lokalhistoriewiki.no

Anders Pedersen Sverdrup (1626–1675)

Anders Pedersen Sverdrup (født 1626 på Moss, død 1675 på Vang) var godsforvalter, og ble etter hvert en betydelig gårdseier på Vang på Hedmarken.

Slekt og familie

Han var sønn av fogd Peder Michelsen Sverdrup, som var stamfar til slekta Sverdrup i Norge. Det er noe usikkert hvem som var hans mor. Peder Sverdrups første kone Maren Andersdatter, er nevnt siste gang i 1624, mens hans andre kone Ellen Hansdatter er nevnt første gang i 1628. Det hele avhenger dermed av når Maren døde, om det skjedde i eller nær 1624, eller om hun levde noe lenger. En detalj som peker mot at det kan være Maren er at han fikk ei søster omkring et år senere, Marthe Pedersdatter Sverdrup. Etter datidas skikk burde hun vært kalt opp etter Maren Andersdatter dersom hun allerede var død. Og det siste barnet til Peder Sverdrup var Maren Pedersdatter Sverdrup, som altså kan være oppkalt etter Peders første kone.

Bare tre av de fem barna til Peder Sverdrup etterlot seg barn, og to av dem var sønner som fikk videreført slektsnavnet. Dermed er Anders sammen med eldste bror Lauritz Pedersen Sverdrup stamfar til hver sin grein av slekta.

Anders Sverdrup ble omkring 1662 gift med Elisabeth Østensdatter (1642–1710). Hun var datter av prost Østen Nielsen og Anne Andersdatter Skanke. Det er usikkert hvor mange barn de fikk, men vi vet om fem som vokste opp:

Liv og virke

Mens broren ble prest, gikk Anders Sverdrup som sin far inn i landets verdslige administrasjon. Vi vet at han kom i tjeneste hos stattholderen på Akershus slott, trolig som skriver. I 1661 ble han utnevnt til forvalter for Mariakirkens prostilen, som hadde blitt forlent til Johan Frederik von Marschalck. Jordegodset var godt spredd, med eiendommen i Rakkestad, Hobøl, Bærum og Nes på Hedmarken. Etter at len ble erstatta av amt i 1660-åra, ble prostilenet teknisk sett bare en godssamling, men i praksis ble det administrert som et amt.

Da Erik Ottesen Banner tok over prostigodset i 1665 fikk Sverdrup fortsette som forvalter. Samtidig fikk han ta over Storhamargodset, som omfatta flere av de beste og rikeste gårdene i Vang, Nes og Ringsaker. Der hadde godset vært vanskjøtta en tid. Den siste forvalteren der var fogden Tobias Søfrensen, som hadde fått tilnavnet «den slemme Tobias» etter å vært hard mot bøndene. Han hadde nok ikke styrt godset særlig bra, og etter at han måtte gå av i 1660 hadde det blitt enda mer rot med blant annet skatteinnkrevinga. Anders Sverdrup fikk selv føle på hvor slurvete Tobias Søfrensen kunne være. Sistnevnte hadde rett før han forlot Hedmarken kjøpt Gile på Vang, og i 1662 solgte han den til Anders Sverdrup. Men det viste seg at Tobias Søfrensen også hadde lovet bort gården til kjøpmann Povel Torstensen fra Christiania, og at det var uklare avtaler med bygsleren Søfren Nielsen. Det ble sak hos stattholderen, og etter et par år fikk Povel Torstensen dom på at han skulle eie gården.

Anders Sverdrup måtte finne seg en annen gård, og det ser ut til at familieforhold pekte ham i en spesiell retning. Hans søster Maren Sverdrup hadde nemlig gifta seg med leilending Michel Michelsen Skattum på Skattum. Hun ble enke kort tid etter, og broren Michel Pedersen Sverdrup drev gården for henne en kort periode. Så kom Anders inn der i stedet, ettersom Skattum var en av gårdene til Storhamargodset. I løpet av de neste åra ble han eier av en rekke gårder på Hedmarken. De fleste av dem ser ut til å kommet til ham gjennom kona, som var fra en svært velstående slekt.

Sverdrup døde på Vang i 1675. Enka Elisabeth Østensdatter var som nevnt velstående. Hun ble ikke gift igjen, og ble i noen år boende på Skattum. Hun er sist nevnt der i 1682. Da hun døde i 1710 bodde hun hos sin eldste datter Elisabeth og hennes mann Lorentz Angell i Trondheim.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anders_Pedersen_Sverdrup_(1626–1675)&oldid=2571147»