Strømmen syd

Skråfoto fra syd mot Strømmens Værksted 1947. Stubberud lå på det store jordet midt i bildet. Huken i elvesvingen rett foran ble kalt Stubberudkulpen, og til venstre lå Pumpevika hvor det ble hentet opp vann til damplokomotivene. Kilde MiA.

Strømmen Staal ca 1930. Støperiløkka til høyre i bildet. Rester av Stubberuds syrinbusker er synlig like inntil Stasjonsveien i nedre bildekant. I nedre venstre hjørne ligger Løvik.

Stubberud sagmesterboligs fasade mot sørvest. Ca. 1900.

Stubberud sagmesterbolig er huset midt i bildet. Det nærmeste huset til venstre er Stasjonsveien 5, det står fortsatt i 2023 på venstre side av Stasjonsveien - som på dette foto ennå ikke er bygd. Til venstre ligger eiendommene Løvik og Solheim. Utsnitt av større sort/hvitt foto fra 1903, kolorert i 2023.

Rune Schau har her laget en collage som viser hvordan området ble forandret da Stasjonsveien ble anlagt rundt 1910.

Sagmesterboligen Nebben ligger nå på Skedsmo Bygdemuseum, Huseby, Skedsmokorset.

Strømmen syd, Strømmen i Lillestrøm kommune, kan defineres som området mellom Stasjonsveien og Lørenskog grense, mellom Strømsveien og jernbanen. Her lå det flere gamle plasser før Strømmens Værksted ble etablert i årene før og etter århundreskiftet 1900.

Sagmesterboligen Stubberud

Sagmesterboligen Stubberud under Stalsberg hadde en sentral plass i det gamle Strømmen. Men rundt 1910 måtte den rives for å gi plass fer den nye Jernbanegaten, nå Stasjonsveien. Rune Schau har laget en fotomontasje av Stubberud. Her fremgår at det gamle Stubberudhuset ville ha ligget nokså midt i inngangen til dagens parkeringshus.

Sagmesterboligen Nebben

Mens Stubberud hørte under Stalsberg, lå det rett over elva en sagmesterbolig som hørte under Bråte, Nebben Søndre. Denne står nå på Skedsmo Bygdemuseum Huseby på Skedsmokorset. Huset måtte fjernes ved Fjellhamarveiens første utvidelse i 1974 (veien ble i 2003 ytterligere utvidet samtidig som gang/sykkelvei ble anlagt). Istedenfor å rive, ble huset i 1974 demontert og gjenreist på bygdemuseet, se foto.

Vassøya

Noe lenger sør finner vi småbruket Vassøya som har gitt navn til boligområdet Vassøyholtet som strekker seg videre fram mot Strømmen Stadion. Vassøya var på rundt fem mål. Det lå der Holmsensvei 75b ligger i dag. Eier var i mange år Helge Semb, senere hans sønn Einar Semb, en trivelig fyr som drev med noe så sjeldent som hesteutleie – spredt over hele Sør-Norge. I tillegg hadde han et par hester hjemme på gården, pluss en del griser og høner. Han var tidlig ute med det vi i dag kaller kildesortering, det vil si matrester som folk samlet i egne dunker ved siden av søppelkassen. Med hest og kjerre sørget han i en årrekke for fast henting hos et hundretalls husstander. Alt ble kokt i en stor bryggepanne og ga til slutt en allsidig kost for grisene.

Konrad Aaneruds opplysninger

Konrad var født i 1924 og oppvokst i Vassøya, Bakkeveien, nå Finn Helgesens vei. Han var veldig bevisst på området han vokste opp i, og skilte tydelig på Vassøya og Vassøyholtet. Holtet var den skogkledde høyden sør for Vassøya, der Fjellveien og Øvre Fjellvei ligger i dag. Vassøya var området som lå mellom Strømsbergveien og Jernbanegata, og mellom elva og Strømsveien.

Vassøya har nok navnet sitt etter en holme i Sagelva som ved høy vannstand kunne bli ei øy – fuktig lende i alle fall. Naboeiendommen mellom Vassøya og Stubberudkulpen het Elverhaug. På Konrads tid var det Einar Semb som bodde på plassen Vassøya. Eiendommen Vassøya er i dag Holmsensvei 75 b.

Bakkeveien er en gammel vei mellom Skogveien og Vassøya. Navnet har den etter en bakke som for så vidt er der i dag, men den var noe brattere tidligere. Dette faret krysset Skogveien og gikk over til å bli hetende Myrsethveien når den krysser Strømsveien - før 1962 het den Solheimsveien. Etter familien Myrseth som bodde omtrent der Myrsethveien 1 er i dag. Myrseth var hestekjører for Semb.

