Benjaminprisen

Benjaminprisen ble det opprettet i 2002, for å minnes det nazistiske knivdrapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo, fredag 26. januar 2001. Benjaminprisen blir utdelt hvert år i forbindelse med Den internasjonale holocaustdagen. Prisen gis til en skole som arbeider godt mot rasisme og diskriminering.

Prisen består av et diplom, fra 2018, 250 000 kroner og en miniatyr av bysten av Benjamin Hermansen som står på Holmlia. Billedhuggeren Ivar Sjaastad har laget skulpturen.

Benjaminprisen er en skolepris

Prisen deles ut hvert år til en skole som arbeider godt mot rasisme og diskriminering.

Prisen bærer navnet til Benjamin Hermansen som ble drept på Holmlia i 2001. Drapet på ham var rasistisk motivert. Skolene som mottar prisen arbeider aktivt mot rasisme og alle diskriminerende holdninger og handlinger. Prisutdelingen finner sted i tilknytning til den årlige markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen. Kunnskapsministeren overrekker prisen, og vinnerskolen får en sum på 250 000 norske kroner. HL-senteret administrerer prisen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, med støtte fra Kunnskapsdepartementet.

Alle skoler kan vinne Benjaminprisen. Inntil 2018 har det vært 17 vinnerskoler, og de har vært forskjellige både i størrelse og skoletype. Fire barneskoler, fire kombinerte barne- og ungdomsskoler, fire ungdomsskoler og seks videregående skoler har vunnet Benjaminprisen. Geografisk fordeler prisvinnerne seg på alle landsdeler, med elleve skoler på Østlandet, to på Vestlandet, to i Sør-Norge og to skoler i hhv. Midt-Norge og Nord-Norge.

Kriterier for nominasjon

En foreslått skole blir vurdert for nominasjon etter gitte kriterier. En vinnerskoles arbeid skal være preget av:

Forankring: Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering skal være forankret i skolens langsiktige arbeid.
Involvering: Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering skal involvere alle skolens aktører.
Synliggjøring: Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering skal være synlig i skole og lokalmiljø.

I norsk skole faller arbeid mot rasisme og diskriminering inn under arbeidet med læringsmiljø generelt og elevenes psykososiale miljø spesielt. En vinnerskole arbeider aktivt og uttalt med prisens kjernetemaer. Skolen bør ha konkrete tiltak eller metodikk rettet mot rasisme og diskriminering, som kan inspirere andre skoler i deres arbeid på feltet.

Hvordan har skolene jobbet forebyggende?

Juryens begrunnelser viser at det i årenes løp har vært et bredt spekter av tilnærminger, metoder og tematiske vinklinger til rasisme og diskriminering på de ulike skolene. Det finnes også visse tiltak mange av skolene har viet spesielt mye oppmerksomhet. Flere skoler har lagt vekt på konkret undervisning om tematikken i klasserommet og koplet opp undervisningen til prosjektdager og markeringer, for eksempel FN-dagen og Den internasjonale Holocaustdagen. Uranienborg skole i Oslo og Brandengen skole i Drammen er eksempler på dette. Juryens begrunnelser viser også at arbeid med mangfoldskompetanse, inkluderingsarbeid (ofte rettet mot minoritetsspråklige elever) og utvikling av skolemiljø har vært noe mange skoler har lagt spesielt vekt på. Å leve godt med forskjellighet og legge vekt på mangfold som ressurs og normalitet, er et tydelig mål for læringsmiljøet på bl.a. Karuss skole i Kristiansand og Hagaløkka i Asker. Noen skoler har lagt vekt på å skape mangfold i personalet eller jobbe med tverrfaglige prosjektet, og på Greveskogen skole i Tønsberg og Sjøvegan i Troms har dette vært en klar målsetting. Få skoler har valgt å arbeide spesifikt med rasismebegrepet eller holdninger i majoritetssamfunnet, det være seg i klasserommet eller med personalet, men det har Løkenåsen i Lørenskog.

Over tid kan det se ut som om vinnerskolenes arbeid har utviklet seg fra midlertidige prosjekt og markeringer til en mer langsiktig forankring i årshjul og planarbeid. Det virker også som om fokuset på mangfoldskompetanse og minoritetskulturer har blitt mindre, mens vekten på kritisk refleksjon rundt majoritetssamfunnets holdninger har økt. Om disse trendene indikerer reelle forandringer i skolenes arbeid på feltet, eller om de gjenspeiler et skifte i juryens vurderingsgrunnlag er imidlertid vanskelig å si, jfr. Lars Aarønæs i 16 år med Benjaminprisen : forebyggende arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen..

