Haughem (Sandefjord gnr 3)

Haughem er gnr. 3 i Sandefjord kommune. Inntil 1838 hadde den matrikkelnr. 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med løpenr. 507–518.

Haughem
Sokn:	Sandar
Fylke:	Vestfold
Kommune:	Sandefjord
Gnr.:	3
Type:	Matrikkelgård

Haughem ligger nordvest i Sandefjord og grenser i vest til Nedre Tørstad, i sør til Lille Vaggestad og Mellom Sem, og i øst til Bjørnum, Søndre Fevang og Nordre Fevang. I nord grenser Haughem, stort sett med Storelva som grense, til Øvre og Nedre Møkkenes i Stokke og Hønsvall og Brekke i Kodal.

Navn

De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i Rødeboka og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av haug (haug) og hæmr, der siste ledd er en sammendragning av háeimr, som igjen er en sammensetning av enten adjektivet hár (høy) eller substantivet há (høyde) og heimr (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn (Hem), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet haug, som på sett og vis er «smør på flesk».

Bjørndalen, som i nyere tid har vært husmannsplass og senere selvstendig bruk under Haughem, må opprinnelig ha vært en selvstendig gård. I Rødeboka skrives navnet «i Biærndale», der første ledd sannsynligvis er dyrenavnet bjørn (bjórn)og ikke et av mannsnavnene Bjørn (Bjórn) eller Bjarne (Bjarni).

Skyld

Haughem skyldte i 1661 6 bpd smør, og eierhistorikken tilsier at skylda hadde vært uendret gjennom 1600-tallet. Ved matrikkelrevisjonen i 1667 ble skatteskylda satt opp til 6 ½ bpd smør, men i andre sammenhenger ble 6 bpd smør fremdeles benyttet. I 1838 ble skylda satt til 16 skylddaler 1 ort 8 skilling, og fra 1886 ble skylda satt til 30 skyldmark 54 øre.

Av Rødeboka ser vi at Bjørndalen ennå var et selvstendig landskyldobjekt omkring på 1400, men innen 1600-tallet var Bjørndalen fullstendig sammensmeltet med Haughem.

Generell historie

Heim-navn regnes i hovedsak til jernalderen, og det er rimelig å anta at Haughem kan være ryddet og navngitt på 500-tallet eller enda tidligere. Tørstad og Vaggestad regnes som noe yngre navn, og i alle fall Tørstad kan være ryddet fra Haughem i vikingtida. I tilfelle kan de første bøndene på Haughem ha kontrollert flatene ned mot Storelva i hele det nordvestre hjørnet av det senere Sandar.

Bjørndalen må i middelalderen ha vært en selvstendig gård, men neppe ryddet særlig tidligere enn vikingtida. I nedgangstidene i senmiddelalderen har Bjørndalen blitt liggende øde og etter hvert underlagt Haughem. Da Bjørndalen igjen ble bebodd på 1700-tallet, var det som husmannsplass under Haughem.

Inntil midten av 1600-tallet var Haughem ett bruk, men fra 1650-tallet var det to brukere. I perioder på 1700-tallet var det tre og fire brukere, og mot slutten av århundret begynte ei større fragmentering i flere og mindre eiendommer, noe som medførte at 1838-matrikkelen opererte med hele tolv løpenummer under Haughem. Flere av løpenumrene var ytterligere delt, men en del av partene var samlet i større bruksenheter, slik at Haughem besto av to større bruk og ti mindre. Gjennom 1800-tallet skjedde ytterligere fragmentering, men også samling, slik at det ved den nye matrikuleringa i 1886 ble matrikulert 14 eiendommer, fremdeles med kun to større (bnr. 1 og 6). I 1950 var det 23 og i 1990 26 eiendommer under Haughem. Høyeste bruksnummer pr. 2015 er 29.

I 1661 heter det at Haughem hadde dårlig granskog som bare kunne brukes til småbjelker og sperrer. I 1667 heter det derimot at granskogen kunne brukes til sagtømmer og smålast, og at det dessuten var bøkeskog til ved. Noe tjenlig rydningsland fantes ikke, men gården hadde humlehage. Det ble sådd 13 tønner, mens jord tilsvarende 5 tønner utsæd lå brakk, og det ble høstet 60 lass høy. I 1657 hadde de to brukerne til sammen 4 hester, 13 storfe, 13 sauer og 5 griser, mens besetninga i 1667 var 4 hester, 10 storfe og 6 ungdyr, og 10 sauer.

Eiere

Rødeboka viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. Gimsøy kloster eide 12 øresbol i «Haufwa hæme», mens Laurentiuskirken i Tønsberg eide 5 øresbol i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis Hedrum sogn og Tjølling sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette 1 ½ markebol. Det ujevne landskyldfallet i senmiddelalderen gjør det vanskelig å vurdere hvor stor del av Haughem kirkegodset utgjorde, men det har neppe utgjort mer enn halvparten. I tillegg eide Peterskirken i Tønsberg en liten part på 7 ertugbol i «Biærndale» i «Sandæ sokn», som må være Bjørndalen. Basert på den senere eierhistorikken kan vi gjette på at resten av Haughem tilhørte bønder.

På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ bpd smør og tilhørte i 1624 Gunde Lange. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte Jernskjegg-familien på Fresje i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen Nils Lange og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før Christen Herculessen Barchmann var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. Arvingene solgte parten til brukerne for til sammen 88 ¾ rd ved tre skjøter 1737-1738.

Den andre komponenten utgjorde 4 ½ bpd smør med bygsel over hele Haughem og var bondegods, men den var som regel ikke samlet på ei hand. 1615 er brukeren Mikkel Haughem oppført med 3 bpd smør, og i 1624 og 1626 eide den antatte sønnen Søren Haughem (se brukere) 1 ½ hud eller 2 bpd 6 mrk smør, som snart ble skiftet mellom Søren og medarvingene Tjøl Hotvet og Jens Gokstads arvinger. I 1617 betalte Taran Døvik i Undrumsdal skatt av 1 bpd 6 mrk smør i Haughem, og 1620-1623 betalte hennes sønn Mikkel Iversen på Døvik skatt av 1 bpd smør, før han i 1624 skattet av 2 ½ bpd smør. Summen av bondegodset i 1624 blir da 6 mrk smør for høy, og det spørs om ikke Mikkel Iversens part er unøyaktig oppgitt, og at den skulle være 2 bpd 6 mrk smør, noe den også er angitt å være på 1630-tallet. Dermed satt Haughem-folket og Døvik-folket med hver sin halvpart av bondegodset, og med navnet Mikkel som fellesnevner, er det ikke utenkelig at det var slektskap mellom Haughem og Døvik, men det lar seg ikke gjøre å være mer konkret.

I løpet av 1643-1644 kjøpte Mikkel Iversen på Døvik opp hele bondegodset i Haughem, slik at han satt med 4 ½ bpd smør. Ved skiftet etter Mikkel 14. juni 1660 tilfalt parten sønnen Iver Mikkelsen på Kjær i Nykirke, siden på Mellom Hem i Undrumsdal, som i 1669 skjøtet halvparten videre til Pål Andersen på Søndre Bø i Ramnes). I skjøtet heter det at denne parten hadde vært Ivers fars odel, og at Pål Andersen betalte odelsløsning for den. Den andre halvparten solgte Iver Mikkelsen i 1674 eller 1675 til Amund Svensen, som slo seg ned på Haughem som delvis selveier (se bruk II). Pål Andersens part var allerede i 1672 gått over til Claus Røyem. Fra hans arvinger ble den i 1702 solgt på auksjon til Jørgen Jørgensen Mellich på Haukerød for 84 rd, ifølge tingboka på vegne av oppsitteren Hans Mikkelsen. Jørgen Jørgensen Mellich skjøtet uansett parten videre til Hans Mikkelsen og dennes sønn Mattis Hansen (se bruk I) i 1709.

