Forside:Gjøvik og Toten

Sideversjon per 22. mai 2009 kl. 16:36 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Ny side: {{Forside Gudbrandsdalen}} {{Forside underside|Om forsida|tittel=Om forsida|bilde=Lom stavkirke.jpg}}<br clear="all"/> <!-- Høyre kolonne --> <div style="width: 34%; float: right;"> {{Fors...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Mal:Forside Gudbrandsdalen


Kategoriar for Gjøvik og Toten
Smakebiter fra artikler
Steinvikholm slott i 2007
Steinvikholm slott er en festning fra senmiddelalderen i Stjørdal kommune. Den ligger på Steinvikholmen på Skatval, og ble oppført for erkebiskop Olav Engelbrektsson fra 1524 eller 1525 til 1532. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets artilleri. Slottet eies av Fortidsminneforeningen.

Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og reformasjonen var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård Fløan, som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.

Stortårnet som ble kalt «husbonden» er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde fire kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.

Da erkebiskopen ble avsatt i 1537 fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene.   Les mer…


Norsk-tamilsk helseorganisasjon
Foto: Kannan Nagendram
Norsk-tamilsk helseorganisasjon (NTHO) ble stiftet i januar 2003 i Bergen av helsepersonell med norsk-tamilsk bakgrunn. Organisasjonen er landsdekkende og har to formål. For det første å bidra til gjenoppbygging av helsetjenestene i det nord-østlige Sri Lanka etter borgerkrigen. For det andre å drive helsefremmende arbeid blant innvandrere i Norge, særlig gjennom holdningsskapende virksomhet og informasjonsarbeid. Organisasjonen har bidratt til en rekke primærhelsesentre, tannhelseklinikker og mobile klinikker i Sri Lanka. Det sykdomsforebyggende arbeidet i norsk sammenheng har særlig rettet seg mot livsstilssykdommer og forbedring av tannhelsa.   Les mer…
Bilde av Signe Mostrøm antagelig til konfirmasjonen. Tatt ca. 1900.
Signe Mostrøm (født i 1885 i Bergen - død 1966 på Haukeland i Arna) het Signe Johanne Knudsen da hun ble født. Ved sin død hadde hun etternavnet Mostrøm etter sin andre mann Jakob Johannes Mostrøm (1873-1946). Ved folketellingen i 1920 hadde hun navnet Signe Johanne Ottesen. Dette etternavnet fikk hun i forbindelse med sitt første ekteskap med Oskar Ottoson (1888-1961). I folketellingen fra 1920 blir hun beskrevet med yrket: "Bestyrerrinde for samvirkelaget på Haukeland". Hun var en av de første kvinnelige lederne for et norsk samvirkelag.   Les mer…
Kristine Marie Elise Stafseth (1880-1968). Fotografiet er tatt i Ålesund i 1897. Hun ble senere misjonær på Madagaskar.
Foto: Svendsen, Ålesund
Kristine Marie Elise Stafseth (født 6. juni 1880 på Larsgarden, Stavset i Skodje kommuneSunnmøre, død 15. februar 1968 på Slemdal i Oslo) var misjonær og lærer. Hun var i tjeneste for Det Norske MisjonsselskapMadagaskar i 37 år.   Les mer…
Markerud kart fra 1958 sammenstilt med ortofoto 2013. Kilde Skedsmo kommune.
Dyrskueplassen i Lillestrøm. Det er lite som minner om dyrskue, landbruk og husdyr i dagens Lillestrøm. Med et stadig voksende bypreg kan det være på tide å hente fram litt om hvordan det kunne se ut for bare noen få tiår siden. Ikke lenger unna sentrum enn på Markerud ved Vigernes ble det i en årrekke avholdt dyrskuer for mange typer husdyr. Arrangementene var som regel lagt til lørdag eller søndag, men med de mange dyrene som skulle drives til og fra ble det et tidkrevende og spektakulært opplegg. Det kunne være mange hundre dyr samtidig, og tilstrømningen av skuelystne var stor, både på selve markedsplassen og på veiene til og fra.   Les mer…