Tildelinger

2023 – Stigeråsen skole i Skien.
2022 – Selbu ungdomsskole i Trøndelag.
2021 – Sofienberg skole i Oslo.
2020 - Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Juryen trekker fram, om den kombinerte videregående yrkesfaglige skolen med 1350 elever, hvordan skolen arbeider systematisk mot rasisme og diskriminering ved å involvere elevene. I tillegg jobber skolen aktivt med et nettverk av eksterne aktører i nærmiljøet, både innenfor frivillig, kommunal og kultursektoren. Skolen konkurrerte med 20 andre skoler.

2019 - Alvimhaugen barneskole i Sarpsborg. Juryen sier: Alvimhaugen blir beskrevet som navet i lokalmiljøet. Gjennom sin satsning på «Nærmiljøhuset» skaper skolen inkludering og tilhørighet for elever og foresatte. Juryen bemerker at hele lokalsamfunnet påvirkes av skolens arbeid gjennom dette prosjektet.

2018 – Kuben videregående skole i Oslo.

2017 – Høyland ungdomsskole i Sandnes i Rogaland. Juryen sier: "Skolens holdning og tilnærming viser en bevissthet om at arbeid mot rasisme og diskriminering handler om majoritetssamfunnets holdninger."

2016 – Løkenåsen skole i Lørenskog i Akershus. Juryen sier: "Skolens arbeid på feltet er preget av systematisk forankring, langsiktighet og synliggjøring."

2015 – Sjøvegan videregående skole i Salangen i Troms. Juryen sier: "De skaper gode møteplasser på skolen sin, som gjør at elever fra ulike kulturer og med helt ulik bakgrunn kan møtes og bli kjent med hverandre."

2014 – Uranienborg skole i Oslo. Juryen sier: "Skulen set rasisme og diskriminering jamleg på dagsorden på foreldremøte og elevrådet."

2013 – Brandengen skole i Drammen i Buskerud. Juryen sier: Det er utfordrende å undervise om rasisme og diskriminering blant de aller yngste elvene, og juryen vil berømme Brandengen skole for hvordan de har møtt denne utfordringen."

2012 – Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Juryen sier: Ikke minst viser skolen stor evne og vilje til å ta tak i dagsaktuelle og vanskelige temaer."

2011 – Karuss skole i Kristiansand i Vest-Agder. Juryen sier: "En skole som har snudd en negativ trend gjennom strukturell innsats."

2010 – Hagaløkka skole i Asker i Akershus. Juryen sier: "En fargeblind skole, en verden i miniatyr, som det så stolt heter i skolesangen."

2009 – Skullerud skole i Oslo. Juryen sier. "Det beste antirasistiske arbeidet er håndfaste og konkrete regler mot diskriminering."

2008 – Sogn videregående skole i Oslo. Juryen sier. "De arbeider kontinuerlig, godt og langsiktig for å forebygge rasisme, vold og utrygghet i skolehverdagen."

2007 – Skotselv skole i Øvre Eiker i Buskerud. Juryen sier. "Arbeidet har en tydelig kommunal forankring og involverer alle på skolen, både elever, lærere og ledelse."

2006 – Mandal videregående skole i Mandal i Vest-Agder. Juryen sier. "Markeringen av Krystallnatten er et tverrfaglig prosjekt som engasjerer elevene over lang tid."

2005 – Gommerud skole i Bærum i Akershus. Juryen sier. "I undervisningen og i aktiviteter søker de ikke etter det eksotiske, men vektlegger felles verdier og det alminnelige."

2004 – Ila skole i Trondheim i Sør-Trøndelag. Juryen sier. "Spunk og boblemokk har lyktes å skape en skole som alle elever kan identifisere seg med."

2003 – Fjell skole i Drammen i Buskerud. Juryen sier. "Imponerende kreativitet og nytenkning, hvor for eksempel sjetteklassingene analyserer barnebøker for å vurdere rasisme."

2002 – Sunndal videregående skole på Sunndalsøra. Juryen sier. "Elever og lærere fortjener honnør for å ta begynnende uro på alvor."

Kilder

Benjaminprisen

Glemmen videregående skole får Benjaminprisen 2020. Pressemelding fra HL-Senteret, 16.12.2020.

Aarønæs, Lars (red. et. al.): 16 år med Benjaminprisen : forebyggende arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen. HL-senteret, 2019. ISBN: 978-82-92988-66-4