Christian Ludvig Jensen (1855–1937)
Christian Ludvig Jensen (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad (1857-1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka (1892-1958), Ludvig (1894-1957) og Anna, gift Brensholm (1903-1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes.
- Må ikke forveksles med høyestrerettsadvokat og politiker Christian Ludvig Jensen (1885–1978) fra Aker herred
Den unge Jensen
Chr. Jensen ble født i Bossekop i Alta i 1855. Kildene forteller at hans mor var av samisk/fransk ætt og hans far var «omreisende» russisk handelsmann, sannsynligvis pomor. 18 år gammel, i 1873 fikk han utstedt handelslisens av russiske myndigheter på Kola. Dette «handelsbrevet» er i familiens eie, men ikke oversatt. En antar at han drev handel med pomorene fra Norge, sannsynligvis basert på noen av de samme produktene russerne (pomorene) kjøpte med seg herfra. Etter noen års drift emigrerte han til Amerika og var da med på å bygge jernbane i det vi kjenner som «Midt-vesten».
Handelssamlaget på Lein sin bestyrer
Det var vel knapt noen som visste hvem han var da han ble tilsatt som bestyrer ved Sparbu Aktie Handelssamlag da dette ble opprettet av andelshaverne i Mære meieri på Lein i 1888. Etter hvert ryktes det at han hadde oppholdt seg både i Russland og Amerika, noe handelssamlaget nok nøt godt av i form av hans sans for å reklamere for virksomheten i tilgjengelige lokalaviser. I 1891 ble han gift med Serianna Olsdatter, datter av Ole og Rebekka Gjermstad. Paret fikk en sønn og to døtre. Da Handelssamlaget ble overtatt av Ole Martin Eid i 1895 fulgte Chr. Jensen med «på lasset», men året etter avslutta han karrieren som ansatt «diskenspringer» og begynte for seg sjøl.
Til Leira
Handel skulle fortsatt bli Chr. Jensens hovedvirksomhet. På Gjermstad sto det ei kårstue som man ikke hadde bruk for. Kårstua ble flytta til Røttesleira hvor ekteparet startet opp en ny forretning, som etter noen år viste seg å være for «krøbel», det måtte bygges! Røttesleira var en husmannsplass på Leira under Røtte, og i 1898 ble plassen selveierbruk ved at Serianna kjøpte plassen.
Ny butikk
I 1910 var «Stasjonsvold» reist. Dette var Jensens nye forretningslokale med leilighet, uthus og det som ellers trengtes for å drive handel. Navnet på husene henspeilte på at de lå ved jernbanestasjonen.
Forbrukslaget overtar
17. mars 1912 vedtok styret i Sparbu Forbrukslag å kjøpe eiendommen «Stasjonsvold» av kjøpmann Chr. Jensen. Kjøpesummen beløp seg til kr 7 800,- som tilsvarer om lag 359 000 2009-kroner. I forbrukslagets beretning het det at «Husene måtte settes i stand». Sannsynligvis betød dette at det var snakk om en utvidelse av bygningsmassen. Mer interessant er det å se på hva som betinget at Jensen solgte den to år gamle forretningsgården til «Laget». Henry Mære har drøftet dette spørsmålet og kommet til at det muligens var oppstått et skisma der Jensen fikk et ultimatum om å selge og (implisitt) finne seg annet sted å drive butikk, hvis ikke ville Forbrukslaget bygge en større gård foran Stasjonsvold, og slik stenge ham inne.
Leira Landhandel
Jensen var ikke den som ga opp, han startet Leira Landhandel på vestre side av Riksvei 50 (E6), først sammen med sin svoger Harris Gjermstad som holdt det gående til han emigrerte til USA i 1920. Da overtok sønn av Chr. L. Jensen; Ludvig Jensen butikkdriften i om lag fire år. I 1928 ble gården solgt til Sverre Brensholm, som var gift med Anna Jensen, datter av Chr. L. Jensen. Omkring 1930 ble butikken igjen solgt; til Håkon Aune som drev til butikken brant ned i 1931. Aune flyttet til Trondheim der han ble ansatt i NKL.
Sosialisten
I en artikkel forfattet av historikeren Hans Magnus Ystgaard framheves det at «sosialismen kom til Sparbu med toget». Med det vil han si at det var jernbanesluskene som hadde med seg ideen da de bygde jernbanen gjennom bygda i 1905. Dette kan man selvsagt «ta for god fisk», eller se på som en myte. Det er imidlertid hevet over tvil at Christian Jensen hadde med seg ett sett av ideer da han ankom Mære i 1888, så å si direkte fra Amerika. Det var svært ofte sosialistisk møtevirksomhet hos familien Jensen. Han ble også en av initiativtagerne - eller «fødselshjelperne» for det sosialistiske ungdomslaget i Sparbu, stiftet i 1915. Da kona, Serianna døde vedtok et felles styremøte mellom Sparbu socialdemokratiske ungdomslag og Sparbu Arbeiderparti (Leira) den 23. september 1917 å kjøpe en krans til hennes båre. Vi vet også at han nøt så stor respekt blant lokale arbeidsfolk og sosialistiske organisatorer at han ble Sparbu Arbeiderpartis revisor da herredspartiet ble stiftet på Heistad forsamlingshus søndag 19. november 1919. Før den tid var han i flere år lokalavdelingas pålitelige sekretær.
Trist endelikt
Butikken på Leira (Landhandelen) gikk overende, sønnen Ludvig sviktet og reiste til Amerika og det samme skjedde med svogeren. De siste åra tilbrakte han sammen med sin tilbakestående datter på bedehuset i Sparbu under tilsyn av Anna Brensholm.
Kilder og litteratur
- E-post fra Sigurd Chr. Brensholm datert 12. og 13. juni 2010
- Gynnild, Gustav: Sparbu Handelslags historie, Steinkjer 1997
- Kristiansen, Gunnar E..: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag» del 1 i Årbok for Sparbu historielag 2006, Steinkjer 2006.
- Mære, Henry: «Husmannsplasser og -slekter i Innherred (V)» i Årbok for Nord-Trøndelag Historielag 1984, Steinkjer 1984.
- Mære, Henry: Tigerbyen : Sparbu stasjonsområde, Sparbu 2003.
- Christian Ludvig Jensen i Historisk befolkningsregister.