Videre eierhistorikk går fram av brukerhistorikken.

Brukere

Slektene på Haughem på 1500- og 1600-tallet ble behandlet i to artikler i tidsskriftet Gjallarhorn på begynnelsen av 2000-tallet, der mye av Lorens Bergs gamle framstilling ble revidert.

Østen må ha vært bruker på Haughem omkring 1500. Han nevnes ikke selv i kildene, men hans eksistens kan utledes av at sønnen, den senere brukeren Gunulv Østensson, i 1552 vitnet at han var født på Haughem.

Gunulv Østensson nevnes 1528-1554. «Gamuulf Hoghem» betalte gjengjerd i 1528, mens Gunulv Østensson opptrer i tre diplomer i perioden 1551-1554. I diplomene nevnes riktignok ikke bostedet, men i det ene, datert 19. april 1552, vitnet Gunulv Østensson at han var født på Haughem. Det er derfor grunn til å tro at han var identisk med Gunulv Haughem i 1528.

Mikkel (d. ca. 1624) nevnes som lagrettemann første gang i 1589, da han var med på en grensegang på Svines. Siden nevnes Mikkel i skattelister til og med 1625, men formodentlig var han død senest 1624, da hans antatte sønn Søren er oppført med eiendom i Haughem. Mikkel skattet i 1615 av 3 bpd smør med bygsel i Haughem, 1 ½ bpd smør i Steinsholt og 1 fjerding mel i «Barungen». Eierskapet i Haughem gjør det tenkelig at Mikkel eller hans ukjente kone var barn eller barnebarn av den foran nevnte Gunulv Østensson, men slektskap kan ikke dokumenteres. Mikkels antatte arvinger satt siden med 2 bpd 6 mrk smør i Haughem. Parten i Steinsholt ser ut til å ha gått over til Mikkel Olsen på Kiste i Botne, mens vi ikke hører mer om det ikke identifiserte «Barungen». Basert på den senere fordelinga av jordegods i Haughem synes Mikkel å ha etterlatt seg tre barn:

1. Søren, se nedenfor.
2. Datter, gift (1) med en ukjent Iver, gift (2) med Jens Halvorsen på Nedre Gokstad.
3. Datter (Guri?), gift med Tjøl Hotvet.

Søren Mikkelsen nevnes 1624-1646. Han nevnes aldri med farsnavn, og at han var sønn av Mikkel Haughem er en slutning basert på jordegods. I 1624 og 1626 betalte Søren skatt av 1 ½ hud (lik 2 bpd 6 mrk smør) i Haughem, som i 1624 kalles hans odel. I 1636 eide Søren derimot halvparten, nemlig 1 bpd 3 mrk smør, mens den andre halvparten var delt mellom Tjøl Hotvet og Jens Gokstads arvinger, som Søren var fjærholdsmann (verge) for. Den mest nærliggende forklaringa er at Tjøl og Jens var gift med søstre av Søren, og at de hadde arvet partene i Haughem av gamle Mikkel. Årsaken til at Søren skattet av det hele i 1624 og 1626, var trolig at skiftet etter Mikkel ikke var gjennomført.

Søren betalte skatt for sin part i Haughem siste gang i 1643. Samme eller påfølgende år ser det ut til at Mikkel Iversen på Døvik i Undrumsdal samlet hele bondegodset i Haughem på ei hand. Søren betalte 1645 koppskatt for seg selv, sin kone, to tjenestedrenger og tre tjenestepiker. Søren var altså gift, men konas navn er ikke kjent. Barn kan heller ikke dokumenteres.

Tor eller Tore (d. ca. 1663) nevnes 1647-1663, men fra senest 1654 ser han ut til å ha brukt gården sammen med den nedenfor nevnte Søren Torsen. I 1657 betalte han kvegskatt av to hester, sju storfe, åtte sauer og tre griser. Gift med Gunhild Iversdatter som brukte halve Haughem i 1664 og hadde tjenestedrengen Kristen Svenungsen.

Søren Torsen (d. ca. 1660) fra Bjørnum nevnes 1654-1659. Farsnavnet nevnes aldri, men i et skifte på Bjørnum i 1691 heter det at Truls Torsen hadde kjøpt 1 ½ bpd smør i Bjørnum av sin avdøde bror Søren Haughem, og kronologien taler for at det her må være snakk om den Søren som var på Haughem på 1650-tallet. I 1657 betalte han kvegskatt av to hester, seks storfe, fem sauer og to griser. Gift med Marte, som nevnes som bruker 1661-1663, og som også møtte på tinget i 1670. Barn:

1. Søren (f. ca. 1647), nevnt 1664 som sønn på Haughem.

Knut Jørgensen (f. ca. 1639) nevnes som bruker av halve Haughem i 1664 og 1667 og var antakelig gift med Søren Torsens enke Marte.

Tor nevnes 1668-1670. Vi vet ikke mer om ham, og det skal ikke utelukkes at det er navnet til den ovenfor nevnte brukeren Tor som henger igjen i skattelistene.

Henrik nevnes 1667 og 1670-1674. Heller ikke ham vet vi mer om.

Det ser altså ut til at det som regel var to brukere på Haughem fra midten av 1650-tallet og framover, men vi har få opplysninger om de stadig nye brukerne og deres familier. Fra 1675 ble det mer stabilitet med to brukere som bodde lenge på Haughem, og da blir det praktisk å følge to brukerrekker hver for seg (bruk I og II).

Bruk I

Utgjorde halve Haughem (3 bpd smør).

Hans Mikkelsen (1651-1712) fra Brekke i Kodal var bruker av halve Haughem fra 1675 til 1712, de siste åra som delvis selveier sammen med sønnen Mattis. Gift med Marte Evensdatter (omkr. 1655-1724), muligens identisk med Marte, f. 1654, datter av Even Taraldsen på Gulli i Andebu. Hans Mikkelsen og sønnen Mattis Hansen kjøpte 1709 hver 1 bpd 3 mrk smør i Haughem av Jørgen Jørgensen Mellich på Haukerød. Kjøpesummene er ikke nevnt. Samtidig inngikk Hans og Mattis ei kontrakt med Jørgen Jørgensen Mellich, om at de årlig skulle selge Jørgen Jørgensen Mellich åtte tylfter sagtømmer for 48 skilling pr tylft. Kontrakten skulle gjelde på partenes livstid.

Skiftet etter Hans Mikkelsen ble sluttet først 25. september 1720. Boets brutto verdi var snaut 90 rd, inkludert 1 bpd 3 mrk smør i Haughem som ble taksert til 50 rd. Til deling ble det kun vel 16 rd. Da hadde de ugifte barna Are og Dorte hver fått 4 rd i hjemmegifte, mens jordegodset var utlagt med 10 rd til Rasmus Olsen på Lille Vaggestad og 20 rd til hver av sønnene Mattis og Are for gjeld. Ved skiftet etter Marte Evensdatter, sluttet 19. mars 1725, var boets brutto verdi vel 29 rd, og det ble vel 11 rd til deling. Barn:

1. Ola (ca. 1679-før 1720), reservesoldat og hjemme i 1701, men ikke nevnt i skiftene etter foreldrene og følgelig død uten etterslekt.
2. Mattis (ca. 1681-1726), se nedenfor.
3. Are (ca. 1686-1766), se nedenfor.
4. Torger (ca. 1689-før 1725), utkommandert soldat i 1712. Torger er oppført som arving etter faren i 1720, men er ikke nevnt i skiftet etter mora i 1725 og følgelig død uten etterslekt.
5. Dorte (ca. 1691-1745), levde ugift på Haughem.

