Inga fra Varteig
Inga fra Varteig (død 1234) var Håkon III Sverressons frille og mor til Håkon IV Håkonsson.
Det er ikke kjent hvem hennes foreldre var, men som tilnavnet sier skal hun ha vært fra Varteig i Østfold. Størsteparten av opplysningene vi har om henne kommer fra Håkon Håkonssons saga. Det går der fram at hun var i slekt med en Audun i Borg, og at hun hadde mange frender i Borgarsysle.
I 1204 fødte hun Håkon Håkonsson i skjul, og sagaen forteller det at hans første to leveår var dramatiske for både mor og barn. Håkon Sverresson døde samme år som Håkon ble født, og Inga ble derfor garantisten for at han virkelig var av kongelig byrd. Det fantes også vitner på at de to hadde bodd sammen på et herberge i Borg høsten 1203:
| Da kong Håkon kom østenfra Götaälv, oppholdt han seg nokså lenge i Borg utover høsten. Da var det en kvinne hos ham der som het Inga, en god og hederlig kone; hun var av god ætt, en frenke av Audun i Borg, og hun hadde mange gode frender i Borgarsyssel; de ble kalt "varteiginger" eller menn fra Varteig. Inga bodde i kong Håkons hus, kongen delte seng med henne; Håkon Galen og flere av kongens betrodde menn visste om det. | ||
| – Fra Håkon Håkonssons saga. | ||
Fødselen fant sted på Folkenborg i Eidsberg, noen måneder etter farens død. Ettersom baglerne dominerte på Østlandet var det fare for guttens liv. Inga fikk hjelp av presten Trond på Eidsberg, som tok seg av dem sammen med Erlend på Huseby. Erlend var en frende av kong Sverre Sigurdsson, og sto på birkebeinernes side. Før jul 1205 dro mor og barn til Hamar. Biskop Ivar av Hamar var en frende av Inga, og han inviterte dem til å bli over jul, men ettersom han var baglervennlig avslo de. De reiste i stedet over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen. Vesle Håkon ble frakta av birkebeinerne Skjervald Skrukka og Torstein Skevla, og det er denne hendelsen som har blitt opphavet til Birkebeinerrennet. De fortsatte siden til Trøndelag, der Inge Bårdsson tok dem imot i Nidaros.
Vinteren 1206/1207 bodde Inga og Håkon hos jarl Håkon Galen. Da Bergenhus ble overgitt til baglerne i 1207 ble de tatt til fange, men erkebiskop Tore klarte å forhandle fram en løslatelse.
Etter hendelsene i Bergen i 1207 forteller sagaen mindre om Inga. Det ser ut til at hun på denne tiden ble gift med Vegard fra Verdal, en av birkebeinernes høvdinger, ettersom han i sagaen omtales som Håkons måg. De skal ha fått sønnen Olav Ingasson sammen. I 1223 nevnes det at han styrte Håkons skip sammen med en av Ingas brødre. Navneformen Ingasson, altså et matronym i stedet for patronym, er ikke helt vanlig; trolig ble den brukt for å knytte Olav til sin kongelige halvbror.
I april 1217 døde Inge Bårdsson, og Inga skal da ha vært i Nidaros. Vegard fra Verdal var blant de som fikk Håkon hylla som konge på Øyrating i juni 1217. Inga var klar til å gjennomføre jernbyrd for å bevise hans kongelige herkomst, og skal ha fasta i kirken før dette. Men i denne omgang ble det ikke nødvendig med jernbyrd, ettersom erkebiskopen ikke var tilstede. Året etter var kongen, erkebiskopen, jarlen og flere høvdinger samla i Kristkirken i Bergen, og nå måtte Inga bære jernbyrd. Dette skjedde med erkebiskopens velsignelse, til tross for at slike gudsdommer ble ansett for å være i strid med kirkens lære. Det skal ha gått bra, for da bandasjene ble fjerna etter noen dager var hendene hennes fagrere enn før. Det ble dermed ansett som bevist at Håkon var kong Håkon Sverressons sønn.
Vegard fra Verdal fikk sysle i Hålogaland vinteren 1219/1220, og han ble drept der i 1221. Det ser ikke ut til at Inga ble med ham dit, men at hun heller oppholdt seg i kongens følge. Etter Vegards død var hun stort sett hos sønnen. Hun var i Bergen i 1234, og det fortelles at hun var alvorlig syk og at Håkon viste henne stor godhet. Hun døde før advent 1234. Trolig døde hun i Bergen, men det er også mulig at følget hadde reist til Oslo.
I forbindelse med at kommunesammenslåïng i 2020 førte til behov for nye veinavn, fikk den tidligere Lyngveien på Folkenborg i 2019 navnet Inga fra Varteigs vei.
Kilder
- Håkon Håkonssons saga
- Inga fra Varteig i Norsk biografisk leksikon.