Kalvberget under Skinnarbøl
Kalvberget er en nedlagt husmannsplass under Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune og var opprinnelig ei av sætrene Ausbøl hadde i Kalvberget.
Kalvberget | |
---|---|
Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Kalvberget helt i nordvest og naboplassene Nedre Lønhøyden og Øvre Lønhøyden. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se Lønnhøgda midtre. Kartverkets historiske arkiv (1781). | |
Alt. navn: | Kalberget |
Først nevnt: | 1703 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 7 |
Bnr: | Umatrikulert |
Type: | Nedlagt husmannsplass |
I 1733 fikk lensmann Torkild Syversen (1702 – 1740) fra Rustad nordre holdt synsforretning over sin del av Ausbøl fordi han var redd for å miste garden han nettopp hadde kjøpt. Det ble da fortalt at husene i Kalvbergsætra, melkebua, ildhuset og den lille høyløa var gamle og forfalne. Slik var det også på Ladderudsætra som også lå under Ausbøl. Der var det et fjøs i tillegg, og rundt begge sætervollene var det bare risgjerder.
Det hadde vært fastboende både i Kalvberget og Ladderud før den tid, og i sætertraktene her var det nok finner som slo seg ned. Traktene lå laglig til for Austmarkfinnene.
Første gang Kalvberget er nevnt i kirkebøkene er i 1703 da Peter Kalvberget har tvillingene Lukas og Ingrid til dåpen. Mer enn dette vet vi ikke om familien.
Kalvberget blir igjen nevnt da ekteparet Jørgen Jespersen og Kari Bertilsdotter i 1733 fikk sønnen Anders. Omkring 1760 er Anders Jørgensen i virke som konstabel i Leiren.
I 1737 ble Bertil Nilsen Kalvberget gravlagt, 70 år gammel. Bertil fikk tre barn som vi kjenner til: Nils, Marthe (1717 – 1741) og Kari, men hvem han var gift med vet vi ikke.
Etterkommerne hans har nok vært velstandsfolk, for da Bertils sønn Nils skiftet som enkemann i 1768, var boet på 130 daler brutto, 101 netto. Det må sies å være mye, for fast eiendom hadde han ikke.
Nils Bertilsen (1701 – 1788) var i sitt første ekteskap gift med Lisbet Mattisdatter (1708 – 1742) og fikk fire barn. De tre eldste døde som spebarn, mens Anders som var født samme året som moren, vokste opp.
Nils giftet seg så med Marit Eriksdatter (1708 – 1768) og fikk sønnen Erik i 1744 som døde som barn, deretter Lisbet i 1746, Berte i 1748, Mari i 1753, og Erik i 1755.
I sitt tredje ekteskap var Nils gift med enke Mari Eriksdatter fra Overud. Sammen med henne fikk Nils sønnene Anders i 1770 og Erik i 1773 d. s. år.
Yngste sønnen i det andre ekteskapet, Erik Nilsen d. 1815 og kona Marte Eriksdatter (omkring 1758 – 1839), ble nye brukere etter hans far. Paret fikk ni barn: Marthe i 1781, Kari i 1784, Mari i 1785, Erik i 1788, Nils i 1791 d. s. år, Nils i 1792, Anne i 1795, Arne i 1798 og Hans (1806 – 1807).
Arne Eriksen d. 1889, den yngste av de sju som vokste opp, overtok etter foreldrene. Arne giftet seg i 1822 Marte Berntsdatter (1795 – 1888) fra Sjøåsen i Eidskog. Her ble det også en stor barneflokk: Marte født i 1822, Karen i 1824, Kari i 1826, Erik i 1828, Mari i 1830, Bernt i 1834 og Anne i 1836.
I 1865 har sønnen Erik Arnesen (1828 – 1911) og Maren Olsdatter (1825 – 1891) fra Åklangberget overtatt i Kalvberget. Sammen med dem bor Eriks foreldre som føderådsfolk sammen med fem barnebarn: Martea 16 år, Andreas 13 år, Ole 9 år, Erik 7 år og Eli 3 år. Året etter ble det nok et barnebarn, Maren.
Det var ingen liten jordvei i Kalvberget. Som husmann med jord har Erik dette året 1 hest, 3 kyr og 10 sauer. Han kunne så 2 skjepper bygg, 1½ tønner blandkorn og sette 3 tønner poteter. I 1875 bor det tre generasjoner i Kalvberget, i alt tolv personer, og både husdyrholdet og avlingen var stort sett de samme som ti år tidligere.
Maren Olsdatter døde i 1891, og Erik giftet seg om tre år senere med enke Bertea Arnesdatter (1844 – 1922) fra Brandval. Selv døde han i 1911 og var dermed den siste av Bertil Nilsens etterkommere på Kalvberget gjennom mer enn 150 år.
Sigvart Martinussen (1879 – 1965) hadde etter dette Kalvberget en tid og hadde kommet hit fra Ladderud som husmann rett før folketellingen i 1920. Sigvart var gift med Ida Olsdatter Sletten (1880 – 1953) og sammen hadde de da barna Kasper født i 1905, Emma i 1907, Ivar i 1909, Signe i 1912, Ole i 1915, Klara Dagmar i 1917 og Lilly Kaspara i 1920, og siden Astrid i 1922 og Ingrid Solveig i 1925. Familien flyttet kort etter fra Kalvberget til Lønhøyden midtre og trolig var de to yngste født der.
De angitte koordinater er omtrentlige.
Se også
- Kalvberget på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 200. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Erik Nilsen, Oustbøl i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Erik Arnesen, Kalberget i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Erik Arnesen, Pladsen Kalvberget i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Erik Arnes., Kalvberget i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Erik Arnesen Kalvberget, Kalvberget i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Erik Arnesen, Karlberget, Kalvberget/ i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Sigvart Martiniussen Kalvberget, Kalvberget/ i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Kalvberget på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart