Dannemannsplassen (Eiker, Haugset)

Dannemannsplassen, også kjent som «Haugsethseter», var ei seter under gården Haugset på Eiker, seinere bebodd som husmannsplass fram til begynnelsen av 1930-tallet. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som «Haugseteie».

Dannemannsplassen
Først nevnt:	1723
Fylke:	Buskerud
Kommune:	Øvre Eiker
Gnr.:	71
Bnr:	1
Postnummer:	3300 Hokksund

Navnet

Navnet «Haugsethseter» viser at stedet må ha vært brukt som seter av Haugset (gnr.71 i Øvre Eiker). Det har trolig først og fremst om selve setervollen og bebyggelsen der, men det kan også ha vært brukt om et større område, altså hele setermarka som ble brukt som sommerbeite i forbindelse med seterdriften og seinere av de fastboende brukerne. I skriftlige kilder blir plassen oftest kalt Haugseteie, noe som gjør at det kan være vanskelig å skille den fra andre plasser under denne gården.

Uttalen av navnet med lydskrift.

Navnet «Danemandspladsen» er kjent fra en husmannskontrakt fra 1845, men på 1800-tallet var trolig både dette og navnet «Pladsen» og i alminnelig bruk. Oddvar Foss skriver at uttrykket «dannemand» henger sammen med adjektivet «dande», som kan oversettes som «god, brav, hæderlig» - altså en plass der det bodde en bra og hederlig mann. Dette kan igjen være avledet av det gammelnorske «dugnadismadr», der det første leddet har blitt erstattet av det mellomtyske «dande» (presens partisipp til «don»). Betydningen blir da en «dugende mann». Foss skriver også at folk mener at det har bodd en danske her, men at dette skyldes en omtydning av det første leddet. Dette er antakelig også årsaken til at formen «Danemandspladsen» ofte har vært brukt skriftlig, siden begrepet «dannemann» etter hvert gikk ut av bruk. Det er uklart hvem den dugende mannen er som har gitt opphav til navnet.

Verken «Haugsetsetra» eller «Dannemannsplassen» er registrert som stedsnavn av Statens kartverk.

Beliggenhet

Dannemannsplassen lå i utmarka, i luftlinje omtrent 3,7 kilometer vest for Haugset-gårdene. Plassen lå rett ved Hoensvannet, i et område der det har vært mye seterdrift og bosetning, jakt, fiske og friluftsliv. Den ligger omtrent 100 meter fra Hoensvannshotellet, på motsatt side av Hoensvannsveien. Fra plassen går det en gammel sti innover mot Fjellbudalen og Holtefjell. Stien har vært merket av Den Norske Turistforening, men er mindre i bruk etter at det har blitt anlagt skogsbilvei inn til Prestvannet.

• 

  Kart som viser beliggenheten av Dannemannsplassen, omtrent 9 kilometer nordvest for Hokksund og drøyt 2 kilometer øst for kommunegrensa mot Flesberg.

• 

  Kart som viser Dannemannsplassens beliggenhet ved Hoensvannet.

Koordinater: 59°47′26.37060″ N 9°45′29.39684″ Ø

Navneberget

Navneberget

Et spesielt kulturminne ved plassen er et navneberg med flere bokstaver innhogd, deriblant tre initialer, alle med årstallet 1900 tilføyd. Disse tre dro til Amerika like etter at de hogg inn sin hilsen i berget.

Brukere

Tuftene etter plassen i november 2021.

Dannemannsplassen er en av de gamle boplassene der Eiker Historielag har satt opp skilt.

Området har vært brukt som setermark av Haugset-gårdene, som er oppført med seter i Matrikkelforarbeidet 1723. Ved delingen av utmarka ble setervollen liggende i skog som tilhørte bnr.1. Per Ivar Søbstad skriver at det antakelig har vært fast bosetning her siden midten av 1700-tallet, men nevner ikke noe kildebelegg for dette. Først fra omkring midten av 1800-tallet er det mulig å identifisere hvem som bodde her, selv om mye er uklart også i denne perioden. På 1850- og 60-tallet ser det ut til at plassen var delt mellom to brukere.

1845-ca.1863: Gullik Julsen og Kari Bentsdatter

I september 1845 underskrev eieren av Øvre Haugset, Haagen Johannessen, en festeseddel som ga Gullik Juelsen og hans arvinger rett til å bruke «Dannemandspladsen» for resten av sin levetid.

Sannsynligvis var dette den Gullik Julsen som var født i Flesberg i 1789 og som vokste opp på gården Dokka sammen med moren, stefaren og en yngre bror. I 1810 giftet han seg med Karen Bentsdatter fra Høgset i Rollag. De fikk to barna:

• Jul Gulliksen, født 1813 i Flesberg. Han døde i 1839 på Modum.
• Nils Gulliksen, født 1816 i Flesberg, død 1843.
• Kari Gulliksdatter, født 1820 i Flesberg og konfirmert i 1835 på Solbergeie på Eiker. Hun giftet seg med Ole Evensen i 1854, og de overtok Dannemannsplassen etter hennes foreldre.
• Berthe Gulliksdatter, født ca.1823, konfirmert på Eiker i 1839.Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 13/10-1839. Hun bodde på Haugseteie da hun giftet seg i 1852 med Nils Olsen Aasterud fra Modum.

Gullik og Kari bodde antakelig på Dannemannsplassen helt til hun døde i 1863, for Haugseteie ble da oppgitt som bosted. To år seinere bodde Gullik Julsen på Solbergsetra som enkemann og fattiglem. Han døde på Åseie i 1870.

1854-1872: Ole Evensen og Kari Gulliksdatter

Ole Evensen var født og oppvokst på Stubberudeie, der han ble konfirmert i 1847. Han bodde fortsatt der da han giftet seg i 1854 med Kari Gulliksdatter på Dannemannsplassen.

Som nygifte bosatte de seg på Haugseteie, sannsynligvis hos hennes foreldre på Dannemannsplassen, og de overtok etter hvert som brukere av denne plassen. De fikk barna:

• Tvillingene Karen Marie Olsdatter og Birthe Olsdatter, født på Haugseteie 21/2-1854. Begge døde ved fødselen.
• Edvard Olsen, født på Haugseteie i 1855.Han ble konfirmert i 1870.
• Berthe Karine, født på Haugseteie i 1858.Hun ble konfirmert i 1873.

Ved folketellingen 1865 hadde de både hest, tre kuer og tre sauer, og de sådde 1/4 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og 3 tønner poteter. Under samme bosted sto også Live Kirstine Sørensdatter, som hadde ei ku, sådde 1/4 tønne bygg og satte 1 tønne poteter. Hun var kjent under navnet «Skomaker-Kristine» og har gitt navn til Skomakerplassen, omtrent 1 kilometer nordvest for Dannemannsplassen. Det er uklart om det var der hun fortsatt bodde eller om hun på sine eldre dager flyttet ned til Dannemannsplassen.

Kari Gulliksdatter døde i 1871, og året etter giftet Ole Evensen seg på nytt, med Gunhild Kristensdatter fra Svene. Den eldste datteren deres ble født på Dannemannsplassen i 1872, men deretter flyttet de til Nordre Ås i Svene.. Det er mulig at Live Kirstine Sørensdatter ble boende igjen alene på Dannemannsplassen.

Ca.1878-1887: Ole Olsen og Sønnev Gulliksdatter

På slutten av 1870-tallet kom ekteparet Ole Olsen og Sønnev Gulliksdatter fra Flesberg og bosatte seg på Haugseteie, sannsynligvis på Dannemannsplassen, der den aldrende Live Kirstine Sørensdatter antakelig hadde bodd alene i noen år.

Ved folketellingen 1875 bodde Ole og Sønnev på plassen Borgerud under gården Ødeberg i Flesberg, og barna ble skrevet inn i skoleprotokollene på Eiker med Borgerud som etternavn. Seinere ble det imidlertid oppført som «Haugseteie». De hadde barna:

• Ole Olsen, født 1867 i Flesberg.
• Gullik Olsen, født 1869 i Flesberg.
• Gulbrand Olsen, født 1874 i Flesberg.
• Sofie Mathilde Olsdatter, født 1883 på Eiker.

I 1887 kjøpte Ole Olsen Humlebekksetra, og ved folketellingen 1891 bodde familien der. Seinere begynte de å bruke slektsnavnet Landerud.

Ca.1892-1902: Ole Evensen og Gunhild Kristensdatter

Dannemannsplassen i 1919.

Even og Gunhild med gjester i husmannsstua, antakelig på 1920-tallet.

Tømmerkjørere ved Dannemannsplassen en gang i mellomkrigsårene.

Det er ikke oppført noen beboere på Dannemannsplassen ved folketellingen 1891, og sannsynligvis sto den ubebodd i noen år etter at Live Kirstine døde i 1888.

