Skedsmo Skytterlag

Sideversjon per 12. mar. 2024 kl. 08:03 av Cnyborgbot (samtale | bidrag) (Robot: Legger til {{bm}})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Skedsmo Skytterlag ble stiftet så tidlig som 12. mai 1861, og het da Skedsmo forenede Skydeforeninger. Grunnleggerne var fogd Johannes Ditlef Fürst og kaptein Johan Sissener. Lagets første formann var Fürst, og deretter fulgte Johan Ludvig Schiørn, H. Wettre, Trond Ryen og Jens Munthe (f. 1830).

Medlemmer i Skedsmo Skytterlag i 1925.
Foto: Akershusbasen.

Det første året hadde laget 150 medlemmer, men medlemstallet gikk ned og aktiviteten varierte fram til 1890-åra. I 1877-79 var tallet på medlemmer 22. Det forekom også at det ikke ble skrevet årsmeldinger. Foreningen omfattet 7 roder, og disse var: Bergers Rode, Asaks Rode, Skedsmo Rode (Kjeller), Kjus Rode, Strømmens Rode, Gjelleraas Rode og Lørenskovens Rode.

Klubbhuset for Skedsmo Skytterlag på skytterbanen i Hellaveien på Gamle Skjetten, fotografert på glassplate av Peder Westbye, antagelig ved skytterbanens åpning i 1899. Kilde Tor Weinholdt.
Dikteren Aasmund Olavsson Vinje var en av festtalerne ved Skedsmo Skytterlags store stevne i 1861.

På ettersommeren i lagets første år ble ett av de største skytterstevnene i distriktet avholdt på Slora ved Strømmen stasjon. Skytterstevnet på Strømmen 8. september 1861 hadde 511 påmeldte, og Aasmund Olavsson Vinje [1] var en av flere festtalere.

Flere skytterlag stiftet

Medlemstallet gikk ned i tiårene som fulgte blant annet fordi det ble opprettet fire andre skytterlag i kommunen: Lillestrøm Skytterlag som eksisterte fra 1878 til 1890, Strømmen Skytterlag fra 1881 til 1886 og Sagdalen Skytterlag som var virksomt en kort periode fra 1891. Det var Skedsmo Skytterlag som levde videre. Laget ble stiftet den gang Skedsmo kommune inkluderte Lillestrøm og Lørenskog som begge ble egne kommuner i 1908. Før dette ble Lørenskoven Skytterlag stiftet i 1891, og dette laget lever i beste velgående under navnet Lørenskog Skytterlag.

Et av landets eldste skytterlag

Skedsmo Skytterlag er et av landets eldste skytterlag og sannsynligvis stedets eldste forening med 150-års fartstid. Laget er tilknyttet Det frivillige Skyttervesen (DFS) [2] som ble opprettet i 1893, og er den eneste frivillige organisasjonen som er opprettet av det offentlige. Skyttervesenets grunnregler er vedtatt og revideres av Stortinget.

Skyteøvelser

Skyteøvelsene foregikk på Slora, men senere ble det også skutt pa Rudsberget i Rælingen. Laget betalte Johan Rudsberget 2 daler for leie av bane i 1869. Det neste stedet som ble brukt som skytebane, var terrenget nedenfor Låke i Strømmen, og deretter ble det ordnet med bane på Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård i Skedsmo. Men skulle man skyte på 400 meter, måtte man til Lørenskogs bane. I 1890 ble lagets virksomhet flyttet til Ryenområdet på Skjetten, visstnok uten faste installasjoner.

Av skytterlagets første beretning framgår at laget hadde 150 medlemmer med i alt 60 spesidaler i kontingent. Foreningen hadde sju rifler og medlemmene fem rifler, mens 27 stykker 4-linjers rifler og seks av andre kalibre ble bestilt. Laget hadde til sammen 20 skytedager, og antall skudd var 4669. Det blir 25,94 skudd pr. deltager. Antall bom eller klikk var 2381. Gjennomsnittspoeng var 2,46 på normalskiven. Beste skytter første året var Trond Ryen med 67 skudd, 6 blinker og 5 bom og et gjennomsnitt på 5,22. Pa 150 alen ble det skutt 1740, på 250 alen 2929 skudd. Jubileumsberetningene forteller at det også ble drevet eksersis.

