Gamle Logen (Oslo)

Sideversjon per 12. mar. 2024 kl. 08:39 av Cnyborgbot (samtale | bidrag) (Robot: Legger til {{bm}})

Gamle Logen i Oslo (uttales losjen) har adresse Grev Wedels plass 2, nær Akershus slott og festning. Den ble oppført på initiativ av grev Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840), som frimurerlosje og festlokale, innviet i 1839 (Storsalen først i 1844). Byggmestrene Malling og Seidelin laget tegningene og sto for oppførelsen.

Gamle Logen ligger ved Grev Wedels plass i Oslo, som er oppkalt etter Logens initiativtaker, grev Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840).
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Inngangsparti med trappeoppgang, Gamle Logen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Gamle Logen, fasade (langvegg) mot Festningsplassen og det nye Forsvarsdepartementet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Bakgrunn

Frimurerlosjen flyttet til sine nåværende lokaler ved Stortinget i 1894. Kristiania kommune hadde da allerede overtatt eierskapet til lokalene, i 1862. Bystyre og formannskap holdt sine møter her helt fra 1867 til 1947, da Oslo rådhus kunne tas i bruk.

En rekke arrangementer har vært avholdt i Gamle Logen, som lenge var det eneste egnede lokalet kommunen hadde til store arrangementer. Blant arrangementene kan nevnes festmiddagen i anledning det norske universitetets første 50 år i 1861, Stortingets markering av 50-årsjubileet for unionen med Sverige i 1864, borgermiddagen for Fridtjof Nansen og hans mannskap etter den første Fram-ferden i 1896, 100-årsjubileet for Selskabet for Norges Vel i 1909, borgermiddagen ved universitetets 100-årsjubileum i 1911 og borgerfesten i forbindelse med kong Haakon VIIs 25-årsjubileum som Norges konge i 1930. Et eksempel på nyere bruk av Logen er lunsjen for 21 besøkende stats- og regjeringssjefer med medarbeidere, som den norske regjering var vertskap for etter utdelingen av Nobels fredspris til EU 10. desember 2012.

Særlig fram til andre verdenskrig var Logen dessuten et mye benyttet konsertlokale. Blant de som har opptrådt her er Edvard Grieg, Ole Bull, Johan Svendsen og Halfdan Kierulf.

Under krigen ble Gamle Logen brukt av okkupasjonsmakten. Lagmannsrettsbehandlingen av Rettsoppgjøret mot Quisling ble også ført i Gamle Logen, og her ble han dømt til døden 10. september 1945 (stadfestet av Høyesterett 13. oktober). Etter krigen ble bygningen blant annet brukt av Oslos havnearbeidere som kantine, og til å fordele oppdrag.

Etter å ha gjennomgått omfattende rehabilitering som følge av tiår med forfall, ble Gamle Logen gjenåpnet i 1988 som konsert- og kulturlokale.

Om brannsikkerheten i Logen anno 1869

I en artikkel 10. desember 1869, sju år etter at Chistiania kommune hadde overtatt Logen, uttrykte Aftenposten sterk bekymring for brannsikkerheten i bygningen. Foranledningen var en basar i Logen noen dager tidligere med mange besøkende, hvor det hadde rådet kaostilstander:

Men under disse Omstændigheter synes man sandelig at kunne fordre af den nuværende mægtige Besidder, at denne i sin særdeles ofte, ja, ved alle mulige Anledninger, hvor Publikum i større Mængde skal samles, benyttede Bygning tager saadanne Disposisjoner at Borgerne, og især Kvinders og Børns, Liv og Helse, ikke længere skal udsættes for den øiensynligste Fare. ...

Hvad der fordres, er, at Festivitetslokalet gives endnu en Udgang foruden den ene, som nu existerer. Naar Publikum møder frem i Antal af Tusinder, bliver det en absolut Nødvendighed, at Folkestrømmen ledes i samme retning den hele Tid og ikke tvinges til at søge baade ind og ud af den samme Udgang. Lad altsaa en af vore mange kyndige Architekter, f. Ex. Statsingeniøren, gjøre et Forslag til at opføre en Trappegang, der maatte gaa udenpaa Bygningen og føre ned i Gaardsrummet.

