lokalhistoriewiki.no

Hvitberg (Stange gnr. 136/1)

Hvitberg er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger på toppen av skåningen ned mot Gjøvika et par kilometer sør for Rå.[1] Gården grenser mot Rå, Sollia og Solliødegården.

Hvitberg
Vitberg i Sbb.JPG
Alt. navn: Vitberg
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 136
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Hvitberg - Hvitaberg = det hvite berg, kalt så etter hvite årer eller partier i berget.

Eiere og brukere

1612-39 er Axel oppsitter. Axel eier i 1615 odel 1 hud i Vitberg og 2 skinn i Røne, i 1624 odel 1 hud i Vitberg.

1640-61 er Ole oppsitter,

1657 Svend. Oppsitteren eier og råder bygselen selv 1647-61.

Ved folketellingen 1664 er Jon Sørensen oppsitter (f. o. 1637). Ved ma­trikuleringen 1669 er Jon oppsitter, skyld 2 huder. Laurits Olufsen er eier og råder bygselen.

Gården var ødegård i 1612, halvgård i 1669. I 1669 heter det om gården: «Engen befindes ganske ringe, både inden- og udengjerdis, ud­marken mesten udøktig skog, dog noget lidet til gjerdesfang og fæbed. En lid en hommelhage.»

I 1688 er Jon fremdeles oppsitter, men Dyre Stor-Ree eier. Ved skiftet etter Dyre Rasmussen 21/3 1699 eier han 2 huder i Vitberg.

Erik Olsen Rekstad (Dyres svigersønn) har overtatt Vitberg, og ved skjøte 31/3 1703 selger han til Rasmus Paulsen og kone Marte Bottelsdatter, men Simen Svendsen Dillerud nedlegger protest mot skjøtet, da han er odelsberettiget i en del av gården etter sin avd. fars søster.

Den 29/11 1706 overdrar Simen Svendsen Dillerud odelsretten i Vit­berg (2 huder) til eldste sønn, Svend Simensen, for 6 rdr. på den betin­gelse at han innløser gården fra Rasmus Hvitberg for 108 rdr. Dette skjer med Simens hustru, Gunhild Andersdatters vilje. 30/9 1707 pantsetter Svend Simensen gården til Peder Olsen Kjeverud for 110 rdr.

Svend Simensen overtar Dillerud i 1714, og 12/10 1714 overdrar han Vitberg til sin bror Simen Simensen (1680-1762). Simen Simensen pant­setter den 18/3 1730 til sin bror Axel Simensen, Grønland (Kristiania) for 140 rdr. og ved skjøte 24/7 1749 selger han til sønn Ole Simensen, men Ole selger igjen 8/10 1750 til sin bror Simen Simensen, som ved skjøte 13/4 1757 selger til sin far, Simen Simensen d. e. for 700 rdr. Kjell Simensen i Kristiania protesterer mot dette skjøte.

Ved skjøte 13/4 1758 ble gården solgt ved auksjon av sorenskriver Schwabe til Simen Simensen d. y. for 700 rdr. Simen Simensen d. y. er oppsitter på ytre Helset 1742-50, og Ole Simensen 1750-55.

Axel var oppsitter 1612-39 og eide odel 1 hud i Vitberg. Ole og Svend var muligens hans sønner. - Jon Sørensen, f. o. 1637 (oppsitter 1660- o. 1690) hadde i 1666 en sønn, Søren, f. o. 1665.

For Simen Svendsen og Gunhild Andersdatter henvises til Dillerud.

Simen Simensen (Dillerud) f. o. 1680, begr. 23/4 1762, gift med Ingeborg Pedersdatter Vardeberg, f. o. 1685, begr. 2/4 1759. Barn:

  1. Gunhild, dp. 15/3 1716,
  2. Kjell, dp. 28/11 1717, bosatt i Kristiania, høker 1744, kjøp­mann 1749, medlem av «de 12 mænds råd». Død 1797, 1741 gift med Bodil Bugge (1720-49). 1751 gift med 2. Anne Dedekam, f. 1726. 1779 gift med 3 Anne Cathrine Kreidal (1742-86).
  3. Simen, dp. 7/12 1720, neste eier.
  4. Berte, dp. 19/10 1721, 8/10 1744 gift med Jens Olsen Rå, f. 1715, se Temmen og Såstad s.
  5. Anne, dp. 13/2 1724.
  6. Ole, dp. 23/2 1727, gbr. ytre HeIset s., 8/5 1749 gift med Malene Andreasdatter Grønstad, f. 1724. Barn: Eli, dp. 3/8 1749.
  7. Elias, dp. 20/3 1729.
  8. Axel, dp. 20/10 1730, handlende Kristiania.


