Elias Weltzien-Holst

Elias Weltzien-Holst (født på Sama 19. september 1876, døde 5. juli 1938) var handelsmann i Harstad. Han var eldst av Job Thode Holsts sønner i andre ekteskap.

Elias Weltzien-Holst.
Denne annonsen fra Folkeviljen 31. desember 1918 viser at Holst også hadde eget ishus, på Larsneset - ved kull-lageret til Bertheus J. Nilsen.
Foto: Folkeviljen
Annonsen i Harstad Tidende 2. januar 1911.
Foto: Harstad Tidende
Denne annonsen fra Harstad Tidende 14. november 1910 viser at Holst også solgte petroleum.
Foto: Harstad Tidende
E. Weltzien-Holst & Søn hadde butikken sin på Rikard Kaarbøs plass. Bildet er tatt av tyskerne under okkupasjonstiden. Husene videre nedover Rikard Kaarbøs gate: 1 .Hjørnekiosken (ofte kalt «Saue-kiosken»), innehaver Hulda Saue, (konen til skreddermester Odd Saue), som drev kiosken fra slutten av 1930-åra til familien emigrerte til USA i 1954. Den ble drevet av andre enda noen år før den ble revet. 2. Bakermester Hans T. Johnsens gård med utsalg i 1. etasje, bakeri i bakgården og Café Capitol i 2 etasje. 3. Skreddermester Eilert Mathisens gård med manufaktur/konfeksjonsforretning i 1. etasje og skredderverksted i tilbygg på baksiden. Familien Mathisen bodde i 2. etasje. 4 Hotel Nobel, inneh. Hanna og Per Stangnæss. I sin tid et meget velanskrevet hotell med bl.a. byens mest populære selskapslokaler. 5. Harstad kommunale kinematograf («Gammelkinoen»). I sokkeletasjen: forretningslokalene til urmaker Enok P. Eilertsen og frisørmester Andreas Eriksen. Dessuten tilholdssted for Harstad bybudstasjon. 6. Troms Felleskjøps lagerbygning. 7. Havnevesenets kjølelager. I sokkeletasjen: A. Bottolfsens kioskforretning (senere Vegard Bendikssen). Agent O. Høiden hadde kontor i 2. etasje og AS Nordlandslinjen i 3. I troppetasjen hadde Birger Arntsen sin Restaurant Viking. Disse lokalene ble senere overtatt av Sjøfartskafeen.

Biografi

Tidlig liv og utdanning

Han reiste til Haugesund og tok middelskole, og var der til 1894. Han bodde hos morens tante, Caroline Pedersen. I 1895 tok han handelsutdannelse i Trondheim, og var frem til 1897 i England.

Etablering av egen forretning

I 1897 startet han sin forretning i Harstad, og i februar 1898 kjøpte han eiendom med brygge og kai på Larsneset i Harstad. Etter to år utvidet han og kjøpte nabotomten med våningshus, brygge og ishus. Dette var en betydelig investering, men Holst mente at Harstad var et sted i vekst og at det derfor var muligheter for å skape seg en forretningsmessig fremtid. Han handlet med alt fra matvarer, manufaktur og bygningsvarer til kull, salt og is – et varespekter som var likt det faren hadde i sin forretning.

Kullforretningen

Kull var en vare som alle som drev handel hadde, og kullforretningen til Elias het Harstad Kullager. Men farens lager i Samasjøen var større, og faren solgte nok mer til andre handlende og til dampskip enn Elias.

Videre eiendomsinvesteringer og landbruk

I 1906 utvidet Elias igjen og kjøpte ytterligere hus og tomt på Larsneset. I 1907 overtok han farsgården Nedre Sama i Samasjøen, og til gårdsbruket kjøpte han i 1916 en større landbrukseiendom i Tømmeråsen. Holm-gården (senere Torvet 7), som Bertheus J. Nilsen overtok i 1928, kjøpte han i 1913, og i 1915 innredet han butikklokale i kjelleren.

Styreverv og foreningsvirksomhet

Da faren gikk ut av styret i Trondenes Sparebank i 1910, ble Elias innvalgt og satt i styret frem til 1923. I Haalogalands Dampskibsselskab var han med i styret fra 1912 og frem til konkursen i 1930. Under Harstadutstillingen 8.–22. juli 1911 ble han innvalgt i styret for Tromsø amts husflidsforening, og på foreningens første styremøte 21. august samme år ble han valgt til sekretær. En av Elias’ hobbyer var treskjæring.

Storsatsing på Torvet 3

På Torvet 3 rev han i 1915 sin eksisterende trebygning og førte opp en stor fireetasjes forretningsgård i mur. Han hadde butikk i første etasje og kontor i andre.

Økonomiske nedgangstider og konkurs

Fra 1920 ble han som resten av næringslivet rammet av nedgangskonjunkturene. I 1923 var hans økonomiske situasjon blitt vanskelig som følge av flere års tilbakegang i salget, fallende priser og tap på utestående fordringer. Kostnadene for investeringene ble for store, og han hadde også tap på valutaspekulasjoner i tyske mark. Etter mislykket akkordforsøk ble virksomheten slått konkurs, og han mistet alt.

Gjenoppbygging og senere virksomhet

Umiddelbart etter konkursen stiftet han nytt firma under navnet A/S E. Weltzien-Holst og leide kai og lager på Torvet 3 av banken. Da banken i 1928 solgte eiendommene, ble de imidlertid kjøpt av distriktslege Sigurd Kulseng Hansen. I 1925 kjøpte hans hustru gården på Sama for 60 000 kroner. Etter 1928 leide han butikklokaler på Rikard Kaarbøs plass 5, som han på 1930-tallet kjøpte.

Siste år og familiearv

Da det ble ny nedgangstid, ble det igjen konkurs, og han stiftet da Weltzien-Holst & Sønn A/S. Sønnen Kristian Fredrik Weltzien-Holst drev denne forretningen videre etter at Elias døde i 1938. I 1960 ble butikken ombygd til byens første selvbetjeningsbutikk, og virksomheten ble utvidet med filialer på Kaarbøjordet og i St. Olavs gate. Butikken på Rikard Kaarbøs plass ble nedlagt rundt 1980, og etter Kristians pensjonering i 1981 gikk den gjenværende butikken konkurs i 1986.

Kilder