Mattis Hansen (ca. 1681-1726) brukte halve Haughem fra om lag 1709 til sin død, fram til 1712 sammen med faren Hans Mikkelsen og siden sammen med broren Are. Som nevnt overfor kjøpte han 1709 1 bpd 3 mrk smør i gården av Jørgen Jørgensen Mellich. Gift med Berte Rasmusdatter (1683-1719), som var født på Rismyr i Kodal, men oppvokst på Lille Vaggestad.

Ved skiftet etter Berte Rasmusdatter 8. januar 1720 viste boet drøyt 85 rd brutto og vel 33 ½ rd netto, foruten 1 bpd 3 mrk smør i Haughem, som ble delt med 13 ½ mrk smør til enkemannen Mattis, 5 ⅖ mrk smør til hver av de to sønnene og 2 7/10 mrk smør til dattera. Ved skiftet etter Mattis Hansen 12.-13. februar 1726 var boets brutto verdi vel 365 rd, og etter at gjelda - herunder barnas morsarv - var trukket fra, ble det snaut 281 rd til deling. Dette inkluderte jordegods for vel 204 rd: 2 bpd 6 mrk smør i Haughem, 11 ⅝ skinn i Brekke med Rismyr og 10 ⅛ mrk smør i Lille Vaggestad. Her må barnas morsarv i Haughem være regnet med, og likeledes må partene i Brekke, Rismyr og Lille Vaggestad i alle fall delvis inkludere barnas arv etter mormora Ingeborg Jonsdatter på Lille Vaggestad. Men Mattis må selv ha innløst svigerfaren Rasmus Olsen Lille Vaggestads og broren Ares parter i Haughem, samt ervervet eiendom i Rismyr. Jordegodset ble i alle fall fordelt med ⅖ til hver av sønnene og ⅕ til dattera. Barn:

1. Mari (ca. 1709-1775), gift ca. 1727 (trolovet 1727) med Kristoffer Nilsen, se nedenfor.
2. Hans (1712-1747), se bruk I-a.
3. Mikkel (1715-1752), se bruk I-b.
4. Anders (1719-før 1720).

Are Hansen (ca. 1686-1766) var broren Mattis Hansens medbruker og var antakelig bruker den første tida etter at Mattis døde. Han fikk seg bruk på Brekke i Kodal og flyttet dit.

Kristoffer Nilsen (ca. 1702-1776) fra Søndre Feen i Stokke overtok som bruker etter at han ble gift ca. 1727 (trolovet 1727) med Mattis Hansens datter Mari Mattisdatter (ca. 1709-1775). Maris yngre bror Hans hadde imidlertid best rett, og ved utgangen av 1734 overlot Kristoffer bruket til ham og flyttet til Solli. Hans kjøpte i 1734 Maris lille arvepart i Brekke i Kodal, og i 1737 kjøpte Hans og broren Mikkel Maris arvepart i Haughem. Barn:

1. Nils (1728-1773), bodde flere steder, sist på Anholt i Skjee.
2. Mattis (1731-1807), bruker på Solli.
3. Berte (1735-1805), gift 1771 i Stokke med Anders Persen på Anholt i Skjee.
4. Anne (1738-1808), gift 1777 med Hans Gundersen på Vestre Råstad.
5. Jan (1742-1772), døde ugift og barnløs på Solli.
6. Mikkel (1745-1801), kom også til Anholt i Skjee.
7. Hans (1750-1753).

Bruk I-a

Hans Mattissen (1712-1747), sønn av forannevnte Mattis Hansen. Gift med Inger Hansdatter (f. 1718) fra Vestre Vaggestad, som etter Hans' død ble gift (2) 1748 med Hans Taraldsen på Hanedalen i Andebu og flyttet dit. Barn:

1. Mattis (1736-1777), se nedenfor.
2. Halvor (1738-1813), bruker på Åserum i Hedrum.
3. Berte (1741-1741).
4. Torger (f. 1743).
5. Hans (1747-1747).

Fredrik Hansen. Gift med Gunhild Jensdatter. Barn:

1. Mari (f. 1745).
2. Hans (f. 1746).

Ola Hansen. Gift med Dorte Persdatter. Barn:

1. Jens (f. 1747).
2. Helvig (f. 1748).
3. Jakob (f. 1750).
4. Simen (f. 1753).
5. Mikkel (f. 1756).

Abraham Larsen. Gift med Ingeborg Andersdatter. Et dødfødt barn i 1756. Barn:

1. Anne (f. 1757).

Mattis Hansen (1736-1777), sønn av den ovenfor omtalte Hans Mattissen. Gift 1759 i Stokke med Helvig Kristoffersdatter (1738-1772) fra Mellom Hontvet i Skjee. Mattis og Helvig flyttet fra Haughem og bodde siden på Kjønnerød og Hengerød på Nøtterøy. Barn:

1. Hans (1760-1787), bodde på Hengerød og ble borte på sjøen.
2. Signe (1763-1763).
3. Halvor (f. 1764), dro til sjøs ca. 1780, og ved skiftet etter slektningen Anders Halvorsen på Gravdal under Søndre Holt i Arnadal i 1802 ble det opplyst at ingen hadde hørt fra ham siden.
4. Signe (f. 1768), gift 1791 i Andebu med Per Eriksen på Hogsrød under Østre Flåtten i Andebu.
5. Torger (1770-1771).

Mikkel Persen (1733-1824), sønn av Per Amundsen og Helvig Davidsdatter på bruk II, fikk 1764 skjøte fra Mattis Hansen og Abraham Larsen på deres 1 ½ bpd smør i Haughem for 550 rd. I 1776 kjøpte han også Mattis Mikkelsens 1 ½ bpd smør (bruk I-b) for 375 rd, og dermed var Mikkel eier og bruker av hele denne halvdelen av Haughem inntil 1801, da han solgte halvparten til sønnen Ola. Resten solgte han i 1812 til sønnen Anders. I forbindelse med kjøpet i 1776 lånte Mikkel 180 rd av Mikkel Olsen på Vestre Virik, men han innfridde lånet noen år senere. Gift 1767 med Mari Evensdatter (1743-1823) fra Nordre Stange.

Før Mikkel kjøpte seg opp i bruk I, var han broren Amunds tjenestedreng på bruk II-b. Mikkel eide halvparten av brorens bruk inntil 1767, da han solgte til Amund for 348 rd. Ved auksjonen etter Amunds død i 1773 fikk Mikkel tilslaget på hele bruk II-b for 500 ¼ rd sammen med den eldre broren Hans, men da Hans ikke hadde penger å betale med, betalte Mikkel like godt hele bruket selv. I 1779 lot han likevel Hans få skjøte for 600 rd, men med forkjøpsrett for samme pris, dersom Hans skulle selge. Se bruk II-b for nærmere omtale av viderverdighetene omkring dette bruket.

Lorens Berg forteller at Mikkel flere ganger var i klammeri med skogfutene. I 1763 ble Mikkel dømt til å betale bøter til grevskapet for hugst av bøketrær i egen skog, men da han ved en anledning skulle skysse greven til Stavern, ba han om å få ettergitt bøtene. Greven ga ham løfte om det, hvis Mikkel kunne sette opp gode steingjerder, forklarte Mikkel selv i en skriftlig søknad til grevskapet. Han fikk da til svar at greven ikke kunne huske å ha gitt slikt løfte, men bøtene ble likevel ettergitt.

