Jacob Aall Bonnevie Bjerknes
Jacob Aall Bonnevie Bjerknes, gjerne kalt «Jack» Bjerknes, (født 2. november 1897 i Stockholm, død 7. september 1975 i Los Angeles) var meteorolog. Han begynte karrieren som assistent hos faren Vilhelm Bjerknes, og gjorde viktige bidrag til utviklinga av meterologien i Norge.
Slekt og familie
Han var sønn av meteorolog Vilhelm Bjerknes (1862–1951) og Sofie Honoria Bonnevie, og bror av arkitekt Kristian Bjerknes (1901–1981). Mora var fra slekta Bonnevie, og var søster av blant andre professor Kristine Bonnevie. Faren tilhørte slekta Bjerknes med røtter i Sandsvær.
I 1928 ble han gift i Birkeland kirke med Hedvig Borthen (f. 1904), datter av øyelege Johan Borthen og Helga Marie Borgen.[1]
Liv og virke
Jacob Bjerknes ble oppkalt etter sin morfar, statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838–1904). Han vokste opp i Kristiania og tok examen artium der i 1914. I folketellinga 1910 finner vi familien bosatt i Neuberggata 14.[2] Han begynte å studere ved Det Kgl. Frederiks Universtitet i Krisitiania, men i 1916 reiste han sammen med Halvor Solberg til Leipzig for å jobbe som assistent for faren. Vilhelm Bjerknes hadde siden 1913 leda det nyetablerte geofysiske instituttet ved universitetet der. Hans assisten H. Petzold falt under første verdenskrig, og Jacob Bjerknes tok analysene av vindobservasjoner etter ham. Under dette arbeidet påviste han sammenhengen mellom konvergenslinjer i vindfeltene og ekstratropiske sykloner, og allerede i 1917 kunne han publisere sin første vitenskapelige artikkel – han hadde da ikke fylt tjue år, og hadde ikke fullført noen formell utdanning i faget.
Da Vilhelm Bjerknes i 1917 ble professor ved Bergens Museum bar det hjem til Norge, og fra sommeren 1918 var både Jack Bjerknes og Halvor Solberg assistenter på hans værvarslingsprosjekter. I 1919 skrev Jack Bjerknes sin avhandling On the Structure og Moving Cyclones, og denne ble et viktig bidrag til norsk meteorologi. Avhandlinga regnes som det faglige grunnlaget for det som ble kjent som «Bergensskolen». Gjennom ny forståelse av hvordan sykloner utvikler seg åpna hans teorier for en langt mer presis varsling enn tidligere. Samme år begynte Solberg og Bjerknes å samarbeide med den svenske meteorologen Tor Bergeron, og de tre oppnådde viktige framskritt. Den første store suksessen var stormvarsler for fiskeflåten vinteren 1919–1920. I 1920 ble Vestlandske vervarsling grunnlagt, og Jack Bjerknes ble første leder der. På det tidspunkt bodde han i Allégaten 33 i Bergen, og der var han fortsatt under den kommunale folketellinga i 1922.[3]
Bjerknes' modell ble tatt i bruk over hele verden, og han ble invitert til mange land for å presentere den. Noen embetseksamen hadde han ikke tatt, men i 1924 ble han dr. philos ved Universitetet i Kristiania. Grunnlaget var ikke en ordinær doktoravhandling, men studier av stormfrontenes vertikale struktur. Det er et kjennetegn for hans arbeid at det var så banebrytende og innsiktsfullt at han falt utafor det normale studieløpet. Studiene ble utvida over tid, blant annet med kartlegging av frontflatene i 1932, jordkrumningas innvirkning i 1937 og syklonenes tilknytning til bølger som forskyves vestover med høyden i 1944.
Jack Bjerknes ble professor ved Bergens Museum i 1931. Da andre verdenskrig brøt ut i 1939 var han på reise i USA med familien. Oppholdet ble forlenga på grunn av krigsutbruddet, og det ble til at han bodde der resten av livet. Familien ble etter hvert amerikanske statsborgere. Under krigen fikk Bjerknes ansvaret for utdanning av meteorologer til det amerikanske luftforsvaret. Krigføring har alltid vært påvirka av været, og tidligere var det særlig viktig for sjøkrigsstyrkene. Når man nå også hadde tatt krigen opp i lufta ble det enda viktigere med gode værmeldinger. I 1940 ble han professor ved UCLA i Los Angeles, der han var med på å grunnlegge en avdeling for meteorologi. Den første doktoranden derfra, Jule Charney, tok for seg nettopp syklonbølger i en videreføring av Bjerknes' arbeid, og dette ble et svært viktig teoretisk arbeid. Han fikk obersts rang, og bidro blant annet med utregning av det gunstigste tidspunktet for atombombinga av Hiroshima og Nagasaki i 1945.
Krigen førte til mange teknologiske framskritt, og ett av dem var radiosonder som kunne brukes til måling av jetstrømmer i stor høyde. I 1950-åra leda Bjerknes et prosjekt for måling av slike strømmer, parallelt med V.P. Starrs prosjekt ved MIT. De to var enige om at syklonbølgene var sentrale for å forstå jetstrømmene. Han var en av de første som foreslo å bruke raketter for å kunne foreta målinger i høyder på 10 til 12 kilometer, og senere var han også blant de første som foreslo å bruke satellitter til måling. I 1952 var han med på å utarbeide de første værprognosene laget av en datamaskin.
I 1957 tok Bjerknes for seg et annet felt, nemlig utvekslinga mellom hav og atmosfære. Det var kjent at havstrømmene påvirkes av vind og at atmosfæren mottar varme og fuktighet fra havet. Dette er gjensidig avhengige effekter, ettersom de vinddrevne strømmene påvirker havtemperaturen. Gjennom analyser av data viste han at oppvarminga i Nord-Atlanteren i første del av 1900-tallet var knytta til en forsterka, vinddrevet Golfstrøm. Senere tok han også for seg temperaturfenomener i det østlige, ekvatoriale Stillehavet og fjerntvirkende effekter av disse. Han knytta El Niño, et værfenomen som hadde vært kjent siden 1892, til den sørlige oscillasjon – et viktig bidrag til forståelse av ekstremvær.
Fra 1933 var han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av Kgl. Svenska Vetenskapsakademien. Han mottok mange æresbevisninger fra forskjellige land, og i 1947 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Ettermæle
I sin artikkel om Bjerknes i Norsk biografisk leksikon, gir Trond Iversen denne beskrivelsen av ham (utdrag):
| Bjerknes' livsverk er ikke preget av matematisk teori, men av dyp fysisk innsikt som satte ham i stand til å utvikle konseptuell orden gjennom nøye analyser av observasjonsdata. Han er den ledende grunnlegger av faggrenen synoptisk meteorologi. | ||
Jacob Aall Bonnevie Bjerknes er gravlagt i familiegrav ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Referanser
- ↑ Jakob Aall Bonnevie Bjerknes i Ministerialbok for Birkeland prestegjeld, Birkeland sokn 1920-1931 fra Digitalarkivet
- ↑ Jakob Aall Bonnevie Bjerknes i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Jakob Aall Bonnevie Bjerknes i folketelling 1922 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet.
Litteratur og kilder
- Jacob Aall Bonnevie Bjernes i Historisk befolkningsregister.
- Iversen, Trond: Jacob Bjernes i Norsk biografisk leksikon.
- Jacob Bjerknes på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Høeg, Hans: Sandsvær-slekten Bjerknes Evju gjennom 600 år. Høvik. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Studentene fra 1914. Utg. Grøndahl. Oslo. 1939. Digital versjon på Nettbiblioteket.