Simen Simensen d. y., dp. 7/2 1720, begr. 5/7 1805, 21/4 1744 gift med Ambjør Rasmusdatter Lang-Ree, 16/8 1716-14/3 1769. Simen bygslet Hom­merstad 1765-84, se også ytre Helset. Barn:

  1. Elen, f. 1745.
  2. Simen, f. 1749, gift med Berte Olsdatter Stor-Ree (1738-81), eier av Grønstad 1768-88.
  3. Anne, f. 1751, f. på Vitberg,
  4. Dorte, f. 1754.
  5. Rasmus, dp. 2/8 1756, gift med Live Olsdatter Tønsaker (1759-1835). Se Hommerstad.
  6. Gunhild, dp. 2/7 1758,
  7. Dyre, dp. 24/6 1762.

Ole Simensen, dp. 23/2 1727 og Malene Andreasdatter (Grønstad) hadde en datter, født på Vitberg. Eli, dp. 3/8 1749, senere på ytre Helset. Ole Simensen var likesom hans brødre Kjeld og Axel kjømann i Kristiania. I 1750 kjøpte Kjeld gården Torvet 7, som han solgte i 1764 og flyttet inn i sin nyervervede gård nr. 50, nå Kirkegt. 34 ved siden av Ole Simensen, som eide og bodde i nr. 49. Rådmann Jens Moestue var svigersønn av Kjeld Simensen.

Simen Simensen solgte gården 23. mars 1765 til Anders Olsen fra Nøttestad for 1100 rdr..

I 1801 var Anders Olsen (1737-1801) eier og bruker[2]. Hans var gift med Anne Engebretsdatter (1739-1832). De fikk barna:

  1. Ingeborg Andersdatter (1766-17xx)
  2. Ingeborg Andersdatter (1768-1768)
  3. Marte Andersdatter (1769-1773)
  4. Kari Andersdatter (1771-17xx)
  5. Kari Andersdatter (1773-1796)
  6. Marte Andersdatter (1775-1849), på Hvitberg i 1801, siden gift med Engebret Alfsen Atlungstad (1775-1843).
  7. Ole Andersen (1777-1802), på Hvitberg i 1801
  8. Ingeborg Andersdatter (1779-1809), på Hvitberg i 1801
  9. Anne Andersdatter (1782-1785)

Av disse 9 barna var det kun 4 som nådde voksen alder og bare Marte som ble eldre enn 30 år! Etter at Anders døde i desember 1801 solgte enka gården til svigersønn Engebret Alfsen for 1499 rdr. og føderåd.

Ingebret Alfsen[3] (1775-1843) fra Atlungstad (nordre) giftet seg med Marte Andersdatter i 1802. De fikk barna:

  1. Marte Engebretsdatter (1804-1865) i 1834 gift med Johannes Mortensen Gunderud (1800-)
  2. Alf Engebretsen (1807-), neste eier
  3. Anne Engebretsdatter (1810-)
  4. Kari Engebretsdatter (1810-) bodde i 1875 på Gunderud.
  5. Ales Engebretsdatter (1813-1888), gift i 1855 med Andreas Pedersen Sålerud (1813-), senere på Ophus i Vang.
  6. Even Engebretsen (1815-), senere eier av Nordre Gjermstad.

Alf Engebretsen[4] (1807-) giftet seg i 1839 med Eline Hansdatter (1810-) fra Øvergård. De fikk barna:

  1. Engebret Alfsen Vitberg (1841-), flyttet til Kristiania i 1875. Fikk familie og var garversvend på Tøyen. Familien i Oslo brukte slektsnavnet Vitberg videre.
  2. Ole Alfsen (1845-1919), flyttet til Kristiania før 1865 og gikk i lære som gjørtler. Ble metalldreier ved et mekanisk verksted. Fikk familie. Familien brukte navnet Alfsen videre.
  3. Eli Alfsdatter (1849-), gift med Nils Hansen fra Odalen og bosatt på Kløften jernbanestasjon i år 1891.

Ved skjøte av 27. mars 1855 solgte Alf gården til Erik Engebretsen fra Torødegården for 3000 spd. Alf var i 1865 husmann på Vethammerbakken. I 1874 var han enkemann og flyttet han til Ullensaker til sin datter Eli.

Erik Engebretsen (1809-1905) giftet seg i 1832 med Malin Hansdatter (1812-før 1900) fra Alm, født på Øvergård. Deres yngste barn Elen Mathea Eriksdatter (1856-) ble født på Hvitberg. Se Torødegården for resten av barneflokken. De fikk føderåd på gården når sønnen Engebret overtok.