Derimot flyttet en annen tidligere bruker tilbake til Dannemannsplassen i løpet av 1890-tallet. Det var Ole Evensen, som i rundt 20 år hadde bodd i Numedal sammen med sin andre kone, Gunhild Kristensdatter. I 1891 bodde familien på plassen Hoffen i Svene, men ikke lenge etter har de flyttet tilbake til Dannemannsplassen. De hadde mange barn, men antakelig var det bare de yngste som flyttet med til Eiker:

• Kari Olsdatter, født 1872 på Eiker. Hun giftet seg i 1904 med Karl Gustav Holm.
• Ole Olsen, født 1874 i Flesberg.
• Marit Olsdatter, født 1877 i Flesberg.
• Kristen Olsen, født 1879 i Flesberg.
• Anne Olsdatter, født 1882 i Flesberg.
• Øivin Olsen, født 1884 i Flesberg.
• Berit Olsdatter, født 1887 i Flesberg.
• Nils Olsen, født 1889 i Flesberg.

Ole Evensen døde i 1899, og ved Ved folketellingen året etter bodde Gunhild som enke på plassen sammen med den 13 år gamle datteren Berit. De levde av plassen og hadde kuer og høns, korn- og potetavling samt kjøkkenhage.

1902-1932: Even Olsen og Gunhild Kristensdatter

I 1902 giftet Gunhild Kristensdatter seg på nytt, med enkemannen Even Olsen, som i mange år hadde bodd på Skjølsetra. Etter at han ble enkemann, hadde han bodd i Hokksund en kort periode, men nå flyttet han tilbake til traktene rundt Hoensvannet og bosatte seg på Dannemannsplassen sammen med Gunhild. De fikk ingen barn, og de bodde alene på plassen både ved folketellingen 1910 og ved folketellingen 1920. Even Olsen står oppført med skogsarbeider som yrke, mens Gunhild ganske sikkert tok seg av husdyra på plassen.

På begynnelsen av 1900-tallet ble området rundt Hoensvannet ikke bare brukt som setermarka og til tømmerhogst, men også til jakt, fiske og fotturisme. Blant annet har friluftsmannen Sophus Aars skildret naturopplevelser i dette området i bøker fra slutten av 1800-tallet, og i Drammens og Oplands Turistforenings årbok fra 1937 skrev Hans Jensen om stedet i artikkelen «Gjennem setergrenda på Eikerskogen»:«Åpent og vennlig nede på flate lå Danemannsplassen hvor vi hilste på veteranene her i setergrenda, gamle Even og Gunhild. Her var det før riktig en stasjon for skogstrafikken på disse kanter, med kjørere og huggere, og Gunhilds kaffekjele var i sving til alle døgnets tider. De to gamle er nu vandret bort, og den pene husklyngen som lå her er snart helt forsvunnet.»

Jensen fikk rett i at husene ville forsvinne, men det er fortsatt synlige tufter etter flere bygninger ved Dannemannsplassen, både stuebygninger og uthus. Tuftene ligger spredt over et større område, og dette kan ha sammenheng med at det i flere år var to brukere av plassen - men det ble også satt opp nye bygninger omkring forrige århundreskifte. Den siste stua som ble satt opp på Dannemannsplassen skal ha vært et nedlagt meieri som ble flyttet opp dit fra bygda. Dessuten bygde Even og Gunhild et lite hus som de leide ut til turister og andre som hadde behov for husly.

Gunhild Kristensdatter døde i 1928 og Even Olsen i 1932. De var de siste fastboende på Dannemannsplassen, men på denne tida var det kommet i gang hyttebygging rundt Hoensvannet, og i 1939 ble Hoensvannshotellet bygd like ved. Den gamle stua på plassen solgt og flyttet nærmere vannet, der den var i bruk som hytte til midten av 1960-tallet.

Gamle bilder fra plassen

• 

  Husmann Even Olsen fotografert foran plassen sammen med tre ungdommer i 1931.

• 

  Ungdommene Arthur Olsen, Karl Karlsen og Oddvar Hansen fotografert ved plassen i 1931.

Bilder fra tuftene etter plassen

• 

  Tufter etter plassen i 2006.

• 

  Tufter etter plassen i 2006.

• 

  Setervollen med Hoensvannshotellet i bakgrunnen.

• 

  Olav Homlebekk ved tuftene etter plassen høsten 2006.

• 

  Olav Homlebekk ved tuftene etter plassen sommeren 2009.

• 

  Eiker Historielags gotiske gruppe ved Dannemannsplassen i juni 2009.

• 

  Olav Homlebekk studerer navneberget ved plassen.

Kilder

• Søbstad, Per Ivar: Holtefjell. Utg.2008
• Jensen, Hans: Gjennem setergrenda på Eikerskogen» i Drammens og Oplands Turistforenings årbok 1937, s.87-91
• Foss, Oddvar: Stedsnavn fra Eiker. Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo 1949, 166s.