Hirdvaktbataljonen

Hirdvaktbataljonen var en enhet underlagt Nasjonal Samling som ble grunnlagt i januar 1942 for å gjøre vakttjeneste ved industrianlegg og andre strategiske mål, samt å sørge for vakthold over utenlandske fanger.

Den het fram til juni 1942 Den bevæpnede hirdbataljon, og skifta i november samme år navn til SS-Vaktbataljon Norge. I januar 1943 ble enheten avvikla, og erstatta av SS-Vaktbataljon 6.

De fleste medlemmene ble rekruttert fra Rikshirden som ønsket å arbeidet aktivt for «den nasjonalsosialistiske sak», men som ikke ønsket eller var egnet til fronttjeneste. Avdelingen ble først satt opp på Fredriksten festning i Halden, angivelig 20. mars 1942 med grunntrening under oppsyn av norske politimenn fra Ordenspolitiet, og tyske offiserer som sto for den våpentekniske opplæringen. De ble opprinnelig utstyrt med avlagte Gardeuniformer og våpen fra den norske hæren. Det var særlig det første kullet som var klart det største, senere skulle det komme et eller to mindre kull.

I slutten av mai 1942 ble det første kullet overført til Grefsrudleiren ved Holmestrand, og i juni ble den første gruppen på 120 til 130 mann sendt til Narvik med båt og under væpnet tysk vakt og satt ut som vakter under tysk kommando i krigsfangeleirene langs Riksvei 50 (E6 idag) i Nord-Norge, de fire leirene Lager I Beisfjord, Lager II Elsfjord, Lager III Rognan]] (også kjent som Botn) og Lager IV Karasjok. De som nekta å utføre denne tjenesten ble overført til Den Norske Legion og sendt til Leningradfronten. Medlemmer av bataljonen ble berykta for sin behandling av fangene, de fleste av dem serbere.

Etter avviklinga gikk de fleste av medlemmene over i den nye SS-Vaktbataljon 6, se artikkel om denne for ytterligere opplysninger.

Litteratur

• Sigurd Bakke Styrvold: Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder! - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45, kap. 1. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, våren 2009
• SS-Vaktbataljon på Wikipedia på bokmål og riksmål.