lokalhistoriewiki.no

Haugen under Skansgården

Haugen er en tidligere husmannsplass under Skansgården i tidligere Vinger kommune. Plassen var den eneste som fortsatt ble liggende under Skansgården etter at gard og skog ble skilt i 1907. Haugen ligger på den delen av eiendommen som kom fra Gjøsegården og ble lenge også kalt Gjøsegårdshaugen.

Haugen
Haugen under Skansgården Kongsvinger.jpg
Den tidligere husmannsplassen Haugen som nå blir brukt som bolig.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn: Gjøsegårdshaugen
Først nevnt: 1801
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: 55 og 59
Type: Tidligere husmannsplass
Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Haugen og naboplassene Nytorpet, Enger og Brenna. Svind Kiern er det som i dag er Smestadtjennet. Alternativt kart, se Solbakken. Kartverkets historiske arkiv.

Den første kjente brukeren her, er Gullik Olsen født 1752 fra Rustad i Vinger og Helene Nilsdatter født 1755 fra Haug i Brandval. To av barna deres, Nils født 1782 og Mari i 1786, var født på Haugen. Familien flyttet senere til Sæterkøien og var der ved folketellingen 1801.

Før samme folketelling har Syver Iversen og kona Kari Olsdatter flyttet inn på Haugen. Syver var på Eik og Kari på Røya ved trolovelsen og vielsen i 1778 i Brandval kirke. Syver var født 1748 og Kari i 1740. Sammen hadde de datteren Marthe født i 1782.

Datteren Marthe Syversdatter ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre og bosatte seg her på Haugen. Ekteparet fikk fem barn: Berte i 1809, Guttorm i 1813, Karen i 1818, Syver i 1822 og Marthea i 1826.

Marthe og Torkild overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen og Karen Elise Andersdatter født 1821 fra Elverum. De fikk barna: Tea Alette i 1847, Mathilde i 1849, Karl (1852 – 1854), Sofie i 1854, Karen Eline i 1857, Karl i 1859, Enok i 1862 og Oline i 1864.

Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han hadde ved folketellingen 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, hadde sådd ¼ tønne bygg, ½ tønne blandkorn, 5 tønner havre og satt 5 tønner poteter.

Syver og Karen fikk emigrasjonsattest i 1867 med sine sju gjenlevende barn, og etter dem ble Haugen brukt som gårdsbestyrebolig for Skansgården. I 1875 er den første gårdsbestyrer enkemann Kristoffer Pedersen født 1824 her. Han kom fra Store Nes på Romerike og er ved tellingen titulert som ”Husmand med Jord og Gaardsfuldmg. for Værten”. Kristoffer bor sammen med sønnen Peter 23 år og datteren Elen Maria 13 år, begge født i Mo i Nord-Odal. Kristoffer får bistand av tjenestedrengen Thorvald Johannesen 25 år og den 29 år gamle Olia Larsdatter som ”Forestaar Husholdningen”.

Dette året har de 2 kyr og 5 sauer på Haugen, mens de hadde sådd  ½ tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3½ tønne poteter.

Ei kort tid var svigersønn til Kristoffer Pedersen, Hans Svensen (1853 – 1926), bestyrer av gårdsdrifta. Hans var født på Smedstad under Gjøsegården og gift med Kristoffers datter Karoline. Ekteparet hadde datteren Olga Ellida født 1885.

Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet søndre i Brandval og kona Ellen Hansdatter født 1869 på Enger under Gjøsegården hit. De hadde barna Helga Karoline født i1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer i 1895, Harald Brynjolf (1896 – 1899), Aksel Fredrik (1900 – 1901) og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.

Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Karlsen (1895 – 1962) fra Nytorpet søndre plassen. Alf giftet seg 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra Holostuen i Ringsaker og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.19569° N 12.08368° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Haugen_under_Skansgården&oldid=2535058»