Først i 1890-91 ble Logen ombygget av brannhensyn, og bygningen fikk flere inn- og utganger.

Festmiddagen etter Fram-ferden 10. september 1896

 
Faksimile fra Aftenposten 11. september 1896: Omtale av menyen ved festmiddagen i Gamle Logen for den første Fram-ekspedisjonen dagen før. Det ble blant annet servert flyndrefilet, oksetunge, rypekylling, ananas og is, samt viner av merker som fortsatt eksisterer.

9. september 1896 kom polarskipet Fram til Kristiania som sist stopp på hjemreisen etter den første Fram-ferden, som hadde begynt 24. juni 1893. 13. august 1896 hadde Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen, som hadde forlatt Fram året før for å forsøke å nå Nordpolen, og overvintret sammen i isen, ankommet Vardø. 20. august 1896 ble de to gjenforent med «Fram» og resten av mannskapet, ledet av Otto Sverdrup, i Tromsø, før de seilte sørover langs kysten.

«Fram», Nansen og resten av mannskapet fikk en heltemottakelse i hovedstaden. Dagen etter ankomsten, 10. september 1896, ble det arrangert en borgermiddag/festmiddag for Fram-mannskapet i den store salen på Gamle Logen. Rundt 500 mennesker deltok. Aftenposten refererte 11. september 1896 fra arrangementet (utdrag):

Den festmiddag, Kristianias borgere ønskede at give for Nansen og hans djærve fæller, fandt sted igaar. Vogn efter vog med festklædte deltakere kjørte nedover ved 5-tiden til den gamle Frimurerloge, der – dessverre – endu er det eneste og største festivitetslokale, Kristiania kommune har. …

Udenfor indgangen var der anbragt et «Velkommen Fram» i røde, blaa og hvide lamper, hvilket om aftenen, da det blev tændt, tog sig meget godt ud. Trappegangene var – som vanligt ved festlige anledninger – belagte med tepper, og den store sal, hvor festmiddagen altsaa holdtes, var meget smukt dekoreret. …

Først kl. 5.50 indfandt expeditionens deltagere sig, og under fanfarer og hurraraab førtes de til sine pladse, hvorpaa middagen tog sin begyndelse. … Efter en tids forløb takkede Dr. Nansen for maden hvorefter taflet hævedes, og gjesterne begav sig nedenunder i den lille sal og tilstøtende værelser, hvor kaffe avec og cigarer serveredes. Den belivede fest fortsattes derefter til noget før midnat.

Det ble holdt en rekke taler under festmiddagen. Blant flere talerne var borgermester, tidligere ordfører, Peter Birch-Reichenwald og ordfører Elias Sunde. Også Nansen selv holdt en egen tale under middagen, i tillegg til nevnte takk for maten-tale. Nansen takket for den varme mottakelsen han og hans mannskap hadde fått og sa blant annet: Alle var besjelede af en tanke, alle nærede et ønske: at gjøre vårt land ære.

100-årfest for Selskabet for Norges Vel 29. desember 1909

 
Foto fra oppdekningen til 100-årsfesten for Selskabet for Norges Vel i Gamle Logen i 1909.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum.

Det Kongelige Selskap for Norges Vel, opprinnelig Selskabet for Norges Vel, gjerne forkortet til kun Norges Vel, ble stiftet i 1809 «til Norges vel i litterær og økonomisk henseende» . Selskapet hadde et nasjonsbyggende formål. Norges Vel feiret sitt 100-årsjubileum med en stor festmiddag 29. desember 1909 på Gamle Logen i Kristiania. Til stede var en rekke samfunnstopper med statsminister Gunnar Knudsen i spissen. Også kong Haakon var invitert, men måtte melde avbud på grunn av hoffsorg. Aftenposten refererte dagen etter fra begivenheten:

