Øvre Haug (Stange)
Øvre Haug var en tidligere gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården lå i nærheten av Stor-Re, nærmere bestemt rett vest for husmannsplassen Balberg. Den ble oppkjøpt av eieren på Stor-Re i 1870. Gården ser ut til å ha vært ubebodd siden.
Øvre Haug | |
---|---|
Alt. navn: | Haug øvre |
Sted: | Stange |
Sokn: | Stange |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Stange |
Type: | Gård |
I 1723 heter det at gården ligger i sollien, er lettbrukt og jorden god.
Arealet i 1866 var: 56 mål aker, 58 mål nat. eng, 20 mål havn og 350 mål skog samt 1 setervoll. Takst 2270 spd.
Navneforsker Oluf Rygh[1] ....
Eiere og brukere
I 1529 er ½ skpd malt i Haug krongods. 1612-29 er Anders oppsitter. Anders Haraldsen Haug og Gulbrand Gillund ble i 1615 tilkjent en part i Krogsti, Løten (Herredagsdom 31/6 1616). 1627-36 er Erik oppsitter,
1637-43 Peder, han var på grensevakt 1644-45.
Fra 1647 var Morten oppsitter. Stange prestebord har bygselen, medeier var Kronen 1647-61. Ved folketellingen 1664 var Morten Hammerstad bruker.
Ved matrikuleringen 1669 var Morten oppsitter, skylden var 1 fjerd. 3 huder. Stange prestebord eier 3 fjerd. tg. med bygsel over 1 fjerd. som var Kongens. Det sies da: «Engene er gode, noget lidet brådeland til gården. Sommerbed i Jutsæter.»
1679 er Morten oppsitter og gir i tiende: 1 settg, rug, 1 t. bygg, ½ t. blandkorn og 3 settg. erter. 1688 er Morten oppsitter - skyld ½ skpd tg. 3 huder. Kongen eier ½ skpd, Stange prestebord 3 huder. 1695 og 97 heter oppsitteren Morten. Gården er assignert landinfanteriet.
Ved matrikuleringen 1723 var Gulbrand Hansen oppsitter.
Gulbrand Hansen, f. o. 1666, begr. 10/4 1729, gift med Ingeborg Simensdatter f. o. 1670, begr. 27/6 1732. Barn:
- Pernille Gulbrandsdatter, 6/7 1722 gift med 1. Erik Pedersen Vardeberg (1695-1742), 1745 gift med 2. Lars Arnesen Skaven. Barn: a) Ole, f. 1723, b) Ingeborg, f. 1725, c) Berte, f. 1727, d) Anne, f. 1729, e) Peder, f. 1733, f) Erik, f. 1742, g) Erika, dp. 11/6 1745.
- Anne Gulbrandsdatter, gift med Peder Olsen Opsal, Romedal (Hørsand).
- Eli Gulbrandsdatter, 17/2 1725 gift med Jens Pedersen Vardeberg (Amundrud), f. o. 1702, datter Anne, f. 4/3 1725, 6/4 1747 gift med Ole Eriksen Østby.
- Mari Gulbrandsdatter (1710-1784), gift med neste bruker
- Malene Gulbrandsdatter, f. o. 1710, 11/4 1731 gift med Erik Sørensen Saxrud, f. 1714.
- Inger, f. 1719, 5/5 1742 gift med enkemann Lars Alfsen Hoberg, f. o. 1712.
Det er skifte etter Gulbrand 14/5 1729, brutto 397, netto 357 rdr, her tatt med ½ skpd. tg. i Haug uten bygsel, takst 50 rdr. Gulbrand har altså kjøpt Kongens del. Gulbrands svigersønn, Ole Hansen Hemstad, overtok bygselen 7/4 1731 (skifte etter Ole 30/4 1735).
Ole Hansen (1710-1735) fra Hemstad, gift 26/3 1731 med Mari Gulbrandsdatter (1710-1784). De hadde barna:
- Hans Olsen (1732-, d. som liten)
- Gulbrand Olsen (1734-)
Skifte etter Ole ble holdt 30/4 1735.
Enken Mari Gulbrandsdatter ble gift igjen med Johan Olsen Refsal, som fikk bygselen 18/7 1736. Johan Refsal var eier av Refsal 1729-38 og overtok Skaberud 1744.
En annen av Gulbrands svigersønner, Peder Olsen Opsal (Hørsand) var oppsitter en kort tid og fikk 9/4 1743 avkall fra svogeren Lars Alfsen Hoberg.
Johan Olsen Refsal fikk 23/7 1744 avkall fra sin stedsønn Gulbrand Olsen, og ved skjøte 20/7 1745 solgte han til Ole Olsen Sollien.
Ole Olsen (Sollien), f. o. 1704, begr. 3/3 1784, 5/4 1735 gift med 1. Anne Olsdatter Ramset, d. 23/10 1736, gift med 2. Marte Johansdatter. Barn:
- Ole, f. 1744, neste oppsitter.
