Halvor Tordsen Fane

Halvor Tordsen Fane f.ca.1599 på Skjeggerud . Sønn av Tore Skjeggerud. i Lier, d. 1657 på Ramstad i Ski, regnes som stamfaren til kunstnerslekten Fane, selv om det ikke er bevist han brukte navnet. Han ble kalt Halvor Fanden, og han var først og fremst kjent for treskjæring, men han skal også ha drevet med andre kunstformer. Halvor var utdannet til svarver eller dreier. Det innebar at han laget for eksempel krus boller fat eller kanner i tre.

Først bosatt i Lier

Halvor overtok 15 lp i Nedre Egge i Lier sammen med sin kone Jørand omkring 1622. Halvors kone Jørand hadde sin slekt fra Lier, og faren hadde eierparter i mange gårder, her og andre steder.

I 1649 tilbød Halvor Tordsen stattholderen Hannibal Sehested sin eierdel av gården, og i stedet for odelsløsningspenger ville han fritas for skyssferd og arbeidsplikt. Stattholderen var villig til å betale det for gården som «den kan befinnes å være verd» ,men ellers viste han bare til forordningene. Det ble da heller ikke noe av handelen.

Flyttet til Follo

Familien kom til Ramstad i nærheten av Langhus i Ski omlag 1629. Hans kone Jørands søsken flyttet i perioden samme vei og etablerte seg på gårder nære i Ås og Ski. Svigerfaren Halvor Aamodt var storbonde og eide også gårder i Follo.

Familien skaffet seg bøker

Halvor kunne tydligvis lese å skrive og hadde tydligvis lest mye og kjente loven. Det gjorde hans etterkommere også, for de skaffet seg Norsk lov så fort den kom i trykken. Dette kommer fram vedrørende en tvistesak mellom hans svoger Åsmund og en mann ved navn Halvor Sjursen Landfall om gården lille Landfall. som Åsmunds kone hadde odelsrett til.

Halvor Tordsen som nå bodde på Ramstad i Ski forfattet partsinnlegget for sin svoger.

Sitat fra Trygve Viks bok Bakenfor gamle dager, side 81.

Halvor nevner verdens syv underverker. Men det åttende underverk står ennå tilbake, det har Halvor Landfall sørget for, om han tror han kan tvinge Halvor Ramstads slekt bort fra sin odelsjord! Om han var vis som Salamo,stor som Goliath, veltalende som Cicero, bevandret som Jens Ålborg, grum som Jens Plauger, drukken som fete Else:

Det siste under står ennå tilbake, som er dette: Før leken ender, skal han uten tvil med sin revesvans danse så lett som en skjære bort fra Landfall! Er det ellers noen som tennene løper i vann på, skriver Halvor, og som har lyst på steken, så la dem skaffe seg den selv fra sit eget fedrene kjøkken. Hos oss har de intet og hente.

Se også:

Dette er et innlegg langt utover det man kunne vente seg fra en bonde i Ski i 1640 årene.

Treskjærere og musikerfamilie

Halvor og hans sønner - var treskjærere av et format som har gitt dem en plass i norsk kunsthistorie. Maleriet av Halvor er trolig gjort av en sønn og det vitner om evner innenfor maling. Familiens musikalske evner er også dokumenter og kilder knytter dem til den kjente slåtten Fanitullen.

De fleste drikkekannene etter slekten er i privat eie, men minst syv arbeider, inklusive et par pokaler av Samuel Halvorsen Fane står på utstilling fra Nasjonalmuseet i København.

Stor etterslekt

Halvor Tordsen har en tallrik etterslekt i Follo. Hans etterkommere driver fortsatt Holstad og Askjum i Ås. Han var far til Anders Halvorsen Fane og treskjærer Samuel Halvorsen Fane, samt Ole (Oluf) Halvorsen Næss og kjøpmann Guthorm Halvorsen Fanum i Bragernes. Barnebarn inkluderte treskjærer Halvor Andersen Fanden som opptrådde sammen med tre døtre for kongen i 1685 og fikk betalt 30 riksdaler, samt spelemann Jørgen Samuelsen Fane.

På internett har Alf Christophersen utarbeidet en generasjonsvis presentasjon av Tord Skjeggeruds etterkommere. For Follos vedkommende bygger den først og fremst på Trygve Viks bygdebøker for Ås.

Kilder

• Trygve Viks bygdebøker om Ås.
• Trygve Viks Bakenfor gamle dager
• Trygve Viks notater
• Svend Lindblad Follominne, årbok 2002.
• Rolf Fladby Liers Historie
• Slektsveven nr.1, 2003.