Tor Aspengren
Ivar Tor Aspengren (født 1. februar 1917 i Nydalen i Aker, død 23. juni 2004 i Oslo) var fagforeningsleder, en sentral skikkelse i norsk fagforeningsliv i en årrekke, som formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, senere som formann i LO.
Familie
Tor Aspengren var sønn av jernarbeider Gothard Aspengren (1876–1925) og renholder Thora Aspengren (1881–1961). Han ble gift med Palma Myklebust (1913–1996) fra Borgund ved Ålesund.
Liv og virke
Tor Aspengren vokste opp i jernarbeidermiljøet i Nydalen i Oslo. Faren Gothard, som jobbet ved Christiania Spigerverk, var opprinnelig svensk, mens morens slekt var fra Hov i Land. Gothard døde i en ulykke på Spigerverket da sønnen Tor var 8 år gammel, og moren satt igjen med eneansvar for fem barn. Hun arbeidet som vaskehjelp på Spigerverket.
Som fjortenåring begynte også Tor Aspengren å jobbe på Spigerverket, hvor han var spesialarbeider fra 1931 til 1948. Her ble han medlem av den lokale Jern og Metall-klubben i 1932. Aspengren var klubbformann ved Christiania Spigerverk i fem år, og i 1947 ble han valgt til styreformann i Jern og Metalls Oslo-avdeling. I 1951 fikk han en sekretærstilling ved Jern og Metalls hovedkontor, med spesielt ansvar for jern- og stålverkene.
I 1958 tok Tor Aspengren over etter Josef Larsson som formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund sentralt, et verv han hadde til 1965. Han tiltrådte som nestformann i Landsorganisasjonen (LO) i 1966, og i 1969 ble han valgt til formann på LO-kongressen. Han etterfulgte Parelius Mentsen. Aspengren satt som LO-formann til 1977, da han nådde aldergrensen for dette vervet. Han ble etterfulgt av Tor Halvorsen.
Aspengren ledet en regjeringsoppnevnt komité på begynnelsen av 1970-tallet om industrielt demokrati, den såkalte Aspengren-komiteen. Dette arbeidet munnet ut i det som senere ble kalt Aspengren-modellen om de ansattes medbestemmelse på arbeidsplassene, og Aspengren blir derfor gjerne kalt bedriftsdemokratiets far.
Aspengren satt i sentralstyret i Det norske Arbeiderpartiet i to perioder, 1949–1951 og 1959–1979.
Som pensjonist var Aspengren styreformann i Statens Industrifond 1977–1987. Han fortsatte også i sine styreverv i Norsk Hydro og Aktietrykkeriet, og 1978–1987 var han medlem av Arbeidsretten. I 1988 ble han valgt inn i Oslo bystyre for Oslo Arbeiderparti, hvor han satt til 1991.
Fra 1957 var Aspengren avholdsmann av ideologiske årsaker.
Ettermæle
I en nekrolog over Tor Aspengren i Aftenposten 28. juni 2004 beskrev Jens Stoltenberg ham slik (utdrag):
| Tor Aspengren var et varmt og omsorgsfullt menneske. Sosiale spørsmål og gode og trygge arbeidsplasser opptok ham i særlig grad. Ikke minst så han tidlig viktigheten av at de ansatte og ledelsen i bedriftene skulle være i en tett dialog fremfor ensidig konfrontasjon. At norsk fagbevegelse den dag i dag er like mye en samfunnsbevegelse som en fagbevegelse, har Tor Aspengren mye av æren for. | ||
I en nekrolog i samme avis, også 28. juni 2004, ga daværende LO-leder Gerd-Liv Valla denne beskrivelsen av Tor Aspengren (utdrag):
| Vi som kom nært inn på Tor og fikk gleden av hans gode råd og synspunkter, lærte å kjenne en varm person, omsorgsfull og tro mot sine venner. Han sa klart ifra når det var noe han ikke likte eller når han ville oppnå resultater som var viktige for arbeidsfolk. Det ga ham tilnavnet "Tor med hammeren". | ||
Tor Aspengren og kona Palma er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo.
Kilder
- Aftenposten 28. juni 2004: nekrologer over Tor Aspengren av Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla.
- Yngve Hågensen om Tor Aspengren i Norsk biografisk leksikon
- Tor Aspengren i Historisk befolkningsregister.