Mikkel var åpenbart dyktig med penger, i det han hadde en finger med i spillet i så godt som alle kjøp og salg av eiendom på Haughem mellom 1760 og 1780. Det finnes ikke noe skifte etter Mikkel eller Mari, da arvingene nok skiftet privat, ettersom alle var myndige. Lorens Berg opplyser at de ikke bli helt enige, fordi noen mente at den yngste sønnen Mattis hadde fått for mye, og at forlikskommisjonen måtte kobles inn. Mikkel og Mari hadde følgende barn:

1. Sissel (1768-1768).
2. Sissel Maria (f. 1769).
3. Ola (f. 1772).
4. Anders (f. 1775).
5. Tor (f. 1777).
6. Helvig (f. 1779).
7. Per (f. 1782).
8. Eli Maria (f. 1784).
9. Mattis (f. 1787).

Anders Persen. Gift med Gunhild Isaksdatter. Barn:

1. Isak (f. 1737).

Bruk I-b

Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1734 til 1776, da det igjen ble føyd sammen med bruk I-a.

Mikkel Mattissen (1715-1752), sønn av Mattis Hansen og Berte Rasmusdatter på bruk I, var bruker her fra 1734. Før jul dette året gjorde han et makeskifte med broren Hans på bruk I-a, om at Mikkel skulle ha odels- og åsetesrett til 1 ½ bpd smør av deres fars tidligere bruk. I bytte fikk Hans Mikkels arvepart i Brekke i Kodal (4 13/20 skinn). I 1736 kjøpte Mikkel og Hans hver sin halvpart av søstera Maris arvepart i Haughem for til sammen 45 rd, og i 1737 fikk Mikkel skjøte på 9 mrk smør av Christen Herculessen Barchmann arvinger for 21 ¼ rd. Med sin egen arvepart var Mikkel dermed blitt fullt ut selveier, men han måtte låne 30 rd av Hans Kristensen i Sandefjord, og lånet var ikke nedbetalt før 1747. Gift 1741 med Anne Sørensdatter (1715-1761) fra Nordre Stange, som etter Mikkels død ble gift (2) med Ola Larsen (se nedenfor).

Det ble holdt skifte etter Mikkel 8. november 1752. Her ble det 188 ½ til deling mellom enka Anne og de fem barna. Jordegodset ble delt med 18 mrk smør til Anne, 6 mrk smør til sønnen Mattis og 3 mrk smør til hver av de fire døtrene. Barna var som følger, foruten et dødfødt barn i 1745:

1. Mari (1742-1793), gift 1776 i Andebu med Ola Kristensen, husmann på Solli under Skoli i Kodal.
2. Berte (f. 1744), gift 1767 med David Rasmussen på Skåren.
3. Kari (1746-ca. 1800), gift 1771 med Abraham Helgesen på Ljøsterød i Kodal.
4. Mattis (1749-1836), se nedenfor.
5. Marte (1751-1783), gift 1774 i Tjølling med Anders Olsen på Sundby i Tjølling.

Ola Larsen (1724-1763) fra Nedre Hasle kom inn som ny bruker da han ble gift (1) 1752 med Mikkel Mattissens enke Anne Sørensdatter (1715-1761). Hun døde kort etter at hun i en alder av 46 år hadde nedkommet med en dødfødt sønn (i 1755 hadde hun også fått ei dødfødt datter). Ola ble gift (2) 1762 med Anne Hansdatter (1733-1786) fra Vestre Vaggestad, men døde selv året etter. Anne Hansdatter ble gift (2) med Anders Halvorsen på Herre-Unneberg og flyttet dit.

Ved skiftet etter Anne Sørensdatter 29. august 1761 ble det 233 rd til deling etter at gjeld på vel 50 rd var trukket fra. Boets 18 mrk smør i Haughem ble delt mellom hennes sju barn, mens enkemannen, som jo var inngiftet på gården, ble kompensert med løsøre og tilstående gjeld. Ved skiftet etter Ola Larsen 26. september 1763 var boets brutto verdi 194 ¾ rd, mens det ble 123 ½ rd til deling. Til boet hørte nå de 1 94/125 mrk smør som dattera Guri hadde arvet etter mora, men som var falt tilbake til Ola da Guri døde. Denne lille parten ble nå stykket ytterligere opp, slik at eierrettighetene til bruket nå var temmelig fragmentert. Olas barn var (1-3 av første ekteskap og 4 av annet ekteskap):

1. Mikkel (1753-1754).
2. Mikkel (1757-1827), kom til Hvitstein i Kodal.
3. Guri (1759-1762).
4. Anders (1763-1766), fulgte med mora til Herre-Unneberg, der det ble skiftet etter ham 26. april 1766. Mora og to halvbrødre delte 23 ½ rd, inkludert den lille parten i Haughem som Anders hadde arvet etter faren.

Mattis Mikkelsen (1749-1836). Hvem drev bruket på 1760-tallet?

Bruk II

Utgjorde halve Haughem (3 bpd smør).

Amund Svensen (ca. 1644-ca. 1730) fra Nedre Tørstad kjøpte i 1674 eller 1675 2 bpd 6 mrk smør i Haughem av Iver Mikkelsen på Mellom Hem i Undrumsdal og slo seg straks ned som bruker på halve Haughem. Han figurerer som bruker ennå i 1726, selv om han da var svært gammel og i praksis må ha overlatt gårdsarbeidet til yngre folk. Gift med Jøran Madsdatter (d. 1731). Det ble skiftet etter Amund 8.-9. november 1730 og etter Jøran 24. januar og 6. februar 1732, men skiftene er tapt. Ved disse skiftene ble jordegodset på 2 bpd 6 smør fordelt med 9 9/11 mrk smør til hver av de fire gjenlevende sønnene og 4 10/11 mrk smør til hver av de tre døtrene. Barn:

1. Mads (ca. 1677-før 1730), var i 1701 båtsmann på flåten. Han nevnes ikke i skiftene etter sine barnløse søsken i 1752 og 1753 og kan derfor ikke ha hatt etterslekt. Fordeling av jordegods for øvrig tyder på at Mads var død allerede før det ble skiftet etter foreldrene i 1730 og 1731.
2. Sissel (ca. 1679-1752), gift (1) 1715 med Truls Davidsen fra Solli og (2) 1717 med Kristoffer Hansen, bruker på Store Var i Stokke.
3. Pål (ca. 1681-1751), levde ugift på Haughem, men døde på Store Var i Stokke. Det ble skiftet etter ham 16. februar 1752, der det ble 44 rd til deling mellom søsknene. Pål eide 9 9/11 mrk smør i Haughem etter foreldrene, som ved skiftet ble taksert til vel 49 rd. Pål hadde vært vanvittig, heter det, og broren Sven krevde 15 rd for å ha oppvartet Pål og sørget for klær og mat til ham.
4. Per (ca. 1683-1760), overtok her etter først å ha vært bruker på Solli.
5. Sven (d. 1768), bodde på Pukkestad.
6. Mari (d. 1780), gift (1) ca. 1727 (trolovet 1727) med Hans Olsen på Lystad og (2) 1745 med Jens Olsen på Lystad, senere på Nedre Gokstad.
7. Sven (ca. 1701-før 1752). Ved skiftet etter broren Pål i 1752 opplyses det at den yngste broren Sven hadde reist utenlands 20 år tidligere, og at han skulle være død, etter sammenhengen uten etterslekt.
8. Ingeborg (d. 1764), gift 1733 med Ola Knutsen på Stub under Haugan.

