Arne Randers Heen
Arne Randers Heen (født 4. april 1905 i Kristiania, død 7. februar 1991 i Rauma) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og patentfører for Den norske Turistforening. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i Isfjorden (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra Danmark (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner.
Ungdom og yrkesliv
Arne vokste opp på Veblungsnes. Han tok eksamen artium på Volda gymnas og var i noen år lærer i gymnastikk og naturfag på Åndalsnes, men gikk over til skredderyrket og utvikla mellom anna sitt eget fjellplagg, «Heen-nikkersen», som i lang tid var populær blant norske fjellklatrere. For det var fjellet og turer der han var glødende interessert i. Han tok på seg fjellføring mot betaling de mest populære populære toppene i regionen, noe som førte til en viss konflikt med Norsk Tindeklubb, som hadde en antiproff-paragraf i vedtektene. Arne passa i yngre år ikke helt inn i det bildet av fjellklatring tindeklubben så for seg.
Som skredder var Arne aktivt i den spesielle Nordlands-handelen fra Rauma frå siste del av 1920-åra. I slutten av mars reiste han og andre nordlandshandlere oppover til Henningsvær, [Sund]] og Balstad i Lofoten. Da Lofotfisket var slutt dro de nordover til Finnmark, der Arne handla i Båtsfjord og Honningsvåg før han reiste heim att seint på våren.
Krigsinnsatsen
Våren 1940 var Arne i Nord-Norge på handel. Han kom tilbake til et utbomba Åndalsnes og Veblungsnes. Også huset der han dreiv skredderverksted var nedbrent, og alt han hadde samlet av minner fra fjellklatringa var ødelagt. Utover okkupasjonen begynte han å tegne skisser over de tyske anlegga i Romsdalen, og fikk høsten 1943 kontakt med motstandsbevegelsen i Molde og Ålesund. Dit leverte han illegale tegninger og foto. I februar 1944 vart han arrestert av tyskerne for å ha hatt kontakt med en polakk som hadde rømt, men slapp fri. Om sommeren ble han satt i kontakt med Joachim Rønneberg, som var ansvarlig for Fieldfare-operasjonen i Tafjordfjella. Utover vinteren deltok han i forsyningstjenesten for operasjonen. Under frigjøringsdagene ble Arne satt opp som sjef for Heimestyrkene i Åndalsnesområdet.
Klatrekarrieren
Arne Randers Heen gikk mange kjente klatreruter i Romsdalen første gang, blant andre Sørvestveggen på Litle Romsdalshorn, som han fullførte solo i 1929, Fivaruta på Store Trolltind i 1931 og Østpillaren på Trollryggen i 1958. Han var også en svært aktiv vinterklatrer med mange første vinterbestigninger i Romsdalen, i Jotunheimen, på Sunnmøre og i Nord-Norge. Vinterklatringa starta han med som nordlandshandler, i området der fant han i 1930-åra mange topper som ingen hadde klatra.
Han gjorde også flere bestigninger på Grønland, i Alpene, på Svalbard og i Himalaya. Romsdalshornet klatra han 233 ganger, siste gang i 1985.
