Kjeldearkiv:Erik Aaraas: Minner fra bombeangrepene sett fra Nittedal
Erik Aaraas (f. 1934) publiserte denne minneartikkelen i Romerikes Blad 28. april 2021. Forfatteren har gitt tillatelse til å legge den på Kjellerhistoriens nettside.
Jeg har ennå sterke minner fra de tre bombeangrepene på Kjeller flyplass, skriver Erik Aaraas som var i sitt tiende år da de britiske flyene slapp sine bomber sent 28. april 1944.
Flyplassen er kommet i fokus, og mange er opptatt av dens framtid. Den ble anlagt 1912 og ble som Hærens flyplass viktig for Norge i utviklingen av landets forsvarsevne. Flyplassen ble et av de første bombemål for okkupasjonsmakten. Mitt navn er Erik Martin Aaraas, født 1934 og oppvokst på Aaraas gård i søndre Nittedal. Gården ligger ved Nitelva og har grense mot Lillestrøm kommune. Det er omkring 2,5 km i luftlinje til flystripa.
9. april 1940
Jeg var i mitt sjette år og har sterke minner fra opplevelsene denne dagen. På soverommet i 2. etasje våknet jeg av skarpe smell og merket at huset dirret. Er det tordenvær? spurte jeg mor, men fikk ikke svar. Fra vinduet hadde vi utsikt mot Kjeller flyplass, og der så jeg bombene som falt forårsaket høye ildsøyler og svart røyk. Klærne kom på i en fart, ned trappa og inn i stua. Der var familie og gårdsfolk, alle forferdet over bombingen. Fars yngre bror, onkel Martin var den som satte ord på situasjonen. «Er det tyskera eller er det engelskmennene som bomber Kjeller?» Svaret fikk han da flere sorte fly med korsmerkene kom durende lavt over gården etter å ha sluppet sin dødelige last. «Jammen er det tyskera», sa han, «Da har vi bare å grave oss ned».
I sikkerhet
«Til bryggerhuskjelleren»! ble det ropt. Alle løp over gårdsplassen og ned i kjelleren. Her var det tykke murer og støpt hvelv og føltes som tryggeste stedet dersom en bombe skulle falle. Men i vårløsning var det vann på gulvet. Noen vedkubber og bøtter var til litt hjelp. Jeg fikk meg en plass i kjellertrappa, mens far og onkel sto ved kjelleråpningen, og det var mulig for meg å kikke mellom beina deres. Det falt enda noen bomber, og fly som passerte gården. Inne fra kjelleren hørtes jammer og bønnerop.
Flukt fra hovedstaden
Da dette skjedde, lå allerede Blücher på bunnen av Oslofjorden, og kongefamilie, regjering og presidentskap hadde fått tid til å komme på toget ut av hovedstaden. På Lillestrøm stasjon måtte de ta tilflukt i tunnel under jernbanelinjen mens bombingen pågikk. At de klarte å komme ut av byen for videre flukt betydde mye for motstandskampen under krigen.
Bombemål for de allierte
Flyplassen ble fort gjenoppbygget og ble viktig for tyskernes Luftwaffe, spesielt ved reparasjoner og trimming av flymotorer. Også fly fra Østfronten ble reparert her. Flyplassen ble da et bombemål for de allierte, og 18. november 1943, midt på dagen kom over 80 amerikanske bombefly B-24 Liberator og bombet Kjellerområdet fra ca. 3000 meters høyde. Noen av flyene måtte kvitte seg med bombelasten i Frogner-området som den gang var Sørum kommune. Min kone Bjørg, født Skrøver hadde sitt barndomshjem der. Hun kan fortelle om en bombe som falt bare 150 meter fra tomta. Huset ristet, og vegguret falt i gulvet.
Militærøvelse i området
Tyskerne hadde denne dagen planlagt en stor øvelse i området, og heldigvis gitt arbeiderne på Kjeller fri, men likevel mistet tre sivile livet. Det ble plassert soldater, militære kjøretøyer og utstyr i området. De alliertes bombing kom helt uventet på tyskerne. Lahaugmoen militærleir i vårt nærområde hadde et belegg på flere tusen mann, og daglig kom soldater marsjerende forbi gården. Ofte hadde de øvelser i vårt område. Vi var vant med deres nærvær. Denne dagen hadde jeg ærend til nabogården på andre siden av elva. Været var fint, og jeg var på hjemvei da bombene begynte å falle. Det var ikke vanskelig å se de sølvglinsende flyene selv om de fløy ganske høyt. Jeg fulgte veien ned mot Åros bru. En luftvernkanon sto like ved veien, og noen soldater var i ferd med å få den i skytestilling. Skuddet ble avfyrt akkurat da jeg passerte. Jeg ble lamslått av smellet, holdt meg for ørene og løp over brua, hjem til gården. Imens fortsatte bombene å falle med ildsøyler, skarpe smell, og jorda dirret.
Bombing i nattemørket
Tredje bombing skjedde 28. april 1944, sent på kvelden. 51 engelske Lancaster bombefly kom fra baser i England. Først kom Mosquito jagerfly og slapp lysbomber i fallskjerm over området. Vi kunne se det fra vinduet i 2. etasje på Aaraas gård. Hele Kjellerområdet ble opplyst. Men så begynte bombene å falle. Vi kom oss raskt ned i bryggerhuskjelleren som var vårt bomberom. Denne gangen falt det bomber ca. 1 km fra gården, i nærheten der Olavsgård hotell ligger i dag. Lenge etter krigen var det bombekrater å se i dette området. Etter denne hendelsen flyttet vi ned i første etasje og lå med klærne på om natta, for vi følte nå at vi gikk inn i en svært utrygg periode. 12 sivile mistet livet under denne bombingen, og flere hus i Lillestrøm ble rammet. Likevel kunne mange se dette som en positiv utvikling at de allierte begynte å få overtaket. Vi hadde fått meldinger om at tyskerne måtte trekke seg tilbake fra Østfronten og at USA gikk med på Vestmaktenes side. Men fremdeles var det en spent situasjon da den siste bombingen av flyplassen skjedde for 77 år siden.
Antennemaster Kragerud og Nitteberg markert med rødt.
Master ved Kragerud markert med rødt. Det nærmeste huset har adresse Trondheimsveien 15.
Erik Aaraas står der den øverste antennen sto. Den nederste masten sto ved dagens informasjonssøyle. Like til høyre for informasjonssøylen ligger Nittebergtoppen hvor det også sto en antennemast.
Tyske antennemaster
På Kragerud (Kråkerud) gårds grunn innenfor dagens Lillestrøm kommune, førte tyskerne opp to svære antennemaster langs Trondheimsveien. Høyden kunne være godt over 20 meter, og de var kraftig bardunert i store betongklosser. Den ene masten lå ved dagens informasjonssøyle (2024), den andre 50 meter lenger mot det nærmeste huset, Trondheimsveien 15. Han mener dette huset kan være helt eller delvis bygd på restene etter et av to hus som ble oppført nær mastene under krigen, antagelig vaktstuer eller tekniske rom i tilknytning til antennene. Antennene må antas å ha tilhørt flyplassens luftvarslingssentral, se Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |