Arne Garborgs plass

Arne Garborgs plass ligger på Hammersborg i Bydel St. Hanshaugen i Oslo, i tilknytning til Regjeringskvartalet. Den avgrenses av Akersgata, Hammersborggata og Hospitalsgata, og fikk navn etter forfatteren Arne Garborg i 1936. Plassen ble anlagt fra 1931, og flere bygninger langs Hospitalsgata måtte da rives. I 1970 ble plassen overbygd som en del av anlegget rundt Y-blokka som sto klar året før.

Arne Garborgs plass i 1942; i 1970 ble det lagt et lokk over plassen. I midten Oslo hovedbrannstasjon med garasjeanlegget fra 1939. På venstre side Henrik Ibsens gate, nå Hammersborggata. På høyre side Hospitalsgata, og på viadukt over disse Møllergata. I høyre kant fengselsbygningen i Møllergata 19, revet 1981.
Foto: Ukjent (1942)
Plassen i 2010, fotografert fra Deichmanske bibliotek. Bygningene er fra venstre Hovedbrannstasjonen, R4 og Y-blokka. Lokket over plassen har fått en enkel parkmessig behandling. Etter terrorangrepet i 2011 har lokket blitt skjult bak høye sikkerhetsgjerder.
Foto: Noorse (2010)

Overbygninga av plassen førte til at det som hadde vært en åpen plass nå ble et innelukka rom. Hovedbrannstasjonens nederste etasje ble «løsrevet» fra resten av bygningen, og fra mange vinkler er den ikke synlig. Lokket gjorde også et sterkt inngrep i topografien, ettersom det medførte at man ikke lenger uten videre kan se at det går en bratt bakke opp til Hammesborg. Det var kontroversielt å dekke over plassen, både fordi den var pent opparbeida og fordi den var et åpent rom i et ellers tett bebygd område. Arkitekten bak Høyblokka og Y-blokka, Erling Viksjø, begrunna endringene blant annet med at han mente at Deichmanske og Trefoldighetskirken representerte et stilmessig brudd i forhold til hverandre på en måte som «skjærer i øynene»[1]. Mange var negative til planene, men det ble allikevel ikke så sterke protester. Årsaken til dette kan ha vært at det ikke var så lenge siden kampen om Empirekvartalet hadde blitt tapt, og man var ikke klar for en ny runde. En stemme som reiste seg mot konstruksjonen av lokket var reguleringsingeniør Vilhelm Halls. Han omtalte planene blant annet som «vandalisme i byens hjerte»[2]. Ordfører Rolf Stranger og hans parti Høyre forsøkte å få endra planene ved å be staten utsette Y-blokka og lete etter en annen tomt, men AP, SV og V stemte mot i formannskapet. I ettertid har det blitt kommentert at Viksjø ikke klarte å skape orden ved å skille kirken og biblioteket fra hverandre, men at han i stedet skapte et nytt kaos i området og stengte biblioteket og brannstasjonen inne[3]. Elisabeth Seip omtalte det hele i 2011 i sitt notat til Statsbygg som et «lite heldig byplangrep»[4]

Etter terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011 har det pågått en debatt om Regjeringskvartalets framtid, noe som kan få invirkning på framtidas Arne Garborgs plass. Flere har uttrykt sterke ønsker om at Y-blokka må rives, slik at plassen igjen kommer fram i lyset[5]

I 1972/1973 ble kunstverket «Edens have» av Arne Lindaas satt opp på murene langs Hammersborggata og Hospitalsgata. Dette ble fjerna i 2009 på grunn av dårlig vedlikehold. Kunstneren hadde da flere ganger protestert fordi verket var i stadig dårligere forfatning, til tross for at han hadde malt det opp på nytt. Verket ble dokumentert med tanke på å rekonstruere det når man hadde utbedre tunnelen. Pr. 2013 er status rundt dette helt usikker, fordi framtida til Regjeringskvartalet er usikker.

Arne Garborgs plass 1 er adressen til Oslo hovedbrannstasjon. Deichmanske bibliotek, hovedbiblioteket, har adresse Arne Garborgs plass 4 (tidligere Henrik Ibsens gate 1, før dette navnet ble benyttet til østre del av Drammensveien).

Det var fra 1933 til 1936 også en annen Arne Garborgs plass i byen, se Arne Garborgs plass (Iladalen).

Galleri

Referanser

  1. Sitert i Rolness, 2013.
  2. Sitert i Rolness, 2013.
  3. Jf. Rolness, 2013.
  4. Seip, 2011 s. 13.
  5. Jf. Rolness, 2013 og Seip, 2011

Kilder

Koordinater: 59.916143° N 10.746396° Ø