Lagets første premieskyting ble holdt 6. juli. 1861. Det var 41 deltagere som alle skjøt 3 skudd på 150 alen på 8-delt skive. Førstepremie gikk til Martin Losby med 19 poeng (5, 8, 6), andrepremie til Lars G. Karterud med 18 poeng (7, 5, 6) og tredjepremie tok organist Iversen med 15 poeng.

Økonomiske problemer

At det også den gang var økonomiske problemer, framgår av at det i 1868 ble arrangert klappjakt på rev ved Skrimstad. To rever ble skutt, og disse styrket lagets kasse med 3 daler, 2 mark og 6 skilling. I mulkter for hvert bomskudd på reven innkom 1 mark.

Skytterlaget stiftet legat

At medlemmene den gang tenkte på annet enn skyting, framgår av at generalforsamlingen i 1874 stiftet Skedsmo skytterlags sparekasse. Legatets formål var å sikre medlemmene økonomisk mot uhell forårsaket av skyting, og for å fremme skyttersportens utbredelse i distriktet. Av lovene framgår at kapitalen og halvparten av de årlige rentene skulle stå urørt inntil legatet hadde nådd en sum av 100 000 spesiedaler. Overskuddet fra lagets kasse hvert år skulle tilflyte legatet. Det sier seg selv at laget aldri har oppnådd slike overskudd, og de gode intensjonene ble aldri nådd.

Feltmanøvrer

Antakelig med tanke på en mulig unionsoppløsning deltok lagets medlemmer i 1903 i en feltmanøver ved Høybraaten sammen med medlemmer fra andre skytterlag. Det angripende parti fra nord hadde en stri marsj over Gjelleråsen, heter det i jubileumsberetningen fra 1961.

Vinteren 1906 deltok 10 medlemmer i en større militær feltmanøver i Skedsmo. Det var de militære øvelsesavdelingene som anmodet Akershus skyttersamlag om å delta med skiløpende skyttere. Dette var for øvrig første gang i Norge at sivile skytterlag deltok i en militær manøver. Skytternes leder var kaptein Erdmann, senere kommandant ved Kongsvinger festning. Han hadde sterk tro på skytternes anvendelighet til militære formål. (Den andre verdenskrig skulle også senere bekrefte denne antakelsen). Øvelsen ble avsluttet etter at skytterne hadde gjennomført et vellykket «overfall» på Lahaugmoen. Ved Kjellerholbrua ble de forestilt for kong Haakon VII.

Ny skytebane

Den 16. nov. 1898 besluttet Skedsmo kommunestyre å opprette en skytebanekomite som i følge lov av 3. august 1897 skulle arbeide for å få leie eller kjøpe skytebane til Skedsmo Skytterlag. Kommunens representanter ble gardbruker O. G. Wiiger, gardbruker M. Gundersen og fabrikeier M. Ryen. Den 2. des. 1898 valgte skytterlaget sine representanter som var H.L. Olsen, E. Levin og G. Nordby. Komiteen arbeidet raskt og la fram innstilling om leie av grunn ved Ryenværket og Skjettenfjellet, og denne ble vedtatt i et Skedsmo kommunestyre 27. mars 1899. Banen ble ferdig samme år, og hadde en skive på 100, 200 og 600 meter, samt to skiver på 400 meter.

Ved Kongelig resolusjon av 7. juni 1911 fikk laget ekspropriert bruksrettighetene til baneområdet, og siden har laget i takt med sine behov utvidet og modernisert banen.[3]

Utvidelse av banen

Da laget arrangerte landsdelsstevnet Viken II i 1938, ble banen utvidet til 22 skiver, fordelt på 4 skiver på både 100 og 200 meter, 8 skiver på 300 meter, mens 400 og 600 meter hver fikk 3 skiver. I 2011 har laget 8 elektroniske skiver på 300 meter, 6 stk. på 100 meter og 6 skiver innendørs på 15 meter.

