Anders Sandvigs gate
Anders Sandvigs gate (opprinnelig Øvre gate) på Lillehammer går fra Roterudvegen nordover til krysset mellom Bryggerigata og Spinnerivegen. Den er 870 meter lang.
Gata het opprinnelig Øvre gate, men den fikk i 1946 sitt nåværende navn. Foranledningen var at Anders Sandvig (1862-1950) takket av som direktør på Maihaugen, og kommunen ville hedre sin første æresborger med et gatenavn.
Dette er en av de få gatene på Lillehammer som har fått endret navnet. Kommunen valgte dessuten i dette tilfellet å kalle opp gata etter en person som levde på navnsettingstidspunktet, noe som også i 1946 var uvanlig.
Historie
Øvre gate var en lang og rett gate som strakte seg fra Søndre gate til bryggeriet, og var opprinnelig planlagt å fortsette videre gjennom bryggeriet, over mesnaelva, gjennom Mesna Bruk og videre mot bygrensen. Samme idé gjaldt for Kirkegata og det planlagte bruprosjektet, som fortsatt i 1932 ble tenkt på, og snakket om.[1]
Reguleringshistorie
Allerede i 1899 var det fastsatt en reguleringslinje over elven. Planene for gaten ble diskutert jevnlig, men realiseringene uteble. Navnet på gaten ble trolig valgt fordi den var planlagt som en fortsettelse av Søndre gate, østover fra bryggeriet. Bebyggelsen i området startet med utstikkende tomter og områder øst for denne gaten. [1]
Opprinnelig lå det her Sorgendalsjordet, som strakte seg fra Langes gate i sør og mot Storgata's bakgårder i vest. Området var kjent for sin vakre bjørkelund, små løvskogspartier, aker og eng, samt det senere Frelsesarmeens lokale.[1]
En lav steinmur skilte jordet fra Langes gate, og denne muren endte ved Jørstadstillelaget. Sorgendalen hadde en løkke ved sykehuset, tidligere tilhørende Hammer gård. Byen kjøpte denne gården på auksjon i 1850, og for å redusere gjelden ble flere løkker solgt med en klausul om at tomtene skulle selges til bebyggelse for 100 spesidaler. Denne klausulen ble senere glemt, men enkelte huseiere oppnådde likevel lavere grunnleie.[1]
Utbygging og gatebilde
Bebyggelsen i Øvre gate startet for alvor i 1897 da Edvard Sæterbakken oppførte et hus. Reguleringskommisjonen krevde opprinnelig at huset skulle bygges inn mot gaten, men det ble til slutt tillatt å plassere det som det ble. Dette førte til at bebyggelsen langs gaten fikk et variert og uensartet preg. Gaten ble likevel beskrevet som lys og vakker, og om våren var den kjent for sine blomstrende frukttrær. Den ble betraktet som en av byens fineste promenader.[1]
Langs gaten lå det gamle fylkessykehuset, som ble utvidet over tid, men som ikke virket dominerende i bybildet. Sorenskrivergården, som hadde ligget her siden 1860-årene, ble i 1917 flyttet til en ny grunnmur ved hjelp av tømmerstokker og tau under ledelse av arkitekt Jensen. Dette prosjektet ble omtalt som bemerkelsesverdig og hadde paralleller til praksis i Amerika. I 1970-årene ble det bygd parkeringsplass ved fylkessykehuset, og Sorenskrivergården og andre bygninger på høyre side ble revet.[1][2]
Området fikk et blandet preg med både gamle og nye bygg, og i 1932 var Øvre gate kjent som en gate med et variert, til dels uensartet utseende, men også som en av byens vakreste gater.[1]
Etter hvert ble Øvre gate omdøpt til Anders Sandvigs gate. Navneendringen kom da Anders Sandvig i 1946 trakk seg som direktør ved Maihaugen. Kommunen ønsket å hedre Sandvig, som var byens første og eneste æresborger, ved å gi gaten navn etter ham. Gaten går fra Bryggeriet til Roterudvegen, med nærhet til sykehuset og videregående skole, og den ble dermed en viktig og trafikkert ferdselsåre.
Kjente personer og hager
Karl Nilsen var en sentral skikkelse i området. Han var adjunkt ved den høgre skolen fra ca. 1850 og ble senere inspektør. Han var også politiker, ordfører og stortingssuppleant i 1874–76. Nilsen bygde sitt hjem ved kryset til Mathiesens gate og anla en kjent og vakker hage. Han var en av drivkreftene bak Treplantningsselskapet fra 1864, som blant annet beplantet skoleparken.
Utvalgte eiendommer
| Nr. | Bilde | Historie |
|---|---|---|
| 12 | Tomannsbolig i jugendstil oppført mellom 1910 og 1915 | |
| 18 | ||
| 20 | Villa oppført omkring 1915 | |
| 22 | ||
| 24 | Lillehammer videregående skole (hovedadresse Storgata 25) | |
| 30 | Tidligere rektorbolig ved Lillehammer gymnas, i dag Havang brukerstyrt senter | |
| 42 |
Kilder og litteratur
- Fåberg historielag: Gate og gutu : Historien bak gatenavnene i Lillehammer, Lillehammer 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Digitalmuseum: Tidligere rektorbolig ved Lillehammer gymnas
- Digitalarkivet: Eiendomshistorikk
- Kartverket - Bykart over Lillehammer 1934
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Gudbrandsdølen 1932.01.30. 19320130. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ DigitaltMuseum - Sorenskrivergården, Anders Sandvigs gate 23