Per Amundsen (ca. 1683-1760) overtok bruket etter foreldrene og var bruker til sin død, men fra 1745 bare på halve bruket (¼ av Haughem). Gift 1716 med Helvig Davidsdatter (ca. 1685-1778) fra Solli, hvis bror Truls Davidsen var gift med Pers søster Sissel Amundsdatter. Per og Helvig bodde på Solli før de kom til Haughem, og alle barna er født der.

Etter skiftet etter mora i 1732 løste Per umiddelbart inn søstrene Sissel og Maris parter i Haughem, til sammen 9 9/11 mrk smør. Kjøpesummen er ikke oppgitt, men ved samme tid lånte Per 60 rd av Helvigs farbror Helge Trulsen på Haugan i Stokke. Da Christen Herculessen Barchmanns arvinger i 1737 solgte sin part i Haughem, kjøpte Per de 18 mrk smør som heftet ved hans halvdel av Haughem for 42 ½ rd. Året etter løste han inn til sammen 13 ⅘ mrk smør fra broren Sven Amundsen Pukkestad og svogeren Ola Knutsen Stub for 46 rd, inkludert fem års landskyld til broren Sven Amundsen d.y., som Sven Amundsen d.e. var formynder for. I forbindelse med dette kjøpet lånte Per 85 rd av Kristen Kristensen på Bugården mot pant i vel 1 bpd smør i Haughem, og det tidligere lånet hos den da avdøde Helge Trulsen var vel da innfridd på forhånd. Lånet hos Kristen Kristensen ble innfridd i 1745, samtidig som Per solgte halve bruket (1 ½ bpd smør) til sønnen Hans Persen for 200 rd. Per fortsatte som bruker av en tilsvarende part, men da som delvis leilending, ettersom enkelte av søsknene ennå satt med parter i Haughem. Fordi sønnen ikke kunne betale de siste 60 rd av kjøpesummen, skulle riktignok Per på livstid fortsette å så ei tønne korn på sønnens bruk.

Ved skiftet etter broren Pål Amundsens i 1752 arvet Per en del av hans part i Haughem, og ved to skjøter i 1753 og 1754 løste han inn nye parter fra søsknene for til sammen 30 rd. Matematikken går ikke helt opp, men etter dette ser det ut til at Per eide 1 ½ bpd smør, for høsten 1759 solgte han de to yngste sønnene Amund og Mikkel hver 18 mrk smør for 250 rd. Begge betalte 120 rd kontant og fikk utsettelse på resten av beløpet på betingelse av at Per skulle fortsette som bruker på livstid. Vi kan anta at salget var et planlagt trekk av Per for å sikre de to sønnene et utkomme, men trekket falt ikke i god jord hos eldstesønnen Hans, som mente at han burde hatt førsterett til å kjøpe. Tre dager før julaften 1759 stevnet han faren og brødrene for retten, og 30. april 1760 var det duket for odelsrettssak på Haughem, der også mora Helvig Davidsdatter og de tre søstrene måtte forklare seg om hva de visste om saken. Per Amundsen møtte, men var så skrøpelig at han ikke kunne «tale noget forstaaeligt ord».

I retten tilbød Hans brødrene å løse saken ved et forlik, der Amund og Mikkel skulle betale Hans 100 rd for hans odelsrett til det omtvistede jordegodset. Amund og Mikkel foreslo på sin side at overdragelsene skulle annulleres, og at de heller skulle gjennomføres etter farens død, ved at Amund og Mikkel skulle godtgjøre dødsboet med samme beløp som de nå hadde betalt (totalt 500 rd). Bakgrunnen for dette forslaget var at de ville motbevise Hans' oppfatning om at kjøpesummene i skjøtene var fiktive, og at Amund og Mikkel i realiteten hadde fått jordegodset altfor billig. Amund og Mikkel forlangte imidlertid å få kjøpesummene avkortet med 6 rd for hvert av de tolv åra de begge hadde tjent foreldrene (totalt 144 rd), noe foreldrene hadde gått med på.

Hans kunne akseptere at overdragelsene skulle annulleres og siden gjennomføres på nytt for 500 rd, men avkortningene kunne han ikke akseptere. Han viste til at Amund og Mikkel hadde fått klær, mat og forpleining av foreldrene, og at tjenestefolk på slike vilkår normalt ikke ble godtgjort med mer enn 4 rd årlig, og videre mente han at tjenestetida skulle settes til ti år. Da Helvig Davidsdatter ble bedt om å bekrefte at hun og ektemannen ville tilstå Amund og Mikkel 6 rd pr år, tok prokurator Brandt, som førte saken for Hans, ordet og prosederte på at Per Amundsen var ute av stand til å disponere sine egne midler, og at Helvig Davidsdatter som gift kvinne heller ikke hadde myndighet til å disponere hennes og mannens midler fritt. I tillegg antydet han at hun var partisk i sin omsorg for barna, og at hun hadde større kjærlighet for enkelte av barna enn de øvrige. Helvig fikk likevel forklare seg, og sa at ektemannen i mange år hadde vært svakelig, og at Amund og Mikkel derfor hadde drevet bruket. De hadde vært lydige og flittige, slik at ektemannen «medens hand kunde tale» hadde lovt dem 6 rd pr år. Siden foregående høst hadde han imidlertid vært ute av stand til å snakke eller på annen måte gjøre seg forstått.

Sorenskriveren avsa så dom om at overdragelsene skulle annulleres og heller gjennomføres på nytt etter Per Amundsens død, slik Amund og Mikkel hadde foreslått og Hans hadde akseptert. Med hensyn til Amund og Mikkels årslønn mente sorenskriveren at 6 rd pr år kunne være mye, men at det måtte være opp til foreldrene å avgjøre dette. Noen måneder senere døde Per Amundsen, og da det ble skiftet etter ham 4. september 1760, ble dommen fulgt opp: Amund og Mikkel fikk kjøpe boets 1 bpd 12 mrk smør i Haughem for 500 rd med fratrekk for 144 rd i tilstående lønn for tjeneste. Nå forsøkte også Hans å kreve lønn for den tida han hadde vært hjemme, men da svarte Helvig Davidsdatter at han tidligere hadde fått mye mer enn hva brødrene nå hadde fått, så kravet ble avvist. Boet viste nesten 848 rd, inkludert de 500 rd for salget av jordegodset og 190 rd som den avdøde hadde lånt ut til andre bønder, foruten løsøre. På utgiftssida kom de 144 rd i lønn til Amund og Mikkel, 5 rd til hver av de tre ugifte barna i hjemmegifte og vel 94 rd som Helvig Davidsdatter fikk forlodds mot å frasi seg hovedlodd og begravelsesvederlag. Dermed kunne barna dele 568 ½ rd, som i praksis var arv etter begge foreldrene. Per og Helvigs barn var:

1. Marte (1718-1763), gift (1) 1756 med Kristen Persen og (2) 1761 med Hans Kristensen, begge brukere på Kullerød.
2. Hans (1720-1789), se bruk II-a.
3. Dorte (1722-1808), gift 1747 med Ola Hansen fra Øvre Husum i Stokke. De bodde her til slutten av 1750-tallet, og Ola var kanskje den reelle brukeren i Per Amundsens alderdom og inntil Pers yngste sønner ble voksne. Ola og Dorte var kort innom Nedre Gokstad og Sandar prestegård, men slo seg så ned på Belgau.
4. Truls (1725-1731).
5. Ragnhild (1727-1803), gift 1766 med Søren Hansen på Askerød i Arnadal.
6. Amund (1730-1773), se bruk II-b.
7. Mikkel (1733-1824), se bruk I-a og bruk II-b.

Bruk II-a

Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1745.