| År | Viktigste ekspedisjoner og bestigninger |
|---|---|
| 1928 | Første gang på Romsdalshorn (solo). |
| 1929 | Førstebestigning av sørøstveggen på Litle Romsdalshorn (solo). |
| 1930 | Første vinterbestigning av Romsdalshorn sammen med Karl og Osvald Oshaug. |
| 1931 | Første vintervestigning av Store Vengetind sammen med Erik Heen. |
| 1931 | Førstebestigning av Fivaruta, Store Trolltind fra Romsdalen sammen med Erik Heen. |
| 1931 | Første vinterbestigning av Juratind (søreggen) sammen med Elliot Wille. |
| 1932 | Første vinterbestigning av Karitind (Isterdalen) sammen med Peder Hoset. |
| 1932 | Første vinterbestigning av Kongen (solo). |
| 1932 | Første vinterbestigning av Bispen (og første gang opp Sørryggen) sammen med Thorbjørn Krohn. |
| 1933 | Første vinterbestigning av Kvandalstind sammen med Thorbjørn Krohn. |
| 1933 | Førstebestigning av Vågekallen (Nordland) sammen med Erik Heen. |
| 1934 | Første vinterbestigning av Slogen (Sunnmøre) sammen med Thorbjørn Krohn. |
| 1934 | Første vinterbestigning av Brekketind (Sunnmøre) sammen med Helge Hagen. |
| 1936 | Førstebestigning av Sørveggen (gamleruta) på Store Vengetind sammen med K. G. Grønlund. |
| 1939 | Førstebestigning av Østveggen på Kongen (fra Isterdalen) sammen med Sven Nissen Meyer og Thorbjørn Krohn. |
| 1941 | Førstebestigning av Østeggen på Dronninga (fra Isterdalen) sammen med Bottolf Bottolfsen og Anton Heyerdal. |
| 1943 | Førstebestigning av Sørveggen (direkte) på Store Vengetind sammen med Bjarne Tokle og Oddvar Hatlen. |
| 1944 | Første vinterbestigning av Smørskredtind (Sunnmøre) sammen med Henry Berg. |
| 1949 | Rekognoserings-ekspedisjon til 6400 meter på Tirich Mir (India) sammen med Arne Næss. |
| 1953 | Første vinterbestigning av Gjertvasstind (Jotunheimen) sammen med Ernst Bakke. |
| 1954 | Førstebestigning av Eirik Raudes tind («Norsketinden») på Øst-Grønland sammen med Øystein Røed og Emmerik Jensen. |
| 1956 | Første vinterbestigning av Store Styggedalstind (Jotunheimen) sammen med Bjarne Ugelvik og Alf Bækkelund. |
| 1958 | Førstebestigning av Trollryggen (østpillaren fra Romsdalen) sammen med Ralph Høibakk. |
| 1960 | Første vinterbestigning av Centraltind (Jotunheimen) sammen med Oskar Mork og Bjarne Ugelvik. |
| 1960 | Første vinterbestigning av Vesle Skagastølstind (Jotunheimen) sammen med oskar Mork og Bjarne Ugelvik. |
| 1960 | Første vinterbestigning av Heftyes renne på Store Skagastølstind (Jotunheimen) sammen med Oskar Mork og Bjarne Ugelvik. |
| 1963 | Første vinterbestigning av Store Austabottind (Jotunheimen) sammen med Thor Johan Kleppen, Oskar Mork og Bjarne Ugelvik. |
| 1968 | Jubileumsbestigning av Trollryggen ti år etter førstebestigning med Ralph Høibakk. Arne var da 63 år gammel, og de to brukte 10 timer på turen. |
Norsk Tindemuseum - Anders Randers Heens samlinger
Bodil og Arne samlet gjennom et langt liv bilder, effekter, gjenstander og historier fra norsk klatrehistorie, med fokus på Romsdalen. Opprinnelig oppbevarte de dette i sin private bolig og organiserte en stiftelse for å drive Norsk Tindemuseum. Stiftelsen ble gitt til Rauma kommune, og i 2016 ble samlingene flytta til det nystarta Norsk Tindesenter på Åndalsnes. Et eksempel fra samlingene er et intervju han gjorde i 1962 med fjellbonden Ola K. Brøste (1875-1970).
Arne Randers Heen var æresmedlem i Norsk Tindeklubb. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1973, Rauma kommunes kulturpris i 1980 og Sparebanken Møres ærespris i 1990.
Kilder
- Arne og mora Sofie i folketeljinga 1910.
- Gjelstenli, Iver 1988: Arne Randers Heen. Samlaget. 132 s. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Goksøyr, Matti: Arne Randers Heen på Store norske leksikon
- Solemdal, Arnold 1995: Bygdebok for Nesjestranda. Gards- og slektshistorie for Vågsetra, gnr. 112. Veøy helselag. 1289 s. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Orienteringsskriv fra Norsk Tindesenter
- Arne Randers Heen i Historisk befolkningsregister