lokalhistoriewiki.no

Amsterdam

Amsterdam er hovedstad og største by i Nederland, med omtrent 854 000 innbyggere (2018). Det er en stor kulturby med mange kunstmuseer, et av verdens beste symfoniorkestre (Koninklijk Concertgebouworkest) og to universiteter. Amsterdam ble grunnlagt i middelalderen som Amstelredam (oversettelse: «demningen ved elven Amstel»), og var med sine over 200 000 innbyggere Europas femte største by rundt år 1700. Under den nederlandske storhetstida på 1600-tallet trakk Amsterdam til seg innvandrere fra mange land, både religionsflyktninger og økonomiske innvandrere. Religionsflyktningene kom stort sett fra Belgia og Pfalz i Tyskland, senere kom iberiske jøder og hugenotter fra Frankrike. De økonomiske innvandrerne kom i all hovedsak fra nordvest-Tyskland, men også fra Skandinavia, ikke minst fra Norge. Det er anslått at rundt 13 000 av Amsterdams innbyggere rundt 1650 var nordmenn, noe som var omtrent på linje med eller høyere enn innbyggertallet i Bergen på samme tid. Utvandrere fra Amsterdam til Norge var mye færre i tallet, men de var ikke desto mindre viktige for utviklinga i Norge under den såkalte hollendertida.

Den gamle børsen i Amsterdam, malt av Job Adriaensz. Berckheyde (1630-1693). Nederland var det rikeste landet i Europa til langt utpå 1700-tallet, da Storbritannia overtok. Velstanden skyldtes i stor grad at de var pionerer innen sjøfart og økonomi, ikke minst i børsvesen.

Handel mellom Amsterdam og Norge

Allerede i 1443 ga kong Christoffer av Bayern (1442-1448) borgere i Amsterdam tillatelse til å handle på Norge. For ham var dette et ledd i en anti-hanseatisk politikk, som riktignok var kortvarig.[1]

På 1700-tallet var Amsterdam en viktig handelsby for Trondheim, og blant annet slekta Horneman der i byen hadde tette forbindelser til Amsterdam. Oluf Horneman var kjøpmann i byen tidlig på 1700-tallet, der han ble gift med Anna Elisabeth Abo i 1701.[2] Broren hans, Hans Horneman (1688-1764), tilbrakte en del tid hos ham der.[3] Denne sendte i 1739 en av sønnene sine, Gerrit Horneman (1721–1788), til Amsterdam. Der ble han satt i lære hos firmaet Daniel Wesling & Søn, som var farens viktigste kommisjonær. Han ble der til 1745, men kom også tilbake senere.[4] Kjøpmannsbrødrene Lorentz Albertsen Angell og Thomas Albertsen Angell hadde studieopphold i mange europeiske byer i årene 1715-1720, deriblant et kortere opphold i Amsterdam.[5]

På Nordvestlandet var det på 1700-tallet stor eksport av tørrfisk og klippfisk, blant annet til Amsterdam. Særlig foregikk dette fra Kristiansund, men også i noen grad fra Molde. Der oppstod selskapet Eeg og Ord i 1757, og i de sju åra fram til 1764 eksporterte de fem ladninger med tørrfisk til Amsterdam.

Fortsatt på det tidlige 1800-tallet drev norske kjøpmenn handel på Amsterdam. To eksempler fra Larvik er Johan Christian Bruun og Abraham Bull, som begge hadde forretninger med selskapet Siepmann Pietersen & Co. I Tromsø eksporterte selskapet P. Hanssen & Co tran og tørrfisk til både Amsterdam og Hamburg. Boktrykkeren Peter Tidemand Malling (1807-1878) fra Drammen var i Amsterdam i perioden 1827-1829, der han arbeidet som setter i et trykkeri.[6]

Innvandring fra Norge

Utdypende artikkel: Utvandring til Nederland

Det er ikke fastslått hvor mange nordmenn som utvandret til Amsterdam, men det er anslått at det kan ha dreid seg om en norsk befolkning på rundt 13000 i 1650. Fra kildene vet vi at nesten 12000 nordmenn tok ut lysning før ekteskap i Amsterdam i perioden 1578-1810, og også at omtrent 6000 nordmenn ble kommunikanter i den lutherske kirka i Amsterdam i perioden 1663-1800. Av de som giftet seg eller ble kommunikanter, slo sannsynligvis flertallet seg ned mer eller mindre permanent i Amsterdam. Dessuten er det anslått at 17 000 norske enkeltpersoner tok hyre i det nederlandske ostindiakompaniet (Verenigde Oostindische Compagnie, VOC), som eksisterte i perioden 1602-1799, og av disse seilte omlag halvparten fra Amsterdam.[7] Blant disse er det imidlertid sannsynligvis svært mange som ble i Asia eller reiste tilbake til Norge, i tillegg til alle de som omkom allerede under første overfart.

Undersøkelser tyder på at under halvparten av de nordmennene som giftet seg i Amsterdam også ble kommunikanter i den stedlige lutherske kirka. Det er uvisst hva som er årsaka til dette: De som ikke meldte seg inn i det lutherske samfunnet kan ha gått til kalvinismen, enkelte kan ha gått til katolisismen, mens mange kan ha latt være å melde seg inn i noen kirke.[8] Kalvinismen (nederduits gereformeerde kerk) var den offisielle kirka, og sjøl om andre denominasjoner var tolerert, var medlemmer av dem likevel diskriminert på ulike måter. Dette kan ha vært et motiv for noen for å konvertere til kalvinismen.

Referanser

  1. ↑ Bratberg, «Christoffer Av Bayern».
  2. ↑ ID8093 i Sølvi Sogners database over nordmenn som tok ut lysning i Amsterdam.
  3. ↑ Sprauten, «Hans Horneman».
  4. ↑ Sprauten, «Gerrit Horneman».
  5. ↑ Bull, «Thomas Angell».
  6. ↑ Tveterås, «Peter T Malling».
  7. ↑ Se Aarsborg 2003.
  8. ↑ Se Kittelsen 2013.

Kilder

  • «Amsterdam» i Store norske leksikon
  • Bratberg, Terje. «Christoffer Av Bayern», artikkel i Norsk biografisk leksikon 2.
  • Bull, Ida. «Thomas Angell», artikkel i Norsk biografisk leksikon 2.
  • Kittelsen, Aslak. Mellom sju fjell og sju hav: Utvandring fra Bergen til Amsterdam 1661-1720. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, 2013.
  • Sprauten, Knut. «Gerrit Horneman», artikkel i Norsk biografisk leksikon 2.
  • Sprauten, Knut. «Hans Horneman», artikkel i Norsk biografisk leksikon 2.
  • Tveterås,Egil. «Peter T Malling», artikkel i Norsk biografisk leksikon 2.
  • Aarsbog, Sindre. Med Mars og Merkur: en analyse av norsk deltakelse i VOC basert på skipssoldboker. Upublisert hovedoppgave, NTNU, 2003.


Koordinater: 52°22′0″ N 4°54′0″ Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Amsterdam&oldid=2391945»