lokalhistoriewiki.no

Aase Bjerkholt

Aase Ingerid Nathalie Bjerkholt (født Aase Ingerid Nathalie Olsen Hankø 16. januar 1915 i Kristiania, død 16. august 2012 i Oslo) var statsråd i Einar Gerhardens tredje regjering og Einar Gerhardsens fjerde regjering, og lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Oslo.

Aase Bjerkholt som statsråd for familie- og forbrukersaker.
Foto: Rigmor Dahl Delphin (1963).
Aase Bjerkholts første hjem var i Eugenies gate 22A.
Foto: Chris Nyborg (2014).

Barndom og ungdom

Hun ble født på Rikshospitalet i Kristiania, og var datter av montør Nils Ingvald Olsen Hankø (1890–1971) og syerske Inga Alvilde Thorvaldsen (1888–1973). Da hun ble født, bodde familien i Eugenies gate 22A. Senere er de registrert på adressa Torvet 12-5, som lå der vi i dag finner Glasmagasinet. Aase Hankø gikk på Vaterland skole fra 1921 til 1923. Så flytta familien til Bakken i Vestre Vikene (Onsøy), der foreldrene var fra, og hun gikk på Vikane skole fra 1923 til 1928. Så fulgte Onsøy framhaldsskole 1928 til 1929, før det bar tilbake til Oslo og Otto Treiders Handelsskole i 1930. Dette var ikke førstevalget hennes; hun hadde søkt på Kystskipperskolen. Men tiden var ikke moden for en kvinnelig skipper, så hun fikk avslag på søknaden og måtte søke en utdanning som var mer «passende» for ei kvinne. Hun tok også tilleggsutdanning på Fredrikstad Handelsskole, og hun fikk politisk opplæring på Sosialistisk Aftenskole i 1938–1939.

I august 1939 gifta hun seg med advokat Magnus Bjerkholt (1907–1990). De fikk fire barn sammen.

Politisk karriere

I 1938 fikk hun jobb i Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund (nå Handel og Kontor), og ble mer aktiv innenfor arbeiderbevegelsen. Etter krigsutbruddet arbeidet hun ved et feltlasarett i Åndalsnes i april-mai 1940. Hennes politiske karriere skjøt fart i 1945, da hun ble valgt inn i bystyret i Oslo, hvor hun satt til 1947. I denne perioden var hun også leder i Oslo og Akershus distriktslag av AUF. Fra 1951 til 1955 var hun varamedlem i formannskapet i Oslo.

Tiden som statsråd begynte da hun i august 1955 ble konsultativ statsråd i Departementet for familie- og forbrukersaker. I desember 1956 ble hun så statsråd samme sted. Mens hun fortsatt hadde denne posten var hun fra 4. januar til 4. februar 1963 også konstituert statsråd i Sosialdepartementet. Den 28. august 1963 måtte Einar Gerhardsens tredje regjering gå som følge av Kings Bay-ulykka, men mindre enn en måned etter var hun tilbake som statsråd for familie- og forbrukersaker. Hun ble sittende i den posten til Einar Gerhardsens fjerde regjering gikk av 12. oktober 1965 etter nederlag i stortingsvalget. Aase Bjerkholt var eneste kvinne i begge disse regjeringer. Familie- og forbrukerdepartementet hadde få egne saksområder, og jobba primært overfor andre departementer. De var blant annet sterkt involvert i u-hjelpsprosjekter sammen med Utenriksdepartemenet.

En annen sak hun jobba med, og som langt på vei gjennomsyra alt hun arbeida med, var likestilling. Hennes egne erfaringer førte til at hun var opptatt av likestilling i skolen, slik at jenter kunne få den samme utdanninga som gutter. Hun arbeide også for å få flere industriarbeidsplasser, noe som ville gagne kvinner i distriktene som ofte hadde enda færre muligheter enn kvinner i byene.

Andre verv

I tillegg til sin statsrådspost hadde Aase Bjerkholt gjennom sin politiske karriere et stort antall offentlige verv og tillitsverv i arbeiderbevegelsen. Ikke minst var hun sentral i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse, der hun var nestleder fra 1953 og leder fra 1963. Som leder i kvinnebevegelsen ble hun også medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. De politiske vervene viser en stor spennvidde i hennes engasjement, fra styret i Den Norske Opera til Bransjerådet for skogbruket. Flere av vervene var knytta til u-hjelp, et av hennes saksområder som statsråd. De siste vervene hadde hun til 1983, da hun var 68 år gammel. Utenom politikken var hun styreleder for Rachel Grepp-heimen fra 1967 til 1977. Mødrehjem var en sak som opptok henne, og hun var også en periode styreleder i Styret for Sebbelows stiftelse for enslige mødre og medlem i Barnehjemsutvalget i Oslo.

I 1998 ble hun æresmedlem i Oslo Arbeiderparti, og hun var også æresmedlem i Oslofjordens Friluftsråd fra 1984 etter å ha vært leder og nestleder der i en årrekke.

Den siste saken hun engasjerte seg offentlig i var aksjonen mot delprivatiseringen av Statoil i 2000-2001. Bjerkholt arbeidet da sammen med Jens Christian Hauge, Haakon Lie og Finn Lied, etter at dårlig helse hadde tvunget Tor Aspengren ut.

Hun ble gravlagt sammen med sin mann på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder

 
Magnus og Aase Bjerkholt er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Aase_Bjerkholt&oldid=2103938»