lokalhistoriewiki.no

Haugesund rådhus

Haugesund rådhus åpnet 1. oktober 1931, etter en byggeprosess som hadde vart siden juletider 1923, med et avbrudd i fire år underveis. Arkitekter er Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas etter en arkitektkonkurranse i 1922. Bygningen er omtalt som et fremragende eksempel på norsk nyklassisisme.

Haugesund rådhus
Haugesund rådhus.jpg
Rådhuset sett fra rådhusplassen
Bygningsdata
Byggeår: 1924–1931
Første eier: Haugesund kommune
Arkitekt: Gudolf Blakstad/Herman Munthe-Kaas
Byggmester: Arkitekt Einar Halleland (byggeleder)
Materiale: Tegl og betong
Teknikk: Pusset og malt
Formål: Rådhus
Adresse: Rådhusgata 66
Postnummer: 5528
By: Haugesund
Kommune: Haugesund
Fylke: Rogaland

Tidligere rådhus

Utdypende artikkel: Haugesund gamle rådhus

Fram til dette rådhuset ble bygget, hadde ikke Haugesund en egen, fast rådhusbygning, men kommuneadministrasjonen og de politiske møtene levde et til dels ambulerende liv. Det mest permanente stedet var nok på Bytunet hvor fra det gamle politikammeret dagens adresse Strandgata 171 fungerte som rådhus i to perioder fra 1860 og går også under navnet det gamle rådhuset.

Byens vekst og de økte oppgavene gjorde at denne situasjonen etter hvert ble uholdbar, men krisetiden under og etter første verdenskrig gjorde at det ikke var kommunal økonomi til å kunne tennke på å bygge et eget, framtidsrettet rådhus.

Arkitektkonkurransen

I anledning sin 50 årsdag skjenket skipsreder Knut Knutsen OAS og hans kone Elisabeth i 1921 en million kroner (2024: 26-27 millioner) for oppføring av et nytt rådhus til byen. Han forutsatte i donasjonen at valg av arkitekt skulle skje etter en lukket arkitektkonkurranse, og at han selv skulle være med på å bestemme tomt.

At konkurransen var lukket ble kritisert fra enkelte hold, men ble innrettet slik at arkitektforeningene i Oslo, Bergen og Trondheim utnevnte ett jurymedlem og to deltakende arkitekter hver.

Utkastet «Non per Dormire» (latin: «Ikke ved å sove») av Gudolf Blakstad & Herman Munthe-Kaas fikk støtte av en enstemmig jury, men møtte også sterk kritikk da det var svært stort og kunne kanskje ikke gjennomføres innen de økonomiske rammene som var satt. Særlig ble vinnerutkastet kritisert av Bergensarkitekten Ole Døsen Landmark (1885–1970) som hadde mange arbeider i byen, og av de som heller ville ha Landmarks utkast «Byens smykke».

Saken fikk dermed et politisk etterspill, og ble endelig avgjort av bystyret 15. november 1922 med 38 mot 12 stemmer.

Tomta

 
Barneparken i Haugesund, bak og på toppen av høyden bak er tomta hvor rådhuset ble bygget. Festiviteten til venstre. Ballspillplassen er i dag del av Rådhusplassen.
 
Rådhusplassen og parken, med rådhuset og Festiviteten til venstre.

Dette siste kan ha medvirket at man unngikk en lang lokaliseringsstrid, da plasseringen ikke ga seg selv og en plassering i det området som ble oppfattet som byen sentrum ville ha medført omfattende riving av eksisterende bebyggelse.

Barneparken var et parkområde som lå ved dagens rådhusplass og ned til Haraldsgata. Dette var anlagt som et lekeområde for barn og ble også benyttet av idretten fra til Haugesund stadion åpnet i 1920. Området var eid av kommunen, som allerede fra 1892 hadde kjøpt opp de første arealene.

Festiviteten sto ferdig i 1921 og vendte allerede ut mot Barneparken. Høyden øst for parken, og rett ved Festiviteten ga muligheten til et større rådhusanlegg, selv om det ble oppfattet til å bære noe utenfor sentrum. Knutsen hadde dessuten allerede satt av et beløp til fontene i Barneparken og som kunne realiseres i tilknytning til et nytt rådhus og disse to prosjektene kunne bli sett sammen. Rådhuset ble dermed lokalisert til byen beste tomt uten særlig debatt.

Byggeprosessen

Byggearbeidene kom i gang ved juletider i 1933 og grunnstein ble lagt ned 4. desember 1924. Anlegget skulle da etter planen stått ferdig i 1926–1927.

Imidlertid førte bankkrisen i 1920-åra til at Torvestad og Skåre Sparebank, hvor den store donasjonen sto, innstilte alle utbetalinger sommeren 1925. Arbeidet stanset opp igjen da var bare rådhusets massive steinsokkel ferdig, og byggingen kom ikke i gang igjen før våren 1929.

Det som reddet prosjektet var deflasjonen (prisfallet) på 40 % i løpet av mellomkrigstiden som fulgte av de ulike krisene gjennom denne perioden, og da byggingen ble gjenopptattkunne kostnadenereduseres med 30 %.

