 | Laftet tømmerbygning i to etasjer med stående panel og halvvalmet tak og innredet loft. Butikklokaler i første etasje, Holms Radioservice. | |
| 55 | Laftet tømmerbygning i to etasjer med stående panel og saltak. Butikklokaler i første etasje. | |
| 61 | Her lå Bauckgården, kjent fra 1650-åra, modernisert i 1776, kommunalt eie på 1900-tallet og forfalt og revet i 1955 og erstattet av en kommunal kontorbygning som også inneholdt Sentralbadet (1959–2001). Fra 2005 hele bygningen, også badet, bygget om til boliger. |
Litteratur og kilder
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon, ss. 423-424. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eiendomsbeskrivelser er også hentet fra Riksantikvarens kulturminnesøk, på den enkelte adresse.