Fleischer-statuen i Harstad

Fleischer-statuen i Harstad viser generalmajor Carl Gustav Fleischer i helfigur. Den ble til etter initiativ fra gymnasiesamfunnet i Tromsø i årene rett etter frigjøringen i 1945. De fikk med seg gymnasiesamfunnene i Svolvær, Narvik og Harstad. Når det gjaldt plasseringen av statuen, var dette ikke avgjort på forhånd, og det ble en drakamp om hvor den skulle plasseres.

Finn Eriksens statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.

Teksten på sokkelen til Fleischer-statuen stemmer dårlig med faghistoriske kilder og har flere uetterrettelige formuleringer. Den er også gjengitt på engelsk og tysk. Statuen er utført av billedhugger Finn Eriksen (1909-1970).

I de nærmeste etterkrigsårene ble det i Harstad arrangert flere innsamlinger til minnesmerker i byen: Rikard Kaarbø-bysten, Alfred Evensen-stauen, Fleischer-statuen samt et påtenkt minnesmerke over bysbarn som falt i frihetskampen. Sistenevnte ble ikke realisert til tross for at det ble samlet inn mye penger til formålet. I tillegg til disse pengeinnsamlingene ble det i samme perioden innsamlet betydelige midler også til andre formål. Blant annet Europahjelpen som ble opprettet i 1946 med formål å hjelpe millioner av sultende mennesker i Europa. Når folk likevel ga så det monnet, må det bety at krigsminnesmerkene betydde noe helt spesielt for folk like etter krigen.

Striden om general Fleischer og statuen av ham

Forslaget om å reise et minnesmerke over generalmajor Carl Gustav Fleischer kom opprinnelig fra gymnassamfunnet i Tromsø som sammen med tilsvarende organisasjoner i Narvik og Svolvær, hadde gått i gang med innsamling av midler. I Harstad var Gunnar Didriksen fra gymnasiesamfundet Palæstra den som stod for innsamlingen det meste av tiden.

I januar 1948 hadde man fått inn kr 22.500. Pengene kom fra Mosjøen, Tromsø, Svolvær og Harstad. Fra Narvik kom det ingen ting – til tross for at det var fremmet forslag om at monumentet skulle plasseres der – og narvikgymnasiastene sendte heller ikke noen representant til et møte i Harstad 6. januar 1948 for å drøfte hvor monumentet skulle reises. De fikk da følgelig ikke stemmerett. Det ble et langdrygt møte fordi det var sterk uenighet om plasseringen: Narvik, Harstad, Lapphaugen eller Soløy i Lavangen. Tromsø-gymnasiastene anbefalte at minnesmerket ble reist på Lapphaugen. Vedtaket ble til slutt at hovedmonumentet skulle reises i Harstad og at det samtidig skulle reises en stein med minnetavle i Narvik og på Lapphaugen.

Statuen ble avduket av kong Haakon i 1950. I år 2000 skrev generalmajor Torkel Hovland en biografisk hyldningsbok om general Fleischer og de politiske forholdene rundt ham den tiden han var sjef for eksilhæren i Storbritannia. Boka ble sterkt kritisert av faghistorikere som professor Olav Riste (spesialist på London-regjeringen 1940-45), historiker Kjetil Skogrand (forfatter av Forsvarets historie, bind IV), samt historiker Hans Olav Lahlum (forfatter av biografiene om Oscar Torp og Haakon Lie).

Kilder

• Reppen, Gunnar: «Feil og mangler ved krigsminnesmerker i Harstad». Årbok for Harstad 2006.
• Reppen, Gunnar: «Om krigsminnesmerker i Harstad». Årbok for Harstad 2007
• Artikler i Harstad Tidende 10. mai 1946, 12. april 1948, 9. januar 1948, 11. november 1949 og 21. desember 1949.