Stortingsvalget 2025
Stortingsvalget 2025 ble gjennomført mandag 8. september 2025. I mange kommuner var det også åpne valglokaler søndag 7. september, og det var mulig å forhåndsstemme fra 11. august til 5. september. Det ble valgt 169 representanter til Stortinget for perioden 2025–2029. Sametingsvalget 2025 ble gjennomført samtidig.
Valget endte med seier for de rød-grønne partiene, og konsekvensen av dette er at Jonas Gahr Støres regjering blir sittende med støtte fra 88 mandater mot 81 på borgerlig side. Støre har uttalt at den blir sittende som mindretallsregjering, uten nye forhandlinger med støttepartier om eventuell regjeringsdeltakelse. På borgerlig side ble Fremskrittspartiet det største partiet, mens Høyre gjorde et svakt valg. Miljøpartiet De Grønne kom i dette valget for første gang over sperregrensa.
Valgordning
Ordninga som per 2025 fortsatt er nedfelt i Grunnloven innebærer at det er 19 valgdistrikter, tilsvarende fylkene slik de var definert før 1. januar 2018. Dermed stemmer ikke de sammenslåtte fylkene som samla distrikter.
Det ble gjennomført en ny utregning av mandattall. Dette regnes ut etter en formel med folketall og areal som variabler. Ny utregning førte til at Akershus fikk ett mandat mer enn tidligere, mens Finnmark mista ett mandat. Finnmark endte da på fire mandater, det samme som Aust-Agder og Sogn og Fjordane, mens Akershus økte til 20 og står dermed likt med Oslo. Alle andre valgdistrikter er uendra siden stortingsvalget 2021. Mandatfordelinga ved valget ble da seende slik ut:
| Valgdistrikt | Mandater 2025 | Mandater 2021 | Endring |
|---|---|---|---|
| Østfold | 9 | 9 | 0 |
| Akershus | 20 | 19 | +1 |
| Oslo | 20 | 20 | 0 |
| Hedmark | 7 | 7 | 0 |
| Oppland | 6 | 6 | 0 |
| Buskerud | 8 | 8 | 0 |
| Vestfold | 7 | 7 | 0 |
| Telemark | 6 | 6 | 0 |
| Aust-Agder | 4 | 4 | 0 |
| Vest-Agder | 6 | 6 | 0 |
| Rogaland | 14 | 14 | 0 |
| Hordaland | 16 | 16 | 0 |
| Sogn og Fjordane | 4 | 4 | 0 |
| Møre og Romsdal | 8 | 8 | 0 |
| Sør-Trøndelag | 10 | 10 | 0 |
| Nord-Trøndelag | 5 | 5 | 0 |
| Nordland | 9 | 9 | 0 |
| Troms | 6 | 6 | 0 |
| Finnmark | 4 | 5 | -1 |
Det har siden siste stortingsvalg blitt vedtatt ny valglov, fulgt av flere endringer i denne. De som i størst grad påvirker selve valggjennomføringa er:
- Alle valglokaler må oppfylle krav til universell utforming, slik at flest mulig kan avgi stemme på valgdagen uavhengig av funksjonsnivå.
- Det er ikke lenger personvalg ved stortingsvalg. Man avlegger stemme på ei liste, og kan ikke verken kumulere eller stryke enkeltpersoner på denne lista.
- Det er innført ny klageordning som oppfyller dagens krav til uavhengig juridisk prøving.
- Det er oppretta et digitalt manntall som legges til grunn ved valget.
- Det er ikke tillatt å publisere valgdagsmålinger, altså meningsmålinger utført på valgdagen eller dagen før, så lenge valglokalene er åpne.
- Det er ikke tillatt å publisere valgresultater før de siste valglokalene stenger kl 21.00, selv om enkelte kommuner stenger tidligere og er ferdige med sin opptelling før kl 21.00.
- Stemmestyret som valgt organ er avskaffa. I stedet utpeker kommunene leder og nestleder for hvert valglokale administrativt. Begge må være til stede i valglokalet. Dette gjelder også lokaler for forhåndsstemming.
- Ordninga med valgkort er avvikla. Stemmegiving registreres ved hjelp av at valgfunksjonær taster inn stemmegivers fødselsnummer.
Det ble også innført strengere krav for å stille lister, ved at antall underskrifter som kreves ble økt. Dette påvirket ikke de som var forhåndsgodkjent gjennom resultat i tidligere valg.