Området som i dag ligger sør for Stasjonsveien og mellom Holmsensvei/bedehuset og Stubberudstien omtalte Konrad som Stubberud. Forklaringen er nok at da det opprinnelige Stubberud ble revet rundt 1910 ble noe av bygningsmassen flyttet litt lengre øst, mot bedehuset. I huset som i dag er Holmsensvei 58a, der Sissel Stubberud bodde, skal det ifølge en nabo være en tømmerkjerne som stammer fra det gamle Stubberud.

Stubberudkulpen og Pumpevika

Sagelva gjør en markert sving mot Stubberud, på kartet av 1935 ser vi at det stikker inn en arm som ble kalt Stubberudkulpen. Like ved lå Pumpevika der det ble hentet opp vann til pumpehuset som forsynte jernbanens damplokomotiver etter at Hovedbanen med Strømmen Sidebane sto ferdig i 1852 og trelasten fra Sagelva kunne fraktes på jernbane til Christiania. Demningshøyden ved Strømmens Værksted var 1,5 meter høyere enn i dag, dermed oppsto et mye større vannspeil enn i dag. Dette ga mulighet for å arrangere skøytestevner på vinterstid.

Skøytestevnet med 1000 tilskuere i 1911

Avisen Akershus har et fyldig referat i sin avis 7. mars 1911 om "skøiteløpet på Pumpeviken" søndag 5. mars 1911.

Den gotiske skriften er kanskje ikke like lett å lese for alle, og gjengis i sin helhet.

Strømmens idrætslag avholdt i søndags skøiteløp paa sin bane ved Strømmen station. Løpene foregik under de bedste veirforhold og hadde samlet ca. 1000 tilskuere, der fulgte de forskjellige løp med den største interesse. Banen var på grund av milveiret noget tung, hvorfor tiderne ikke blev de bedste. Paa banen var opsat en tribune. Som æresgjæster var indbudt statsraad Ihlen, direktør Gay, doktor Kloumann med flere.

1ste løp 2500 meter.

Oskar Heggelund 5.11,2

Sverre Smith 5.13,2 (med fall)

Aksel Eriksen 5.34,6

2det løp 1500 meter. (15-18 aar)

Sverre Smith 3.08,2

Karl Raade 3.21,6

Herman Hermansen 3.22,8

3dje løp 1000 meter. (under 15 aar)

Erling Evensen 2.12,6

Asbjørn Damhaug 2.13,0

Bodvar Amb 2.15,2

4de løp 500 meter.

Sverre Smith 0.55,8

Oskar Heggelund 0.58,2

Sverre Henriksen 1.00,6

Karl Kristiansen 1.01,8

Førsteprpræmierne i de tre første løp er skjænket av direktør Gay.

• 

  Vassøya skøytestevne 1911, sett fra jernbanelinjen mot eiendommen Vassøya.

• 

  Skøyteløp på Pumpevika, Slora, 1910. Aksel Eriksen var den første skøyteløperen på Strømmen med ekte lengdeløpskøyter. Småbruket Vassøya i bakgrunnen har i dag adressen Holmsens vei 75b. Mye av Slora var den gang permanent dekket av vann, fordi demningen ved verkstedet var rundt 1,5 meter høyere enn i dag.

• 

  Skøyteløpet 1911 omtalt i avisen Akershus.

• 

  Kart Slora, Vassøya, Pumpevika og Stubberudkulpen 1935.

• 

  Skogveien ortofoto 1946.

• 

  Skogveien etc ca 2000.

• 

  Strømmens Værksted fra vest 1950.

• 

  Arne Hoel og moren Julie og gutt i uthusveggen på Stubberud.

• 

  Familien Stubberud samlet i Stasjonsveien 33, Strømmen.

• 

  Einar Semb med Veslebrun på Vassøya rundt 1950.

• 

  Geitehold hos Høgvall i Stasjonsveien 7 under krigen. Her holder Karl Erik Høgvall godt i geita, sammen med besteforeldrene og en kamerat.

• 

  Verkstedet, Stubberud, Løvik og Solheim sett fra nordøst.

