Bredo Stang Lund

Bredo Stang Lund (født 16. mars 1869 i Kristiania, død 22. februar 1939 i København) var lege, opprinnelig fra Kristiania, men hadde i over 40 år sitt virke i Vestre Toten og Gjøvik. Doktor Lunds vegRaufoss er oppkalt etter han.

Bredo Stang Lund (1869-1939)
Foto: Norges læger, bind II. Utgitt 1915

Bakgrunn og familie

Bredo Stang Lund var født i Kristiania som sønn av sogneprest Jens Michael Lund (1821-1906) og Laura Stang (1838-1895).[1]

Bredo Stang Lund tok latinartium ved Kristiania katedralskole i 1886. Han sluttførte legeutdannelsen i 1893. Som nyutdannet hadde han legevikariater først i Lillestrøm, senere Fredrikstad. Sommeren 1895 var han assistentlege ved Sandefjord bad.[2]

Han giftet seg i København 2. desember 1896 med danske Elna Møller. Ekteparet fikk disse fire barna:[3].

  • Aase (1897-1981), gift Tønjum
  • Randi (1899–1918)
  • Arne (1900–1991)
  • Egil (1903–1981), sorenskriver i Nord-Gudbrandsdal.

Lege

I 1895 tok Lund til som kommunelege i Vestre Toten.[4] I 1907 fikk han bygget huset GiljeBøverbru. Samme år var han også en av pådriverne for stiftelsen av Vestre Toten Sanitetsforening.[5] Tiden i Vestre Toten har han skildret slik:
«Jeg har været glad i min gjerning som landslæge. Gjerningen frembyr mange vanskeligheter og er strævsom, men saa har man, av og til iallefald, følelsen av at ha gjort virkelig gavn.»[6].

I 1917 flyttet Lund til Gjøvik og etablerte legepraksis der. Fra august 1919 var han stadslege i mjøsbyen.
Han bosatte seg på Raufoss i oktober 1923 for å arbeide som lege ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Han sluttet i denne stillingen i 1937, flyttet til sin kones fødeland og bosatte seg i København.[7] Der døde han 22.februar 1939, 70 år gammel. På hans gamle hjemtrakter ble meldingen «mottatt med vemod av alle som hadde lært å sette pris på den elskverdige og noble mann».[8]

Referanser

  1. Isak Kobro: Norges læger 1800-1908 bind II, Kristiania 1915, side 68
  2. Samme kilde
  3. Studenterne fra 1886: biografiske meddelelser samlede i anledning av deres 25-aarsjubileum, Kristiania 1911, side 248
  4. Olav Gjørvad (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjonNettbiblioteket side 299
  5. Nervik, Gunvor: «Vestre Toten sanitetsforening 90 år», i årboka Totn, 1997, s. 24-25.
  6. Studenterne fra 1886, referert tidligere, side 248
  7. Øivind Larsen (red): Norges leger, Bind III, Den norske Legeforening 1996, side 628
  8. Vestoppland 23.februar 1939

Litteratur og kilder