Stemmerett hadde alle som var norske statsborgere, fylte 18 år senest ved utgangen av valgåret, er eller har vært registrert i Folkeregisteret som bosatt i Norge og som står i manntallet. I tillegg kommer norske statsborgere med tilknytning til utenrikstjenesten, som om de ellers oppfyller kravene er fritatt for bosetningskravet.
Situasjonen før valget
Jonas Gahr Støres regjering satt ved valget i sin første periode, etter å ha tiltrådt i 2021. Opprinnelig var den en koalisjonsregjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men før valget hadde sistnevnte gått ut av regjeringa.
Ved starten av valgkampen så det ut til å være klart at det var to statsministerkandidater: Jonas Gahr Støre og Erna Solberg. Støre hadde uttalt støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Rødt har vært mindre villig til å stille garantier, men stilte åpenbart også på en plattform der Støre fortsetter ved valgseier. Miljøpartiet De Grønne definerer seg fortsatt som blokkuavhengige, men valgte å flagge støtte til Støre som statsminister under valgkampen. På borgerlig side hadde Solberg uttalt støtte fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, samt at man la til grunn av Fremskrittspartiet ville støtte hennes kandidatur. Tidlig i valgkampen ble det klart at FrP mente at det største partiet på borgerlig side burde få statsministerposten. Pressen spurte gjentatte ganger Sylvi Listhaug om hun var statsministerkandidat, men hun var ikke villig til å svare direkte ja eller nei på dette. Dette førte til uenighet på borgerlig side. Det har ikke vært automatikk i at største parti får statsministerposten. Et eksempel på at det ikke ble slik er at Kjell Magne Bondevik to ganger ble statsminister i borgerlige koalisjonsregjeringer uten å sitte for største parti i koalisjonen. I den siste debatten på NRK mellom statsministerkandidater deltok både Støre, Solberg og Listhaug.
Under valgkampen ble formuesskatt et viktig tema. Partiene hadde meninger om dette, men ingen hadde skjøvet det fram som en av sine hovedsaker. Det ser ut til at det særlig var press fra velstående personer, ikke minst velstående nordmenn bosatt i Sveits, som førte til at dette temaet ble løfta så høyt i valgkampen. Dette ble forsterka av at media tok opp saken og gjorde det til et sentralt tema i debatter.
Fire partier hadde meningsmålinger som plasserte dem nær sperregrensa på 4 %. Ordet sperregrense kan være lett å misforstå. Å få mindre enn 4 % betyr ikke at man er forhindra fra å få mandater, men man får ikke ta del i ordninga med utjevningsmandater. Å komme over grensa betyr derfor en betydelig økning i antall representanter, ettersom de mindre partiene får særlig god uttelling i denne ordninga. Ved forrige valg kom Rødt og Venstre over sperregrensa, mens KrF og MDG havna under. I meningsmålingene varierte resultatene. I den siste tida fram mot valget så det ut til at alle fire kunne komme over. Det var på både rød-grønn og borgerlig side diskusjoner omkring taktisk stemmegiving for å få de mindre partiene over og dermed styrke helheten.
Lister
| Parti | Øf | Ak | Os | He | Op | Bu | Ve | Te | AA | VA | Ro | Ho | SF | MR | ST | NT | No | Tr | Fi |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Fremskrittspartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Høyre | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Kristelig Folkeparti | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Miljøpartiet De Grønne | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Rødt | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Senterpartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| SV - Sosialistisk Venstreparti | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Venstre | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Ensomhetspartiet | x | ||||||||||||||||||
| Fred og Rettferdighet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Generasjonspartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Industri- og Næringspartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Konservativt | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Norges Kommunistiske Parti | x | ||||||||||||||||||
| Norgesdemokratene | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Partiet DNI | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Partiet Sentrum | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Pasientfokus | x | ||||||||||||||||||
| Pensjonistpartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | |
| Redd Ullevål Sykehus | x | ||||||||||||||||||
| Velferd og Innovasjonspartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
Noen av partiene som stiller har skifta navn siden 2021: Demokratene har blitt Norgesdemokratene, Helsepartiet har blitt Velferd og Innovasjonspartiet og Partiet De Kristne har blitt Konservativt.
Som følge av strengere krav til antall underskrifter man må ha for å stille til valg, såfremt man ikke er kvalifisert gjennom å ha fått nok stemmer ved forrige valg, har ført til at det er flere som stilte lister i 2021 som ikke er med denne gang. Det kan også være andre faktorer som fører til at noen ikke stiller, men det ser ut til at underskriftskravet er det viktigste. Kravet til stortingsvalg er at man enten er registrert i Partiregisteret og fikk minst 5000 stemmer i forrige stortingsvalg, eller at man har samlet underskrifter fra minst 1 % av personer som hadde stemmerett i distriktet ved forrige stortingsvalg.