Kjente medlemmer

Blant tidligere formenn nevnes Nils Claus Ihlen, arbeidsminister 1908–1910 og utenriksminister 1913–1920. En periode i 1918 hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet

Blant dagens æresmedlemmer av laget er Ola Wærhaug, sølvvinner fra OL i skiskyting og verdensmester i skiskyting, begge i stafett.[4]

Flytting av banen

Det har flere ganger vært vurdert flytting av banen. I kommunestyremøte den 1. des. 1950 ble det tilrådd at spørsmålet om flyttingen ble tatt opp med skytterkontoret og skytterlaget. Først i 1957 ble det gjort en seriøs henvendelse til laget hvor det bl.a. het at «Komiteen og ordføreren presiserer at det er kommunens hensikt at Skytterlaget skal holdes skadesløs ved flyttingen og at forholdene vil bli lagt best mulig til rette på et eventuelt nytt sted». Det kan trygt slås fast at Skytterlaget i alle disse år har gått inn for en løsning på kommunens skytebaneproblem innen Skedsmo kommunes grenser.

En rekke alternativ har vært diskutert i nye skytebanekomiteer og lagt fram for kommunestyret. Områder som Solberg, Tømtesletta, Tretjern, Lahaug-Karterud, Myhrersletta og Lindtjernmyra kan nevnes. For både Lahaug-Karterud og Myhrersletta ble det i kommunen fattet prinsippvedtak om utbygging, men vedtakene er aldri blitt realisert.

  • 1970: Den private grunneieren av skytebaneområdet solgte det til Skedsmo kommune for 200.000, og samtidig tiltok problemene med utbygging av nærområdet til skytebaneområdet.
  • 1974: Flertallsvedtak i Skedsmo kommunestyre om å flytte skytebanen til Lintjernmyra i randsonen til senere etablert markagrense i Skedsmomarka. Etter protest fra kommunestyrets mindretall ble gjennomføringen stilt i bero ved kongelig resolusjon av 16. mai 1974 i påvente av utredning av skytebanesituasjonen i Oslo-regionen.
  • 1982: Flytting til Gjerdrum ble vurdert, men kommunestyret i Gjerdrum sa nei. Banen i Ulvedalen ligger for øvrig midt i marka.
  • 1985: Flytting til Fet ble vurdert, men også Fet kommunestyre sa nei fordi denne banen ligger også i marka. Naboprotester på støy er overlatt fylkesmannen til avgjørelse.
  • 1987: Skytebane i fjell kombinert med tilfluktsrom. Dette ble lagt på is.
  • 1995: Innendørsbane for 100 og 200 m rifleskyting ble planlagt i to etasjer av tribune vest, mens miniatyr- og pistolsskyting var planlagt i tribune syd. Først ble sistnevnte skrinlagt. Deretter sa Det frivillige Skyttervesen nei til grovkalibret innendørsbane og dernest gikk ikke politikerne i Skedsmo inn for løsningen.
  • 2007: Forslag om å flytte skytebanen til et naboområde til tidligere Lahaugmoen Leir synes det i 2011 være politisk enighet om i kommunen. Noe av det gamle leirområdet er fredet mens øvrige areal skal bebygges med 139.000 m2 næringsareal. Her må den noe unaturlige markagrensen endres, men ingen endelig beslutning er truffet.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2008.
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – storindustri. Lillestrøm 1955. Digital versjonNettbiblioteket
  • Skedsmo skytterlag 100 år. 12. mai 1861-1961. Kløfta 1961. 43s. Ill.por.
  • Skedsmo skytterlag 120 år. Oslo 1981. 30s. Ill. Digital versjonNettbiblioteket.