Gasblus kastede sit lysskjær over pladsen foran den gamle Frimurerloge igaar og viste vei til stedet for hundreårsfesten. Og udenfor Logen lyste Selskabet for Norges Vels navn og de minneverdige 1809-1909 paa store skjolde. I trappeoppgangen var dekoreret med flag, granbar og vaabenskjolde. … Der saaes i den store festskare repæsentanter for Regjeringen, for Landbrugsdepartementet, for Kristiania og Akers kommuner, for Universitetet, for Landbrukshøiskolen, for Nationaltheatret og flere institutioner og desuden en række fremtrædende mænd af vort landbrug og næringsliv. …

Noget over 5 gik selskabet op i festsalen i Logens anden etage, hvor der var dækket til 306 personer. For at faa plads havde man været nødt til at placere en del af gjesterne ved smaaborde i nischerne paa begge sider af salen.

Til jubileet hadde forøvrig Bjørnstjerne Bjørnson skrevet et dikt, hans siste store, Kantate ved hundreårs-festen for Norges Vel.

Den akademiske borgermiddag ved Universitetets 100-årsjubileum 2. september 1911

Det kongelige Fredriks Universitets 100-årsjubileum 2. september 1911 ble markert blant annet gjennom en akademisk borgermiddag i Gamle Logen, med kong Haakon VII og andre samfunnstopper til stede. Aftenposten rapporterte dagen etter fyldig fra begivenheten (utdrag):

Det var ved sextiden igaar eftermiddag, at studenter af de forskjelligste aarsklasser, de forskjelligste livsstillinger og de forskjelligste anskuelser satte hinanden stevne i Logens gamle sal. Tilstrømningen var stor, altfor stor som til alle festligheder i disse dager. Det viste sig, da man kom ind i den gamle Loge, at her traff alle på kjænninger. Ingen behøvde at gaa fremmed omkring; thi her havde alle kuld søgt hen. …


Man må give festkomiteen en kompliment. Pladsen var udnyttet paa en ganske spisfindig god maade. Saa mange mennesker har den gamle Logesal vistnok kun yderst sjelden rummet. . … Da uhret begynte at nærme sig halv syv, havde alle de 450 deltagere i festen taget plads ved de store og smaa borde, det gav indtryk of den akademikse frihed. …

Saa kom Kongen, ført frem til hædersbordet af festkomiteen med dens formand, studentersamfundets formand kand. mag. Hambro i spidsen. Ved hædersbordet sad forøvrigt Statsministeren, Høiesterettsjustitiarius, Udenrigsministeren, en del andre honoraries og tidligere formænd i Samfundet, hvoraf vi nævner den ædste af dem alle, stempelpapirforvalter Berner. Det blev en meget hyggelig, en meget gemytlig middag. Det gode studenterhumør forende alle de forskjelligartede mennesker som her sad bænkede om bordene. … Det er muligt, at det svage kjøn ikke var repræsenteret i forhold til den betydning, det i de senere aar har faaet inden den akademiske verden; men man saa ialfald en hel del af de kvindelige studenter, som efterhaanden har tilkjæmpet sig et navn inden vor akademiske verden.

Om gjenåpningen i 1988

Etter flere tiår med forfall ble Gamle Logen gjenåpnet som fest- og konsertlokale 11. oktober 1988 med en festkonsert, ledet av Wenche Foss og Toralv Maurstad. I sin morgenutgave dagen etter refererte Aftenposten fra begivenheten, under overskriften Funklende fest for den nye Gamle Logen:

Født på ny - i grevens tid sang Oslo Domkor, og dermed steg Den Gamle Logen som fugl Fønix opp av asken. Skinnende nyrestaurert i gull, gult og grønt med fem glitrende lysekroner og et hav av festkledde mennesker, må kvelden igår har vært litt av en glede og triumf for den vakre festsalen på Grev Wedels plass som i årevis har ligget brakk.

Galleri

Kilder og referanser

Eksterne lenker


Koordinater: 59.907139° N 10.741345° Ø