Hans Persen (1720-1789). Gift (1) 1751 i Stokke med Ingeborg Iversdatter (ca. 1728-1773) fra Østre Gjennestad i Skjee. Gift (2) 1777 med Oline Olsdatter (ca. 1749), hvis opphav er ukjent. Foruten dødfødte barn i 1758 og 1778 hadde Hans og hustruene følgende barn (1-4 av første ekteskap, 5-6 av annet ekteskap):

1. Idde (f. 1751).
2. Anders (1754-1804).
3. Iver (f. 1760).
4. Per (f. 1764).
5. Hans (f. 1780).
6. Ingeborg (f. 1784).

Bruk II-b

Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1745 til 1779, da det igjen ble føyd sammen med bruk II-a.

Per Amundsen (ca. 1683-1760), omtalt under bruk II, var i navnet bruker til sin død. I praksis må bruket ha blitt drevet av svigersønnen Ola Hansen og sønnene Amund og Mikkel.

Amund Persen (1730-1773) overtok som bruker etter farens død. Som nevnt under bruk II kjøpte Amund og broren Mikkel i 1760 bruket av farens dødsbo for 500 rd, etter at et tilsvarende kjøp i 1759 var blitt annullert etter at den eldste broren Hans gikk til rettssak. I ekstraskatt-hovedmanntallet fra november 1762 står Amund som bruker, mens medeieren Mikkel er oppført som tjenestedreng. Søstera Ragnhild var tjenestepike, mens mora Helvig Davidsdatter hadde opphold. I 1764 kjøpte Mikkel et annet bruk på Haughem, og i 1766 ble Ragnhild gift og flyttet vekk. Dermed var det behov for flere hender til gårdsarbeidet, og så ble Amund gift 1767 med Mari Iversdatter (1738-1806) fra Nordre Fevang. Hun ble gift (2) 1774 med enkemann Nils Halvorsen på Skoli i Kodal og flyttet dit.

I 1767 fikk Amund kjøpt broren Mikkels 18 mrk smør i bruket for 348 rd, slik at han ble fullt ut selveier. Men da skjøtet ble tinglyst, kom broren Hans nok en gang med innsigelse og ville som fremste odelsberettigede løse inn parten for de 250 rd som Mikkel i sin tid hadde betalt. [Lorens Berg forteller at det ble ny odelsrettssak, og at det kom til forlik i 1769, men Amund gikk fra forliket, fordi han mente at Hans hadde lurt ham og endret ordlyden i forliket. Til slutt forble likevel Amund eier.]

Lorens Berg antyder at tvisten med Hans fikk Amund til å skrante, og at det var årsaken til at Amund gikk bort i sin beste alder i 1773. Men 1773 var et kriseår med høy dødsrate i både Sandar og andre bygder, og det er ingen grunn til å koble Amunds dødsfall til rettssaken. Det ble holdt skifte 16. oktober 1773, der boets brutto verdi ble vel 587 rd, etter at Amunds ¼ av Haughem var solgt på auksjon for 500 ¼ rd. Amund hadde i 1768 lånt 98 rd av Rasmus Haraldsen på Skjelbred mot pant i jordegodset, og med renter hadde dette lånet vokst til 112 rd. I tillegg meldte det seg ytterligere nitten kreditorer, og da alt var gjort opp, ble det 282 ½ rd til deling mellom enka Mari Iversdatter og sønnen Per. Amund og Maris barn var:

1. Ragne (1768-1768).
2. Per (1770-1832), fulgte med mora til Skoli og ble senere bruker på Hvitstein i Kodal.
3. Helge (♂) (1772-1772).

Det var Amunds brødre Hans og Mikkel som i fellesskap fikk tilslaget på Amunds 1 ½ bpd smør i Haughem ved auksjonen 16. oktober 1773. De skulle betale 500 ¼ rd og forplikte seg til å yte opphold til deres gamle mor, enten hun ville bo på gården eller ikke. Men så viste det seg at Hans ikke kunne skaffe penger til å betale for sin halvdel, og så ble de enige om at Mikkel skulle betale det hele og være eneeier. Heller ikke Mikkel kunne bla opp hele kjøpesummen, men som formynder for sin 4-årige brorsønn Per Amundsen lånte han dennes farsarv på snaut 140 rd og dessuten 280 rd av Hans Rasmussen på Natvall. Disse pantene ble avlyst henholdsvis 1781 og 1778. I 1779 lot nemlig Mikkel broren Hans få kjøpe de 1 ½ bpd smør for 600 rd, og dermed var Hans eier av hele den halvdelen av Haughem som her er kalt bruk II. Mikkel forbeholdt seg imidlertid retten til å bruke kvernbruket som lå til dette bruket, selv om det skulle være brorens eiendom, slik at de skulle male hvert sitt jevndøgn. Mikkel skulle også ha forkjøpsrett for 600 rd, dersom Hans noen gang skulle selge.

Bnr. 3: Bjørndalen nordre

Adresse 2014: Bjørndalsveien 60, 3160 Stokke

Hans Andersen (ca. 1800-1855). Skjøte 1837 fra Even Andersen på bnr. 1 for 100 spd. Gift med Karen Anne Hansdatter (d. etter 1859).

Syvert Kristoffersen (1824-1892) fra Søndre Lofstad i Lardal. I tillegg til å drive gårdsbruk var han til sjøs, blant annet på selfangst. Skjøte 1859 fra Karen Anne Hansdatter for 175 spd. Av bøndene på Søndre Fevang kjøpte han jord i Askedalen (de senere bnr. 6 og 18 av Søndre Fevang) i 1871 og 1873, og omkring 1890 ble han også eier av Lia eller Søndre Bjørndalen (bnr. 14). Syvert Kristoffersen samlet seg således et større gårdsbruk i Bjørndalen. Gift 1849 i Andebu med Inger Olea Amundsdatter (1823-1891) fra Øvre Gjermundrød i Andebu. Barn:

1. Karl Anton (1848-1892), se nedenfor.
2. Kristoffer (f. 1854), nevnt som fraværende ved farens død i 1892.
3. Amalie (1856-1952), gift 1890 med Jørgen Anton Olsen, se Hotvet-Bergan (Hotvet bnr. 12).
4. Olava Marie (1860-1957), gift (1) 1884 med Anton Gustav Andersen og (2) 1897 med Mikal Antonisen, se bnr. 6.
5. Johan Severin (f. 1862), nevnt som fraværende ved farens død i 1892.
6. Tideman (f. 1864), nevnt som matros i 1883 og som fraværende ved farens død i 1892.

Karl Anton Syvertsen (1848-1892), sønn av foregående. Sjømann og hvalfanger. Omkom ved dampskipsforlis. Gift 1875 med Grete Amalie Paulsdatter (1853-1937?) fra Fokserød. Barn:

1. Maren Sibylle (f. 1875).
2. Johan Severin (1877-1888).
3. Paul Anton (f. 1880).
4. Klara Margrete (f. 1883).
5. Ingvald (f. 1886).
6. Severin (1888-1890).
7. Sina Marie (f. 1891).