Skytterstevnet med 500 deltakere i 1861

Bare noen få år etter at jernbanen var åpnet maktet det unge skytterlaget i Skedsmo å samle hele 500 skyttere pluss en rekke andre tilreisende til et skytterstevne det i dag er vanskelig å forstå omfanget av - Strømmen hadde på dette tidspunkt knapt 700 innbyggere. Det ble skutt fra sagmesterboligen Næbben rett ved stasjonen mot det bratte Vassøyfjellet på motsatt side av Sagelva, med en avstand på 250 alen. Skytterstevnet på Strømmen 8. september 1861 omtales i samtidige hovedstadsaviser som «Vor første store Skytterfest».

Geitehold på Storsenterets grunn

Under krigen var det matmangel og rasjonering, og mange foret opp kaniner og griser i uthuset - såkalte villagriser. Hos Høgvall i Jernbanegata 7 hadde de geiter. Huset de bodde i ble i 1955 kjøpt av verkstedet, som rev det og bygde en stor industrihall. Denne inngår nå i Storsenteret, så i dag ville vel geitene ha holdt til omtrent midt i Vinmonopolet! Men de fikk lov til å gå på beite på den andre siden av veien – tjoret i et langt tau.

Bebyggelsen langs Jernbanegata/Stasjonsveien

I Stasjonsveien 5 bodde verksmester Karl Brynhildsbakken. Huset står fremdeles og benyttes i 2023 i sin helhet av Fastlegehuset.

Stasjonsveien 7, «Løvik» ble bygd av L. Berger. Det ble i 1925 solgt for kr 13.500 til familien Høgvall, som bodde her i tre generasjoner fram til 1955. Dette året ønsket verkstedet å utvide hallen for sitt maskinverksted, og sørget for erstatningstomt på Bråtejordet. Det gamle huset ble solgt og flyttet til Holmsensvei 46A der det fortsatt ligger.

I Stasjonsveien 18 bodde Østby. Han hadde en liten låve og drev før krigen med hestetransport.

I Stasjonsveien 22 drev familien Helvig en tobakksforretning og en damefrisørsalong, senere var det også arkitektkontor der.

Hagen Stubberuds hus lå inntil Olaussenkrysset der parkeringsplassen til Strømsveien 50 ligger i dag.

Holmsens vei

Holmsens vei ble rundt 1960 ferdig opparbeidet i sin fulle lengde fra Stasjonsveien til Strømsveien, nær kommunegrensen mot Lørenskog. Veien har navn etter eieren på Stalsberg Nordre, se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nordre_Stalsberg_(Skedsmo).

Endrede veinavn i området

• Jernbanegata fra 1910 heter fra 1962 Stasjonsveien.
• Solheimsveien heter fra 1962 Myrsethveien.
• Bakkeveien heter fra 2020 Finn Helgesens vei.

Strømmen 1903 nummerert. Grunnlag Anders Beer Wilse, bearbeidet av Arnt Erik Isaksen og Rune Schau.

Strømmen stasjon 1860 sett fra nordvest. Skytingen foregikk mot Vassøyfjellet til høyre bakerst i bildet.

Foto av Wilse 1903

Bildet fanger opp svært mye av det som skjedde i Strømmens intense etableringsperiode rundt forrige århundreskifte:

1. Norges første dobbeltspor Lillestrøm-Kristiania 1901-1904 er ferdig forbi Strømmen.
2. Stort sporområde med fire rangeringsspor i tillegg til dobbeltsporet er nyanlagt.
3. Ny stasjonsbygning står ferdig – levert fra Strømmen Trævarefabrik 1902.
4. Den prydelige parken med flaggstang er nettopp ferdig.
5. Strømmens Værksteds jernbanevognverksted nærmest er her 30 år gammelt.
6. Strømmens Værksteds stålverk på Sagelvas østside er nyetablert – anlagt 1902.
7. Sagmesterboligen Stubberud er fremdeles godt synlig rett bak stasjonsbygningens nordende.

Kilder og litteratur

• Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri. Oslo 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
• Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: Industrihistorie langs Sagelva. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
• Bunæs, Steinar 2007: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
• Bunæs, Steinar 2013: For Strømmen i hundre år. Strømmen Vel 1913-2013. Utgitt av Strømmen Vel.
• Bunæs, Steinar 2014: Sagmesterboligene i Strømmen. Utgitt av Sagelvas Venner i samarbeid med Skedsmo bygdemuseum, Huseby gårds venner og Skedsmo historielag.
• Bunæs, Steinar m. fl. 2020: Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd. Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.

Muntlige kilder

• Rune Schau
• Frank Erik Solli
• Karl Erik Høgvall
• Ragnfrid Holm
• Per Hoel – ref. Kjeldearkiv:Per Hoel: Minner fra Strømmen under andre verdenskrig