Partiene/listene dette gjelder er:
- Alliansen - Alternativ for Norge (stilte som Alliansen i 2021).
- Feministisk initiativ.
- Folkeaksjonen nei til mer bompenger (har blitt Folkets Parti, stiller ikke i noen kretser).
- Kystpartiet.
- Liberalistene.
- Piratpartiet.
- Redd Naturen.
Gjennomføring, valgdeltakelse og opptelling
Det var åpent for forhåndsstemming fra og med 11. august til og med 5. september. I løpet av denne perioden ble det avgitt 1 902 915 forhåndsstemmer på landsbasis. I tillegg ble det avgitt 9279 tidligstemmer, det vil si stemmer avgitt før 11. august. Dette er stemmer fra personer som av forskjellige årsaker ikke forventer å kunne avgi vanlig forhåndsstemme eller stemme på valgdagen, for eksempel personer som skal oppholde seg i utlandet langt fra norsk utenriksstasjon. Totalt var det altså avgitt 1 912 194 stemmer per 5. september 2025.[1] Dette utgjorde 63 % av de avgitte stemmene.
Det var 4 058 875 stemmeberettigede. Dette var første gang et stortingsvalg i Norge hadde over 4 millioner stemmeberettigede. Totalt ble det avgitt 3 251 400 stemmer. Det ga en frammøteprosent på 79,9 %. Dette er høyeste valgdeltakelse i et stortingsvalg siden 1989. 26 430 stemte blankt, mens 5082 stemmer ble forkasta.
Det er ikke meldt om alvorlige avvik under valget. I Oslo ble det meldt om rasistisk motivert trakassering av valgmedarbeidere i forhåndsstemmelokaler på Stovner. Det ble plassert ut vektere der, noe som ser ut til å ha avverga ytterligere problemer.[2] Potensielt kan slike situasjoner føre til at velgere som er i lokalet skremmes vekk, men det er svært lite sannsynlig at det skjedde i dette tilfellet.
I stemmelokalet på Kapp melkefabrikk i Østre Toten kommune ble det under fintelling oppdaga at man hadde 91 stemmer for mye. Det var registrert 1192 velgere, men de hadde 1283 stemmesedler. 91 stemmer er i seg selv ikke så mye, men i andel av avgitte stemmer ble det et høyt tall. Valgdirektoratet og kommunen gikk gjennom saken, og kom til at de hadde riktig antall stemmesedler, men at 91 personer ikke hadde blitt registrert riktig i systemene. Saken ble dermed ansett som oppklart, og den påvirka ikke valgresultatet.[3]
Opptelling av forhåndsstemmer ble i stor grad gjort før valglokalene stengte. Reglene for publisering av disse var strengere enn tidligere. Da fikk pressen tilgang til tallene for å kunne legge dem klare for publisering når de siste valglokalene stengte. Dette hadde ført til en rekke lekkasjer av resultater fra forhåndsstemmer. I dette valget ble tallene først sendt ut fra Valgdirektoratet nøyaktig kl 21.00. De ble publisert av media bare sekunder senere. Med en så stor andel forhåndsstemmer var prognosene mer nøyaktige enn vanlig, men det ble enkelte endringer utover kvelden og i dagene som fulgte.
En del forhåndsstemmer hadde ikke nådd fram i tide. Dette gjelder stemmer som var avgitt i annen kommune, og som derfor måtte sendes med posten. Disse måtte telles etter kl 17 dagen etter valgdagen, altså 9. september. Per 11. september pågikk fortsatt fintelling i én kommune. Det gjensto også kontrolltelling i noen kommuner. Opptelling i dagene etter valgdagen førte til flere omfordelinger av utjevningsmandat. Den siste kommunen man venta på resultat fra var Tromsø. Der ble det meldt at endelig resultat ikke ville foreligge før 12. september. Valgforsker Jonas Stein mente at situasjon var veldig spesiell, og at en stor by som Tromsø burde ha kontroll på opptelling av stemmer. Stein konkluderte med at konsekvensen var at de forsinka den demokratiske prosessen. Ettersom kommunen ikke hadde oversikt over hvor mange stemmer det var som ikke var telt, var det per 11. september uklart om det kunne komme til å påvirke resultatet eller ikke.[4] Tromsø hadde også forsinkelser i opptellinga etter sametingsvalget, da de ikke starta opptellinga før på kvelden 10. september.[5] Første telling for hele landet forelå på ettermiddagen 12. september.,
Valgresultat
I tabellen er det oppgitt endring fra stortingsvalget 2021 i prosentpoeng, og endring i antall mandater fra siste periode. Rekkefølgen i tabellen er satt opp ut fra antall mandater; partier som ikke fikk mandater er satt opp etter stemmetall. Tabellen kan også sorteres alfabetisk eller etter de andre kolonnene.