Søren Olsen (1846-1931) fra Vestre Bergan, der han lenge eide bnr. 2. En kort periode eide han Hørdalen bnr. 4. Søren var tømmermann og arbeidet i yngre år på verft. Skjøte 1894 fra Grete Amalie Syvertsen for kr. 6 400,- på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14, samt bnr. 6 og 18 av Søndre Fevang. Kjøpekontrakten var inngått allerede 25. mars 1893, og Søren flyttet da straks hit med sin familie. Omkring 1910 drev Søren slaktehandel i Bjørndalen. Gjennom åra måtte han ta opp lån i Hypotekbanken og i Sandar sparebank, og da han i 1917 solgte eiendommene sine for kr. 16 000,-, sto kr. 8 876,- til rest på tre pantobligasjoner. Gift 1876 med Nikoline Nilsdatter (1855-1908) fra Åbol bnr. 2. Barn:

1. Olava Mathilde (1876-1961), gift 1899 med Ludvik Anton Larsen, se Nedre Holtan bnr. 3.
2. Marie (1878-1959), gift 1910 med Johan Martin Henriksen, se Ulverød bnr. 3 i Hedrum.
3. Indiana (1881-1947), gift 1905 med Abraham Olsen Bergan, se Haukerød bnr. 14.
4. Anna Lovise (1884-1953), gift 1905 med Edvard Nilsen, se bnr. 7.
5. Ole (1886-1976), se Napperød (Mellom Sem bnr. 18).
6. Sofie (1889-1976), gift 1912 med Anders Vegger, se Vegger bnr. 2 i Andebu.
7. Nils Anton (1891-1937), ugift. Levde sine siste år som gårdsgutt på Lasken.
8. Håkon (1893-1945), se nedenfor.
9. Bertel (1896-1930), se nedenfor.
10. Nilsine (1898-1984), gift 1926 med Nils Kristian Lauritsen, se Klavenes bnr. 26.

A. Nilsen og H.C. Holth fikk 1917 skjøte av Søren Olsen på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14, samt bnr. 6 og 18 av Søndre Fevang for kr. 16 000,-. Senere samme år skjøtet de eiendommene videre for kr. 18 000,- med omtrent samme økonomiske heftelser som da de tok over, slik at de fikk en grei profitt.

Syvert Samuelsen fikk 1917 skjøte av de forrige eierne på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14, samt bnr. 6 og 18 av Søndre Fevang for kr. 18 000,-. For kr. 7 750,- overtok han avling, maskiner og gårds- og kjøreredskaper. Heller ikke han forble eier lenge, idet han 1918 solgte videre. Prisen var nå kommet opp i kr. 24 500,-, og i tillegg fikk han kr. 10 500,- for årets avling, husdyrene, maskiner, gårdsredskaper og annet løsøre. Bnr. 18 av Søndre Fevang ble solgt separat for kr. 6 000,-. Syvert Samuelsen er ikke sikkert identifisert, men var muligens Syvert Samuelsen (1890-1963) fra Skui bnr. 3 i Lardal, gravlagt på Østre gravlund i Oslo.

Hans Christian Hansen Reppesgård (1893-1983) fra Reppeskål Vestre bnr. 4 i Hedrum fikk 1918 skjøte av Syvert Samuelsen på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14, samt bnr. 6 av Søndre Fevang for kr. 24 500,-. Han var eier til 1921, da han solgte videre for kr. 23 500,-. Bnr. 6 av Søndre Fevang var solgt separat allerede i 1920 for kr. 700,-. Hans Christen Hansen Reppesgård ble siden eier av farsgården på Reppeskål Vestre.

Jens Tvede (1898-1970) fra Ytre Longum i Austre Moland fikk 1921 skjøte av forrige eier på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 23 500,-. Han kom raskt i økonomiske problemer, og i 1922 og 1923 ble det foretatt eksekusjonsforretninger der kreditorer fikk utlegg i eiendommene. I 1925 gikk eiendommene til tvangsauksjon. Jens Tvede er gravlagt ved Sem kirke.

Håkon Sørensen (1893-1945) og Bertel Sørensen (1896-1930), sønner av den tidligere eieren Søren Olsen, fikk 1925 tvangsauksjonsskjøte på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 21 000,-. Bertel Sørensen, som var ugift, døde 1930 av tuberkulose og ble arvet av faren og sine ni søsken, som solgte hans halvpart av eiendommene til medarvingen Håkon Sørensen for 6 500,-, samt kr. 1 500,- for andel i besetning, avling og løsøre. Kjøpesummen ble avgjort ved at Håkon Sørensen overtok pantegjeld for hele beløpet. Den totale pantegjelda ble for mye for Håkon Sørensen, som måtte se eiendommene bli solgt på tvangsauksjon i 1933. Han kjøpte Askedal (Nordre Fevang bnr. 23) og flyttet dit (kone og barn er omtalt der).

Finn Sulland (1883-1938), sønn av skolelærer Magnus Sulland og Trine Petrea (f. Nilsen) i Fredrikshald, oppvokst i Kristiania og senere bosatt i Sandefjord. Elektrotekniker. Fikk 1933 overført Hypotekbankens tvangsauksjonsskjøte på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 10 500,-, men fikk selv problemer med å betjene pantene på eiendommene, slik at Hypotekbanken i 1937 igjen begjærte tvangsauksjon og fikk tilslaget for kr. 10 000,-. Gift med Anne Sofie Stangeby (1880-1931) fra Mellom Borge bnr. 2 i Stokke. Barn:

1. Rolf (1913-1996), bodde i Sandefjord. Elektriker og sjømann.
2. Thor (1915-1994), se nedenfor.

Thor Sulland (1915-1994), sønn av foregående. Fikk 1938 overført Hypotekbankens tvangsauksjonsskjøte på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 11 300,-, men solgte kort etter. Gift ca. 1936 med Ruth Olsen (1914-1984), datter av Søren Henrik Olsen og Margit (f. Olsen), Sandefjord.

Severin Moe (1915-1975) fra Mo bnr. 1. Skjøte 1938 på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 13 000,-. Gift ca. 1938 i Andebu med Valborg Jensen (1916-1996) fra Tveitan i Kodal.

Mikael Andersen (1921-1996) fra Mo bnr. 1, bror av foregående, fikk skjøte 1941 på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 13 000,-. Gift 1944 med Berit Kristina Gustavsen (1915-1994) fra Klinestad bnr. 17. Familien bodde senere i Hof.

Anton Horntvedt (1918-1980) fra Stokke fikk 1954 skjøte av Mikael Andersen på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 38 000,-. Gift 1945 med Elna Theodora Olsen (1919-2010), datter av bygningssnekker Olaf Bernhard Olsen og Nora (f. Hansen), Bugården. Anton Horntvedt kjøpte i 1962 også bnr. 13 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av Anna Bjønnes (se bnr. 13) for kr. 74 000,-. Til sammen 390 m² ble avstått til Sandefjord kommune til utvidelse av Bjørndalsveien i 1959 og 1961. Barn:

1. Ottar (f. 1946).
2. Torbjørn (f. 1948), se nedenfor.
3. Anne (f. 1952).
4. Erling (f. 1956).

Torbjørn Horntvedt (f. 1948), sønn av foregående, fikk 1982 skjøte på bnr. 3, 4, 10, 11, 13, 14 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av mora for kr. 343 000,-. Søsknene skulle ha rett til hver sin tomt på eiendommen.

Bnr. 4: Haughem (Bjørndalen nordre)

Eiendommen ble utskilt 1867 fra det senere bnr. 2 og hadde opprinnelig løpenr. 507d, 508d, 512d, 513d, 515d og 516d med skyld 2 ort 6 skilling, i 1886 revidert til 86 øre. Eiendommen omfattet den tidligere husmannsplassen Nordre Bjørndalens inn- og utmark, som i skylddelingsforretningen ble beskrevet slik: Innmarka grenser i sør til kjøperens (Syvert Kristoffersens) innmark, i vest til Ole Andersen Møkkenes' eiendom i Haughem, i nord til samme manns eiendom i Skjee, og i øst til kjøperens utmark. Utmarka grenser mot øst til Fevang.