Barn:

  1. Engebret Eriksen (1837-1925), neste bruker.

Engebret Eriksen[5] (1837-1925), overtok som gårdbruker i 1862. Engebret var født på Torødegården. Han giftet seg i 1863 med Mari Olsdatter (1842-1915) fra Vethammer. Disse var brukere på Hvitberg både i 1865[6] og 1875[7], 1891 og 1900[8]. De fikk barna:

  1. Emil Engebretsen (1863-1874)
  2. Marta Engebretsdatter (1865-)
  3. Ole Engebretsen (1867-1868)
  4. Oline Engebretsdatter (1869-1943)
  5. Ole Engebretsen Hvitberg (1871-), neste bruker
  6. Elen Matea Engebretsdatter (1874-1903)
  7. Even Engebretsen (1876-1892)
  8. Randi Engebretsdatter Hvitberg (1879-) ugift på Hvitberg i 1900
  9. Lina Marie Engebretsdatter Hvitberg (1884-) på Hvitberg i 1900
  10. Martin Engebretsen (1881-1884)

I 1902 overtok Ole Engebretsen som bruker. Han hadde i 1901 giftet seg med Karen Nilsdatter Alm, fra Løken. De fikk barna:

  1. Magnhild Olsdatter (1901-)
  2. Erik Olsen (1903-)
  3. Nils Olsen (1905-)
  4. Kåre Olsen (1906-)
  5. Ester Olsdatter (1908-)
  6. Sven Olsen (1913-)
  7. Astri Olsdatter (1917-) g. 1945 m. Frithjof Trosviken (1909-)


Anton Fredheim gårdsbestyrer i 1910[9].


Karl Gustav Lundkvist[10] (1880-), gårdsbestyrer i 1920[11]. Han var gift med Karen Andrea Arnesdatter (1880-), De hadde barna:

  1. Wilhelm Robert Lundkvist (1910-)
  2. Ruth Elisabet Lundkvist (1910-)
  3. Aase Cecilie Lundkvist (1913-)
  4. Else Borghild Lundkvist (1916-)
  5. Ruth Elisabet. Lundkvist (1918-)

Bildegalleri

 
Hvitberg gård, flyfoto på 1950-tallet

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Ole Halvorsen, f. 1784, tjenestekar i 1801.
  • Simen Johansen, f. 1769, nasjonal soldat og husmann med jord i 1801
  • Ingeborg Larsdatter f. 1764, hans kone
  • Ole Henriksen, f. 1727, jordløs husmann i 1801
  • Ingeborg Olsdatter, f. 1716, hans kone
  • Kari Engebretsdatter, f. 1747, enke etter 1. ekteskap, har føderåd i 1801
  • Marte Olsdatter, f. 1775, hennes datter, ugift
  • Marte Olsdatter, f. 1736, enke etter 1. ekteskap, Inderst og nærer seg ved håndarbeid i 1801
  • Kristoffer Hansen, f. 1778, hennes sønn, nasjonal soldat og skredder
  • Lina Hansdatter, f. 1847, tjenestepike i 1865
  • Anders Nilsen, f. 1847, tjenestedreng i 1865
  • Elen Mathea Eriksdatter, f. 1856, søster til gårdbrukeren i 1865.
  • Hans Johansen, f. 1857 staldkarl i 1875
  • Oline Johansdatter, f. 1858, budeie i 1875
  • Lina Olsdatter, f. 1862, lægdslem i 1875
  • Thea Andersdatter, f. 1867, stuepike for føderådsfolkene i 1875.
  • Oliv Kristoffersen, f. 1854, budeie i 1900
  • Anton Edvartsen f. 1888, budeiens søn i 1900

Husmannsplasser og utskilte bruk

  • Hvitbergsveen, husmannsplass i 1875
  • Hvitbergstuen, husmannsplass i 1875
  • Hvitbergeie

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[12][13] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Hvitberg i folketelling 1801 for Stange herred fra Digitalarkivet
  3. ↑ Ingebret Alfsen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Alv Ingebretsen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Engebret Eriksen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Hvitberg i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  7. ↑ Vitberg i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  8. ↑ Hvitberg i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  9. ↑ Vitberg i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  10. ↑ Karl Gustav Lundkvist i Historisk befolkningsregister
  11. ↑ Witberg i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  12. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  13. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Hvitberg (Stange gnr. 136/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.667388° N 11.151753° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hvitberg_(Stange_gnr._136/1)&oldid=2549234»