| Parti | Stemmer | % | Endring pp. | Mandat | Endring mandat |
|---|---|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 902 296 | 28,0 | +1,8 | 53 | +5 |
| Fremskrittspartiet | 767 903 | 23,8 | +12,2 | 47 | +26 |
| Høyre | 471 602 | 14,6 | -5,7 | 24 | -12 |
| Sosialistisk Venstreparti | 181 192 | 5,6 | -2,0 | 9 | -4 |
| Senterpartiet | 179 994 | 5,6 | -7,9 | 9 | -19 |
| Rødt | 171 342 | 5,3 | +0,6 | 9 | +1 |
| Miljøpartiet De Grønne | 152 782 | 4,7 | +0,8 | 8 | +5 |
| Kristelig Folkeparti | 135 230 | 4,2 | +0,4 | 7 | +4 |
| Venstre | 118 941 | 3,7 | -0,9 | 3 | -5 |
| Pensjonistpartiet | 26 839 | 0,8 | +0,2 | 0 | 0 |
| Norgesdemokratene | 23 260 | 0,7 | -0,4 | 0 | 0 |
| Generasjonspartiet | 21 589 | 0,7 | +0,7 | 0 | 0 |
| Industri- og Næringspartiet | 18 771 | 0,6 | +0,2 | 0 | 0 |
| Konservativt | 15 507 | 0,5 | +0,1 | 0 | 0 |
| Fred og Rettferdighet | 9430 | 0,3 | +0,3 | 0 | 0 |
| Partiet Sentrum | 5701 | 0,2 | -0,1 | 0 | 0 |
| Partiet DNI | 5280 | 0,2 | +0,2 | 0 | 0 |
| Velferd og Innovasjonspartiet | 4932 | 0,2 | -0,1 | 0 | 0 |
| Pasientfokus | 4174 | 0,1 | +0,1 | 0 | -1 |
| Redd Ullevål Sykehus | 2361 | 0,1 | +0,1 | 0 | 0 |
| Ensomhetspartiet | 712 | 0,0 | +0,1 | 0 | 0 |
| Norges Kommunistiske Parti | 50 | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
Noen ting som er verdt å merke seg fra resultatene:
- Fremskrittspartiet gjorde sitt beste valg noensinne.
- Senterpartiet fikk en betydelig nedgang, muligens etter såkalt regjeringsslitasje.
- Miljøpartiet De Grønne kom for første gang over sperregrensa, mens Rødt for andre gang kom over.
- Kristelig Folkeparti kom over sperregrensa etter en valgperiode under, mens Venstre denne gang falt under grensa.
- Pasientfokus klarte ikke å beholde mandatet i Finnmark. En medvirkende årsak er at Finnmark fikk fra fem til fire mandater. Partiet står i tabellen med økning på 0,1 prosentpoeng, selv om de hadde nedgang; dette skyldes at de ikke er et registrert parti, og dermed måles ikke valgresultatet opp mot forrige gang.
- Industri- og Næringspartiet og Partiet DNI deler i stor grad velgermasse, men selv om de hadde stilte felles lister ville de ikke fått noe mandat.
- Norges Kommunistiske Parti gjorde sitt dårligste valg noensinne, da de denne gang bare stilte i én krets.
Referanser
- ↑ Mottatte forhåndsstemmer 2025, Valgdirektoratet.
- ↑ Ansatte i valglokale utsatt for rasisme – setter inn vekter, NRK. Publ. 2025-09-03.
- ↑ Har funnet forklaringen på stemmeproblemene i Østre Toten, NRK. Publ. 2025-09-10.
- ↑ Kun én kommune er ennå ikke ferdig med å telle stemmene etter valget, NRK. Publ. 2025-09-11.
- ↑ Ekstremt kritikkverdig, Nordnorsk debatt. Publ. 2025-09-11.
Kilder og litteratur
- Stortingsvalg, Valgdirektoratet.
- Valgresultat 2025, Valgdirektoratet.
- Stortingsvalget 2025 på Wikipedia på bokmål og riksmål.