Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett (1839–1914)

Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett (født 25. mars 1839 i Christiania, død 19. april 1914 på Gjørlia ved Lillehammer), som oftest bare omtalt som Frederik Collett, var kunstmaler og en av 1880-årenes naturalister og Norges første helårs friluftsmaler. Han er særlig kjent for sine vinterbilder fra Lillehammer-traktene.

Frederik Collett.
Foto: Oslo Museum (rundt 1900).

Bakgrunn

Han var sønn av justissekretær Johan Collett (1800–1877) og Marie Frederikke Thomasson (1810–1839), og sønnesønn av statsråd Jonas Collett (1772–1851), og vokste opp i Christiania i en familie av politikere og embetsmenn.

Hans velstående bakgrunn fra en ansett og velstående familie, gjorde at han kunne følge sitt kunstnerkall uten at økonomiske eller andre forhold kom til å påvirke hans livsløp på en forstyrrende måte. Han forble ugift, og hadde slik ingen andre forpliktelser.

Etter examen artiumChristiania Kathedralskole i 1854, begynte han på Det Kongelige Norske Søcadet-Institut ved Marinens daværende hovedstasjon Fredriksvern, og tok styrmannseksamen i 1858.

Utdanning

På denne tiden i Marinen møtte han tegneren og sjøoffiseren Carl Frederik Diriks som siden fikk betydning for hans valg av yrke. Collett ønsket å lære mer om malerkunst, og besøkte Hans Gude sammen med faren i Düsseldorf.

Dette medførte en åtte år lang utdanning, hovedsakelig under Gude, først ved kunstakademiet i Düsseldorf i årene 1860 til 1862, med Gude i Wales høsten 1862, i Düsseldorf 1862 til 1864, i Karlsruhe 1864–1867, og 1873–1974.

Virke

 
Portrett av Frederik Collett.
Maler: Frits Thaulow (1875).

De første årene på 1870-tallet har hans kunst et litt famlende preg. Under oppholdet i Frankrike i 1874–1875 ble han, påvirket av Barbizonskolen og impresjonistene, en overbevist tilhenger av friluftsmaleriet.

Men fra blant andre «Tyskebryggen i Bergen» (1876) legger han også vekt på de enkle, geometriske former fra arkitekturen. Det var imidlertid vanskelig for ham å få sine metoder forstått av et norsk publikum, og han spilte lenge en liten rolle i norsk kunstliv da bildene kom ikke fram til publikum.

Collett var særlig opptatt av snøens farge- og stoffvirkninger. Hans eldste snøbilder (1877) er bymotiver fra Oslo og Bergen, men fra 1883 hentet han gjerne sine motiver fra Lillehammerområdet.

1880-årenes friluftsnaturalisme skulle ogs gi den rette grobunn for Colletts modne kunst. Fra 1885 hadde han en viss tyngde på Høstutstillingen for første gang, og året etter fant han Lillehammer og Mesna-elva, som skulle bli hans spesielle område.

Omflakkende tilværelse

Etter Karlsruhe-tiden bodde Collett i Christiania, fram til han i tiden fra rundt 1869/1870 til 1872 var i København. Vinteren 1872/1873 var han i Christiania, før han sommeren 1873 var i Paris, antakelig for første gang. Den følgende sommeren besøkte han igjen Paris og Normandie. Etter vinteren i Christiania, besøkte han Le Havre sommeren 1875, deretter Nederland, og vinteren 1875/1876 var han igjen i Paris.

Bortsett fra et nytt opphold i Paris vinteren 1878/1879, bodde han fra 1876 i Norge, særlig Bergen, men med stadige reiser rundt i landet.

Lillehammer

Collett var på et kuropphold på Gausdal Høifjeldssanatorium i 1883 og ble da kjent med Lillehammerområdet, og besøkte deretter fra 1886 Lillehammer hver vinter, med bare et unntak, fram til sin død. Han bke fra 1890-årene et naturlig midtpunkt i kretsen av malere som var samlet på gården Skaug i Brøttum som fra 1888 ble kjent som samlingssted for kunstnere.

Collett vandret utrettelig langs elva Mesna om vinteren, og også elvene Skurva, Åretta og Bæla ble også populære motiver. Han fikk bygget flere flyttbare malerhytter som beskyttet ham mot kulda. De første årene bodde han på Ormsrud hotell, men i 1901 flyttet han inn på Breiseth hotell.

Også i «Lillehammetiden» hadde han en omfattende reisevirksomhet, med reiser til Paris (1893), Stockholm (1897), England (1900), København (1902), Paris (1905), Göteborg og Stockholm (1907), Nederland, Belgia og Frankrike (1908), og Strömstad (1910).

Ettermæle

I 1908 ble han utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.

Han døde på en søndagstur til Gjørlia like sør for Lillehammer.

Et par kilometer opp fra Lillehammer sentrum ligger Colletts bru over Mesna, en 17,5 meter lang spennbru i stein med romansk bue, oppkalt etter Collett som ga en betydelig donasjon i 1908 til bygging av brua. Dette utgjorde halvparten av de stipulerte byggekostnadene, og ble gitt under forutsetning av at gaven ble holdt anonymt da han skal ha sagt at «det værste jeg ved, er at komme i Avisen».

Galleri

Se også

Kilder og litteratur