Syvert Kristoffersen (1824-1892) på bnr. 3 fikk 1868 skjøte av Tolv Nilsen for 200 spd.

Eiendommen følger ved senere overdragelser bnr. 3 og er i nyere tid sammenføyet med denne.

Husmenn

Det nevnes ikke husmenn på Haughem i 1664-manntallet, men på 1700-tallet og senere bodde det folk på ei rekke plasser. Her behandles først husmenn som ikke kan plasseres på noen navngitt plass:

Lars Bjørnsen nevnes på Haughem-eie i forbindelse med dåp og begravelse i 1713 og var kanskje også far til den Kristoffer Larsen som døde på Haughem-eie i 1710. Han ser ikke ut til å ha bodd i Larvik grevskap i 1701, og er vel en innflytter. Lars nevnes ikke på Haughem i verken skoskatten 1711, andre relevante skattemanntall 1711-1715 eller i legdsruller fra 1717 og 1726, så hans opphold på Haughem var etter alt å dømme kortvarig. Barn:

1. (?) Kristoffer (ca. 1704-1710).
2. Kristoffer (f. 1713), tvilling med et dødfødt barn, kanskje identisk med 11-åringen Kristoffer Larsen som i 1726 er nevnt som ungt mannskap på Haughem.

Bjørndalen

Bjørndalen har åpenbart vært en selvstendig gård i middelalderen, men når vi i 1701-manntallet første gang hører om beboere her, kalles Bjørndalen en rydningsplass, og beboerne var husmenn og innerster. Som regel bodde det flere familier her samtidig.

Ola Gundersen (ca. 1657-1743) bodde på en rydningsplass under Haughem i 1701. Plassen er ikke navngitt, men det er sannsynligvis snakk om Bjørndalen. Han nevnes ennå som husmann i 1726 og bodde her til sin død. Ola betalte 1711 skoskatt for seg og kona. Hennes navn er ukjent, men hun være den gamle kvinnen fra Haughem som døde i 1720. Ola ble nemlig gift (2) ca. 1722 (trolovet 1721) med Anne Kristoffersdatter (ca. 1673-1743), trolig identisk med den Anne Kristoffersdatter Haughem-eie og den Anne Kristoffersdatter Bjørndalen som forekommer som fadder allerede i 1711 og 1713. Ola og Anne ser ikke ut til å ha hatt felles barn. Ola Gundersen var kanskje også identisk med Ola Gundersen, gift 1720 med Marte Andersdatter, ettersom deres kausjonister var fra Lille Vaggestad. I så fall må Marte være identisk med den Marte Amundsdatter Vaggestad-eie som døde 1721. Antatt barn i 1. ekteskap:

1. Marte (ca. 1688-1709), nevnt i begravelseslista som «Ole Hougehembs daatter Marte».

Mari Jakobsdatter (omkr. 1655-1718) var innerst på Bjørndalen i 1701. Hun hadde vært gift (1) med Gunder (d. før 1701). Gift (2) med enkemannen Mikkel Håkensen (ca. 1659-1714) på Botn, der hun døde som enke i 1718. Kjente barn i 1. ekteskap:

1. Jakob (f. 1686), var 1701 i tjeneste i Sandar. I 1715 var han fadder for barnet til broren Hans og bodde da på Haukerød, formodentlig som tjenestedreng.
2. Rønnaug (f. omkr. 1690), kjent som fadderen Rønnaug Gundersdatter Botn i 1715.
3. Hans (f. ca. 1692), ble bruker på Botn etter stefaren.
4. Sven (f. ca. 1694), hos mora i 1701, men ikke kjent senere.

Kristen Jonsen (1675-1742) fra Nordre Trollsås i Kodal, var husmann i Bjørndalen fra senest 1710 til sin død. Gift med Inger Andersdatter (ca. 1673-1753). Kristen betalte 1711 skoskatt for seg og kona. Barn:

1. Anne (1710-1710).
2. Jon (1711-1711).
3. Jon (1713-1713).
4. Hans (1714-etter 1770), se nedenfor.
5. Gunhild (1717-1721).

Hans Kristensen (1714-etter 1770) ble husmann i Bjørndalen etter faren og bodde her til 1761, kun avbrutt av et kort opphold ca. 1741-1742 på Skjelbred i Skjee, dit svogeren Anders Arnesen nettopp var flyttet inn som selveier og nok trengte hjelp til gårdsarbeidet. I 1761 kjøpte han Korterød i Skjee for 280 rd og flyttet dit. Gift med Anne Arnesdatter (ca. 1715-1783), hvis far Arne Matiassen bodde på Balsborge og Korterød i Skjee og sist på Hvitstein i Kodal. Foruten dødfødte barn i 1756 og 1759 hadde Hans og Anne følgende barn:

1. Barbro (1739-1809), gift 1762 i Stokke med Anders Nilsen, som i 1763 kjøpte Korterød av svigerfaren.
2. Anders (1740-1740).
3. Mikkel (1742-1742).
4. Kristen (1743-1771), tambur og innerst på Korterød.
5. Anders (1745-1745).
6. Anders (1747-1789), bodde på Skjelbred i Skjee.
7. Mattis (1750-1750).
8. Mikkel (1751-1752).
9. Mattis (1753-1753).
10. Jakob (1754-1754).

Tor Knutsen (ca. 1732-1796) fra Mjølløst var husmann på Bjørndalen fra ca. 1761 til 1768. Fra 1756 hadde han vært husmann på Klinestad. Gift (1) 1756 med Marte Andersdatter (1728-1763), datter av husmannen Anders Olsen «spillemann» og Anne Pålsdatter på Klinestad-eie. Tor ble gift (2) 1769 med enka Anne Mikkelsdatter (1720-1797) på Vestre Vaggestad og fikk seg leilendingsbruk der. Barn i 1. ekteskap:

1. Mari (1756-1758).
2. Mari (f. 1758), gift 1788 med Mads Hansen på Vestre Gjennestad i Skjee.
3. Live (f. 1760), gift 1788 med Nils Larsen, husmann i Mostua under Mo.
4. Kari (1762-1762).

Rasmus Davidsen (ca. 1705-1773) [...]

Drangedal

Drangedal (også Drangedalen) ligger sør i Haughemskogen, mot Lille Vaggestad. Plassen ser ut til å være etablert på slutten av 1760-tallet eller på begynnelsen av 1770-tallet; navnet er funnet nevnt første gang ved en dåp i 1778.

Søren Andersen (1733-1809) fra Klinestad-eie var husmann under Haughem fra senest 1767 til 1778, og i 1778 sies det eksplisitt at han bodde på Drangedal. Gift 1765 i Stokke med Marte Maria Kristiansdatter (ca. 1741-1809), som ved vielsen sies å være fra Mellom Borge i Skjee, men hvis foreldre er ukjente. Som nygifte bodde Søren og Marte Maria på Stub under Haugan. Fra 1779 til forbi 1785 bodde de på Eidet (Farriseidet) under Fresje i Hedrum, men siden flyttet de til Larvik, der de bodde resten av livet. I 1801 bodde de i Feierrønningen i Larvik. Barn:

1. Anne (1765-1765).
2. Anders (1767-1767).
3. Oline (1768-1778).
4. Anne (f. 1772).
5. Marte (1774-1775).
6. Frans (1776-1779).
7. Anders (f. 1778), bodde i 1801 hos foreldrene i Larvik, men var ute til sjøs.
8. Oline (f. 1781).
9. Frans (1784-1785).

Kjerva

[Kort historikk.]

Ola Olsen bodde her i 1792. Gift med Pernille Henriksdatter. Barn:

1. Anne Maria (f. 1792).