Gerd-Liv Valla

Gerd-Liv Valla (født 25. januar 1948 i Korgen) ble i 2001 LOs første kvinnelige leder. Hun var også første LO-leder med bakgrunn som akademiker og fra offentlig sektor.

Slekt og familie

Hun er datter av gårdbruker og poståpner Lars Valla (1897–1983) og husmor og poståpner Gerda Kristine Sjøgård (1905–1977).

I 1977 ble hun gift med historiker Harald Berntsen (f. 1945). Dette ekteskapet ble oppløst i 1983.

Liv og virke

Hun ble født i Korgen, som i dag tilhører Hemnes kommune i Nordland, og vokste opp på gården Vallabotn der som den yngste av fem søsken. Allerede som barn markerte hun tydelig en bevissthet omkring kvinnekamp. Som fjortenåring ble hun hybelboer da hun begynte på realskole. Hun var på den tida aktiv innen friidrett, og satte nordnorsk rekord på 800 meter.

I 1967 avla hun examen artium i Mo i Rana. Deretter bar det til Oslo, der hun begynte å studere statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I studietida bodde hun i kollektiv. Hun ble medlem av Kommunistisk Universitetslag (KUL), ei gruppe som oppfatta AKP (m-l) som ideologisk agent for småborgerskapet. Hun hadde vært innom ml-bevegelsen også; i 1971 ble hun ekskludert fra SUF (m-l). Dette ble senere et poeng i intervjuer, og Valla har stått for sitt engasjement den gang, samtidig som hun senere har blitt mer «avslipt». En viktig sak for henne var å få revidert pensum i statsvitenskap slik at både kvinnepolitiske og fagkritiske spørsmål kom fram i lyset. Dette lyktes hun med i samarbeid med andre kvinnelige studenter på faget. Hun engasjerte seg også i studentpolitikken, og 1974–1975 var hun leder i Norsk Studentunion; også her var hun den første kvinnelige lederen. Som studentpolitiker markerte hun seg også som feminist, blant annet ved å bidra til å avskaffe regeln om at ektefelles inntekt skulle tas med i beregninga når gifte kvinner søkte om studielån.

I 1977 ble hun cand.polit., og høsten samme år fikk hun jobb som høyskolelekter ved Eik lærerhøyskole i Tønsberg. Der ble hun til 1981, da hun ble førstekonsulent i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Senere ble hun kontorsjef der, noe hun var til 1987. Da gikk hun over til Statstjenetemannskartellet som saksutreder. Denne jobben var dårligere betalt, men hun fikk igjen for lønnsnedgangen ved å lære politisk håmndverk av sin sjef Nils Totland.

I 1990–1991 var hun personlig rådgiver for statsminister Gro Harlem Brundtland – hun hadde meldt seg inn i Arbeiderpartiet i 1988 – og 1992–1994 var hun statssekretær. Mellom disse regjeringsoppdragene jobba Valla i fagbevegelsen. Av hensyn til familien trakk hun seg fra stillinga som statssekretær, og ble valgt som nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Det ble i 1997 en ny runde i regjeringskontorene, denne gang høyere opp i systemet. Thorbjørn Jagland utnevnte henne nemlig i februar 1997 til justisminister etter Anne Holt, som måtte gå av på grunn av sykdom. Avisene var delt; noen trakk fram hennes kommunistiske fortid, mens andre mente hun var en fargeklatt som kunne bidra med noe nytt til regjeringa. Et knapt døgn etter utnevnelsen måtte hun møte i Stortingets spørretime, og hun imponerte med sin profesjonelle tilnærming. Samtidig sto vanskelige saker i kø. Det var strid om flyktningpolitikken, om Politiets overvåkingstjeneste og om hvordan Justisdepartementet hadde håndtert etterforskinga av Furre-saken. Dette førte blant annet til turbulente forhold innad i departementet.

Sommeren 1996 hadde hun blitt lansert som kandidat til nestledervervet i LO. Dette var omstridt, og da hun ble justisminister mente en del at hun var uaktuell. Hun stilte allikevel til valg. Motstanderne mobiliserte, men Valla hadde også mange støttespillere. Det endte med at valgkomitéen foreslo et kompromiss, med Valla og Jan Balstad som likestilte nestledere. Statsrådposten ble hun ikke sittende lenge i uansett; i oktober 1997 måtte Thorbjørn Jaglands regjering gå av etter valgnederlag.

Da LO i 2001 skulle velge ny leder var Valla innstilt som den eneste reelle kandidaten. Hun markerte seg raskt som forkjemper for likestilling og for lavtlønnedes interesser. Som akademiker bidro hun også til å styrke LOs stilling i den gruppa. Hun påpekte at en av tre arbeidstakere på det tidspunktet hadde universitets- eller høyskoleutdanning, og at LO også måtte få med akademikerne.

Som LO-leder ble hun medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre, og det var Valla som sommeren 2004 tok initiativ til kampanjen «Du bestemmer – LO på din side». Dette ble omtalt som en del av «den lange valgkampen». Valla ble også leder for Arbeiderpartiets valgkomité.

I januar 2007 kom det fram at Ingunn Yssen sa opp sin stilling som internasjonal sekretær i LO, og at årsaken til dette var at hun følte seg mobba og trakassert av Valla. På en pressekonferanse samme dag som nyheten kom ut avviste Valla dette på det sterkeste, og sa at det ikke hadde rot i virkeligheten. Flere som hadde jobba under Valla da hun var justisminister – det var som nevnt turbulent i departementet i hennes periode, ikke bare på grunn av hennes lederstil, men også fordi det var mange vanskelige saker som direkte berørte medarbeidere der. Valla ble beskyldt for å ha en autoritær lederstil og for å mobbe, true og lyve. Kritikken vokste i styrke, og Valla kom med en generell unnskyldning og en innrømmelse av at henne håndtering av saken kunne ha blitt opplevd som ufølsom.

Den 14. februar 2007 ble Valla sykmeldt på grunn av ryggproblemer, noe som skyldtes at hun året før hadde fått et brudd i ryggen.

Det ble nedsatt et granskningsutvalg i LO leda av advokat Jan Fougner. Den 9. mars 2007 la han fram rapporten, som konkluderte med at Valla hadde trakassert Yssen på en måte som brøt arbeidsmiljøloven, samt at hennes forklaring til utvalget viste at hun hadde dårlig innsikt i hvordan hennes atferd påvirka andre. Valla trakk seg som LO-leder samme dag, men avviste alle anklager og kritiserte granskningsutvalget. Rapporten var egentlig hemmelig, men i løpet av et par dager hadde den lekket til media. Valla skrev boka Prosessen, der hun kritiserte Yssen, granskningsutvalget og flere politikere i Arbeiderpartiet. Avgangen som LO-leder var også et tema i hennes bok Gi meg de brennende hjerter fra 2012.

Litteratur og kilder

• Norderval, Ingunn: Gerd-Liv Valla i Norsk biografisk leksikon.
• Gerd-Liv Valla på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Gerd-Liv Valla i Historisk befolkningsregister.