Kalvberget under Skinnarbøl
Kalvberget er en nedlagt husmannsplass under Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune og var opprinnelig ei av sætrene Ausbøl hadde i Kalvberget.
Kalvberget | |
---|---|
Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Kalvberget helt i nordvest og naboplassene Nedre Lønhøyden og Øvre Lønhøyden. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se Lønnhøgda midtre. Kartverkets historiske arkiv (1781). | |
Alt. navn: | Kalberget |
Først nevnt: | 1703 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 7 |
Bnr: | Umatrikulert |
Type: | Nedlagt husmannsplass |
I 1733 fikk lensmann Torkild Syversen (1702 – 1740) fra Rustad nordre holdt synsforretning over sin del av Ausbøl fordi han var redd for å miste garden han nettopp hadde kjøpt. Det ble da fortalt at husene i Kalvbergsætra, melkebua, ildhuset og den lille høyløa var gamle og forfalne. Slik var det også på Ladderudsætra som også lå under Ausbøl. Der var det et fjøs i tillegg, og rundt begge sætervollene var det bare risgjerder.
Det hadde vært fastboende både i Kalvberget og Ladderud før den tid, og i sætertraktene her var det nok finner som slo seg ned. Traktene lå laglig til for Austmarkfinnene.
Første gang Kalvberget er nevnt i kirkebøkene er i 1703 da Peter Kalvberget har tvillingene Lukas og Ingrid til dåpen. Mer enn dette vet vi ikke om familien.
Kalvberget blir igjen nevnt da ekteparet Jørgen Jespersen og Kari Bertilsdotter 1733 fikk sønnen Anders. Omkring 1760 er Anders Jørgensen i virke som konstabel i Leiren.
I 1737 ble Bertil Nilsen Kalvberget gravlagt, 70 år gammel. Bertil fikk tre barn som vi kjenner til: Nils, Marthe (1717 – 1741) og Kari, men hvem han var gift med vet vi ikke.
Etterkommerne hans har nok vært velstandsfolk, for da Bertils sønn Nils skiftet som enkemann i 1768, var boet på 130 daler brutto, 101 netto. Det må sies å være mye, for fast eiendom hadde han ikke.
Nils Bertilsen (1701 – 1788) var i sitt første ekteskap gift med Lisbet Mattisdatter (1708 – 1742) og fikk fire barn. De tre eldste døde som spebarn, mens Anders som var født samme året som moren, vokste opp.
Nils giftet seg så med Marit Eriksdatter (1708 – 1768) og fikk sønnen Erik i 1744 som døde som barn, deretter Lisbet i 1746, Berte i 1748, Mari i 1753, og Erik i 1755.
I sitt tredje ekteskap var Nils gift med enke Mari Eriksdatter fra Overud. Sammen med henne fikk Nils sønnene Anders i 1770 og Erik i 1773 d. s. år.
Yngste sønnen i det andre ekteskapet, Erik Nilsen d. 1815 og kona Marte Eriksdatter (omkring 1758 – 1839), ble nye brukere etter hans far. Paret fikk ni barn: Marthe i 1781, Kari i 1784, Mari i 1785, Erik i 1788, Nils i 1791 d. s. år, Nils i 1792, Anne i 1795, Arne i 1798 og Hans (1806 – 1807).
Arne Eriksen d. 1889, den yngste av de sju som vokste opp, overtok etter foreldrene. Arne giftet seg 1822 Marte Berntsdatter (1795 – 1888) fra Sjøåsen i Eidskog. Her ble det også en stor barneflokk: Marte født 1822, Karen i 1824, Kari i 1826, Erik i 1828, Mari i 1830, Bernt i 1834 og Anne i 1836.
Ved folketellingen 1865 har sønnen Erik Arnesen (1828 – 1911) og Maren Olsdatter (1825 – 1891) fra Åklangberget overtatt i Kalvberget. Sammen med dem bor Eriks foreldre som føderådsfolk sammen med fem barnebarn: Martea 16 år, Andreas 13 år, Ole 9 år, Erik 7 år og Eli 3 år. Året etter ble det nok et barnebarn, Maren.
Det var ingen liten jordvei i Kalvberget. Som husmann med jord har Erik dette året 1 hest, 3 kyr og 10 sauer. Han hadde sådd 2 skjepper bygg, 1½ tønner blandkorn og satt 3 tønner poteter. I 1875 bor det tre generasjoner i Kalvberget, i alt tolv personer, og både husdyrholdet og avlingen var stort sett de samme som ti år tidligere.
Maren Olsdatter døde 1891, og Erik giftet seg om tre år senere med enke Bertea Arnesdatter (1844 – 1922) fra Brandval. Selv døde han 1911 og var dermed den siste av Bertil Nilsens etterkommere på Kalvberget gjennom mer enn 150 år.
Sigvart Martinussen (1879 – 1965) hadde etter dette Kalvberget en tid og hadde kommet hit fra Ladderud som husmann rett før folketellingen 1920. Sigvart var gift med Ida Olsdatter Sletten (1880 – 1953) og sammen hadde de da barna Kasper født 1905, Emma i 1907, Ivar i 1909, Signe i 1912, Ole i 1915, Klara Dagmar i 1917 og Lilly Kaspara i 1920, og siden Astrid i 1922 og Ingrid Solveig i 1925. Familien flyttet kort etter fra Kalvberget til Lønhøyden midtre og trolig var de to yngste født der.
De angitte koordinater er omtrentlige.
Se også
- Kalvberget på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 200. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Erik Nilsen, Oustbøl i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Erik Arnesen, Kalberget i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Erik Arnesen, Pladsen Kalvberget i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Erik Arnes., Kalvberget i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Erik Arnesen Kalvberget, Kalvberget i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Erik Arnesen, Karlberget, Kalvberget/ i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Sigvart Martiniussen Kalvberget, Kalvberget/ i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Kalvberget på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart