Fiskehallen (Oslo)

Fiskehallen i Oslo, offisielt navn AL Oslo Fiskehall, har siden 1905 ligget på Vippetangen, og har adresse Akershusstranda 23 etter at bygningene her fikk egen adresse.

Vippetangen med kornsiloen og Fiskehallen.

Foto: Fjellanger Widerøe/Oslo Museum (1950-1960).

Fra inne i Fiskehallen. I dag er all transport inne i hallen elektrisk.

Foto: Wilhelm Råger/Oslo Museum (1950).

Sadelmakehullet

Utdypende artikkel: Sadelmakerhullet

Fiskeomsetningen i Christiania hadde siden 1600- og 1700-tallet ligget ved Børshagen i området ved Oslo Børs, på den andre siden av Rådhusgata. I 1831 søkte Christiania magistrat om å få kjøpe en brygge til fisketorg, og da staten ga konsesjon, ble fiskehandelen flytta til Sadelmakerhullet på en eiendom som hadde tilhørt kjøpmann Christian August Heyerdahl.

I 1832-1833 ble det bygget en liten paviljong, arkitekt for denne var Heinrich August Grosch og denne fungerte som en fiskehall. I fiskehallen kunne fiskemadammene leie bord og låsbart rom, men hallen var for liten, og mange fiskehandlere ble stående ute på fiskebrygga. På 1880-tallet leide derfor kommunen mange av de omkringliggende pakkhusene, og fikk dem innredet til fiskebuer. Også Borkehullet som lå rett østenfor ble tatt i brukt til fiskeromsetning.

Ved overgangen til 1900-tallet var det mange klager over dårlige forhold i og rundt den trange, umoderne fiskehallen. I 1905 ble fiskehallen nedlagt, Sadelmakerhullet og Borkehullet fylt igjen i 1907 for framføringen av Havnebanen og virksomheten flytta til Vippetangen. I åra 1916 til 1920 ble Oslo havnelager oppført på deler av dette området.

Vippetangen

Fiskehallen på Vippetangen åpnet i 1905 og var en krum, enetasjes bygning. Imidlertid gjorde byens raske vekst at denne snart for liten. Dette utløste en lang og heftig politisk strid om hvor den framtidige fiskeomsetningen i byen skulle være. Blant alternativene til Vippetangen var Paulsenbrygga i Bjørvika, Grønlands torg, Sjursøya og Jernbanegaten.

Utålmodigheten var stor da de trange forholdene satte hygienen på stedet i fare. En utredning fra 1918 hevdet at plassen var på liten på Vippetangen, for langt unna jernbanen og at området var så attraktivt at det måtte bli brukt til andre aktiviteter.

Men fiskegrossistene selv ville være på Vippetangen og fikk til slutt gjennomslag for dette. Den gamle fiskehallen ble i 1935 avløst av dagens store fiskehall, arkitekter for denne er Bredo H. Berntsen og Johannes Kløften. Den nye fiskehallen ble bygget over den gamle fiskehavna på Vippetangen, som ble igjenfylt.

Fiskehallen ble åpnet 9. desember 1933 av kong Haakon VII, en moderne bygning i armert betong i to etasjer med flatt tak, kubiske elementer, nøkternt uten dekor. Den har et samlet areal 9700 m² og har på utsiden en 115 meter lang hovedkai. Den har store kjøreporter i hovedinnkjøringsområdet mot nordvest og store åpninger i fasaden mot sjøen hvor det opprinnelig var en baldakin som beskyttet innlossingsområdene mot vind og vær.

På det meste arbeidet det 250 mennesker for 30 sjø- og fiskematgrossister samtidig på Fiskehallen. Dagens fiskehall omsetter rundt 100 tonn sjømat daglig av fiske- og sjømatgrossistene. Tidligere skjedde omsetningen ved at folk fra byens rundt 250 fiskebutikker kom til hallen, fortrinnsvis tidlig om morgen og kjøpte den forventede dagsomsetningen med tilhørende pruting og oppgjør på stedet. I dag leveres varene til kjedebutikkene i henhold til langsiktige avtaler. Fiskehallens kombinerte butikk og restaurant i oktober 2018 på stedet.

Galleri

Sadelmakerhullet

Kart over Sadelmakerhullet (mot børsen) og Borkehullet utenfor.
Kart:Nicolay Solner Krum (1888)
Kolorert foto av Sadelmakerhullet og fiskebrygga.
Foto: Thorkel Jens Thorkelsen/Oslo Museum (rundt 1900).
Sadelmakerhullet med Grosch' paviljong i midten og med fiskekummer i vannet.
Foto: Riksantikvaren (rundt 1890).
Fiskehandel i Sadelmakerhullet.
Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1900).
Fiskekonene ved Borkehullet.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Teknisk Museum (1902).