Da bygningen endelig var ferdig, med innvielse 1.oktober 1931, var det kommet et stilskifte i arkitekturen over til funksjonalismen, også for rådhusets arkitekter. Andre av deres arbeider som ble ferdigstilt på samme tid, som Odd Fellow-bygningen (1933-34) og Kunstnernes Hus (1930) i Oslo, skiller seg betydelig fra rådhuset i Haugesund.

Bygningen

Bygningen er et landemerke i byen, der den ligger høyt i det skrånende terrenget over plassen foran og den omkringliggende bybebyggelsen ned mot sjøen. Formen, med søyler, buer og kuppel i taket følger inntrykk som arkitektene fikk under en studietur i Italia i 1921.

Den nyklassistiske bygningen er i to etasjer på en høy rustikk sokkel av grov tilhugget naturstein. Planen er L-formet med en hovedfløy mot sør og en mindre fløy mot fløy mot nord som ligger i en stump vinkel med hovedfløyen. Fasaden har en lengde på 60 meter, fra toppen av kuppelen og ned til bakken er det 25 meter. Samlet bruksareal er på drøyt 3000 kvadratmeter og bygningen huser kommunale kontorer og møtelokaler for formannskapet og bystyret.

Bygningen har alltid vært lyserødt. Da tegniingene til konkurransen ble levert inn i 1922, hadde arkitektene lagt inn en terrakottarød fargeskisse, men da det nærmet seg ferdigstillelse sommeren 1931 ble fargen igjen et tema. Arkitektene la da fram to alternativer for fargesetting av fasadene. Det ene var hvite vegger med grålige gesimser, det andre var røde vegger med grå gesimser, og dette ble valgt.

Utsmykking

 
Bystyresalen med triptykonet «Havets rikdommer» av Alf Rolfsen, hovedverket i rådhusets innvendige utsmykning.
Foto: Fredrik Eriksen/Riksantikvaren (2019).

Utsmykningens hovedverk er i bystyresalen med triptykonet (tredelt bilde med midtparti og to sidefløyer) av Alf Rolfsen (1895–1979), med navn «Havets rikdommer», utført i 1952-1954. I maleriets midtparti og venstre sidefløy møtes nåtiden, representert ved motorskøyter, og symboler fra gresk mytologi tre tusen år tilbake. Her kjører havguden Poseidon med sitt skummende firspann. Poseidon er forøvrig et portrett av den danske kunstmaleren Jens Ferdinand Willumsen (1863–1958). Som en ekstra henvisning til Knutsen har Rolfsen tatt med fiskerinummeret på Knutsens fiskebåt D/S «Vibran», R–58–H , fra 1921. På den høyre sidefløyen er en framstilling av ekteparet Knutsen som gir rådhuset til byen.

Rolfsen dekorerte også den 33 meter lange galleribrystningen med «Årets gang gjennom dyrekretsens tegn».

I den åpne forhallen er det en plakett av giverne, Elisabeth og Knut Knutsen OAS, støpt i bronse og utformet av Dyre Kristofer Vaa. Plaketten viser portrettene av giverne med teksten: «Skipsreder Knut Knutsen OAS og hustru Elisabeth ga byen dette rådhus på Knutsens 50 års dag 6. okt. 1921».

Dyre Vaa har også utformet de store bronseskulpturene «Ørnefar» og «Ørnemor», avduket i 1934 utenfor hovedinngangen, også disse er gitt av ekteparet Knutsen.

På Rådhusplassen foran hovedinngangen til rådhuset står fonteneanlegget «By og land» i granitt, utført av billedhugger Nils Flakstad og ble levert i 1949 i forbindelse med opparbeidelsen av Rådhusplassen.

Rådhusplassen og parken

Utdypende artikkel: Rådhusplassen (Haugesund)

Etter at rådhuset var åpnet, møtte opparbeidet av rådhusplassen og utsmykningen av parken mange hindre, ikke minst andre verdenskrig med det etterfølgende gjenoppbyggingen. Knut Knutsen OAS døde i 1946, men hans enke Elisabeth Knutsen donerte i 1947 en ny million kroner (2024: 26 millioner kroner) til opparbeidelse av rådhusplassen og til utsmykning av rådhuset og rådhusparken.

Plassen ble innviet 28- august 1949, på hennes 82 årsdag. I parken står det to byster av ekteparet Knutsen.

Anlegget består av et av et området foran rådhuset som er belagt med brostein, med parkanlegg på nedsiden mot Haraldsgata. Langs Knut Knutsen OAS gate er det en såkalt «piazzetta», (italiensk: «den lille plassen») som er et rundt 15 meter bredt fortau som blant annet blir brukt til torghandel.

Priser og fredning

Bygningen ble tildelt Houens diplom for god arkitektur i 1934. Bygningsanlegget med det tilhørende parkanlegget ble vedtaksfredet 22. juni 1993 i henhold til Kulturminnelovens §15.

Galleri

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.41013° N 5.27560° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Haugesund_rådhus&oldid=2388912»