- Peder, dp. 13/1 1752,
- Lars Olsen (1754-), bodde på Øvre Haug i 1801
- Johannes.
14/4 1743 fikk Ole Olsen bygsel på 3 huder i Haug. - Ved skjøte 5/5 1769 solgte Ole Olsen til sønn Ole Olsen d. y. (f. 1744) og 13/7 1769 fikk denne bygsel på 3 huder.
Ole Olsen, f. 1744, begr. 29/9 1804 (druknet), gift med Anne Olsdatter Stor Ree, dp. 27/9 1744, d. 1802. Barn:
- Lisbet Olsdatter (1770-1841), gift med neste oppsitter
- Marte Olsdatter (1772-), 1804 gift med Simen Rasmussen Lund.
- Kjeld Olsen, (1776-1785) .
- Ole Olsen (1780-1873), bodde på Øvre Haug i 1801, føderådsmann på Øvre Haug i 1865[2]. Døde som ungkar og føderådsmann på Ihle 21.09.1873.
- Berte Olsdatter (1782-), bodde på gården i 1801
- Magnhild Olsdatter (1785-), bodde på gården i 1801
Ved skjøte 10/7 1798 solgte Ole Olsen d. y. gården til svigersønn, Halvor Alfsen Hommerstad, for 250 rdr og føderad til Ole Olsen d. e. og kone Anne Olsdatter og eldste sønn Ole Olsen fikk 50 rdr. for odelsretten.
Halvor Alfsen (1764-1823), ble i 1794 gift med Lisbet Olsdatter Haug, f. 1770, d. 18/11 1841 på Guthus. Barn:
- Inger Halvorsdatter (1798-1798)
- Eli Halvorsdatter (1800-1831), gift med neste oppsitter.
- Anne Halvorsdatter (1805-1890), gift med Nils Jensen Guthus (1796-1874).
Halvor var "bonde og gaardbeboer" i 1801.[3]
Halvor Alfsen ble 24/4 1808 utnevnt til fører for bondehæren sammen med 4 andre fra Stange. 9/7 1797 fikk Halvor Alfsen bygsel av sokneprest Leganger på 3 huder i Haug. Ved skjøte 3/2 1821 solgte Halvor Alfsen til svigersønn, Kristofer Carlsen Temmen 1 hud i Haug for 100 spd og føderåd, og samme år fikk Kristofer bygsel på 3 huder i gården. 1/10 1802 var Halvor Alfsen eier av ½ skpd, Stange prestebord 3 huder. Takst 1600 rdr. 1816 er 3/4 benifisert, ¼ eiendom, takst for eiendomsjorden 1200 spd. Halvor eier dessuten 75 spd og betaler i sølvskatt 24 spd 103½ skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 21.
Kristoffer Carlsen[4] (1796-1842) fra Temmen ble 9/11 1821 gift med Eli Halvorsdatter Haug (1800-1831). De hadde barna:
- Halvor Kristoffersen (1823-1824)
- Eli Kristoffersdatter (1826-1829)
- Even Kristoffersen (1830-1831)
Kristoffer Carlsen ble 29/3 1833 gift igjen med Marte Kristoffersdatter fra Søndre Remmen, dp. 8/9 1805, d. 25/2 1870. De hadde barna:
- Even Kristoffersen (1834-1891), gift med Matea Knudsdatter Ven, f. 13/12 1840, eier av Ile.
- Eli Kristoffersdatter (1840-1844)
Ved matrikuleringen 1838 var Kristoffer Carlsen oppsitter, skyld 8 dlr 1 ort 12 skill. Marte var gårdbruker, men ikke selveier i 1865[2]. Hun hadde da bare en ugift føderådsmann med navn Ole Olsen (86 år) boende hos seg. Han er nok da identisk med Ole Olsen født i 1780, Lisbet Olsdatters bror.
Da Kristofer Carlsen døde 26/3 1842 fortsatte enken Marte Kristofersdatter bruken av gården og da hun døde 25/2 1870, kjøpte Anders Stor-Ree den benifiserte del (3 huder) og senere også den del som boet eide, og gården har siden blitt brukt sammen med Stor-Ree.
Det er uvisst når husene ble revet, men det bodde ikke folk på Øvre Haug ved folketellingen i 1875.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
- Dordi Olsdatter (1719-) enke etter 1. ekteskap, "nyder lægd" i 1801
- Berte Larsdatter (1762-), tjenestepike i 1801
Husmannsplasser og utskilte bruk
- Komatt
- Komattsveen (Sveen)
På det som trolig var "Øvre Haug eie" i 1865[5] bodde:
- Erik Nilsen (1837-) smed
- Sofie Jensdatter (1834-), hans kone
- Gina Eriksdatter (1861-), datter
- Ingeborg Eriksdatter (1864-), datter
- Anne Olsen (1786-), fru, pensjonert enke, fra Østre Toten
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[6][7] hovedkilde.
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ 2,0 2,1 Haug øvre i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Houg Øvre i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Christoffer Carlsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Øvre Haug (eie) i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Øvre Haug (Stange) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |