Hans H. Sethne
Hans H. Sethne (født 26. desember 1860 i Kolbu, død 5. mai 1947) var gardbruker, lærer og lokalpolitiker i Kolbu på Toten. Han var varaordfører i Vestre Toten fra 1905 til 1907, og da Kolbu ble egen kommune i 1908, ble Sethne valgt til bygdas første ordfører.
Oppvekst og utdanning
Han vokste opp på garden Velt-Setne i grenda Ytter-Kolbu, som sønn av bonde og tømmermann Hans Jakobsen Sethne og Tonette Hansdatter f. Tandsæter. Sethne tok eksamen ved Hamar lærerskole i 1880. Også den yngre broren Johan, gift med den kjente pedagogen Anna Sethne, utdanna seg som lærer.
Yrkeskarriere
Som nyutdanna fikk Hans H. Sethne lærerpost ved Ulsrud skole i hjembygda Kolbu. Her ble han til Ulsrud og nabokretsen Dystebakken i 1908 ble slått sammen til Lund skole. Sethne begynte da på den nye skolen, og dreiv attåt som gardbruker. Han hadde rundt århundreskiftet tatt over Setne, som lå bare et par kilometer fra Lund.
Sethne pensjonerte seg som lærer i 1920.
Lokalpolitiker
Alt i 1896 kom Sethne inn i herredsstyret i Vestre Toten. Her satt han i periodene 1896-1901 og 1905-07, den siste perioden som varaordfører. Kolbu ble nå egen kommune, og Sethne ble valgt til ordfører. Ved valgene i 1904, 1907 og 1910 fikk Sethne flest stemmer av kandidatene på «Jordbrukernes liste», en forløper til Bondepartiet.
På sett og vis hadde altså gardbrukerne makta i Kolbu, men en kan også se på Toten-bygda som lærerstyrt. Sethne var både bonde og lærer, mens varaordfører Knut Frøyset arbeidde i folkeskolen. I Frøyset og Sethnes tid ble dessuten de kommunale møtene holdt på en skole, nemlig Kirkenær, for Kolbu hadde ingen egen kommunebygning. Alle de fire Toten-kommunene hadde lærere som ordførere rundt første verdenskrig: Thv. Skaug på Eina, Olav Gjørvad i Vestre Toten og Ole Weflen på Østre Toten, i tillegg til Sethne i Kolbu.
Hans H. Sethne var ordfører fram til 1916, og i perioden 1908-09 var han dessuten skolestyreformann. Hans H. Sethne var i mange år også medlem av styret for allmenningslodd nr. 2, og fra 1918 til 1919 var han herredskasserer i Kolbu. I 1919 skreiv han også under på et opprop mot brennevinsforbud, i anledning folkeavstemningen om dette 5. og 6. oktober. Oppropet sto på trykk i blant annet Aftenposten.
Gift tre ganger
Sethnes første kone het Hanna Evensdatter Lundstuen. De gifta seg i 1883, men Hanna døde bare en måned etter bryllupet. I 1884 gifta han seg opp att med Hannas eldre søster Helene Marie Evensdatter Lundstuen (1850-1908), og de fikk seks barn, fem gutter og ei jente. Han ble enkemann igjen i 1908, men to år seinere ble Marthe Maria Lundgaard den nye kona hans.
Hans H. Sethne ble gravlagt fra Kolbu gravkapell 20. mai 1947, og etterpå var det middag i forsamlingslokalet Tingvang.
Kilder og litteratur
- Hans Hansen i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Hans Hansen i folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Hans Sethne i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Hans H. Sethne i folketelling 1910 for Kolbu herred fra Digitalarkivet.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 134, 136 og 498-501.
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater
- Aftenposten, 2. oktober 1919 (opprop mot brennevinsforbud) og 14. mai 1947 (dødsannonse).
- DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1895479, 1895480 og 1895481).