Klokkespill

Klokkespill er et musikkinstrument som består av et system med flere stemte bronseklokker som kan spilles på ved å anslå klokkene indirekte ved hjelp av et klaviatur. Utøveren som spiller på et klokkespill kalles en klokkenist.

Et av de tidlige norskproduserte klokkespillene, på bankbygningen i Tønsberg, levert av Olsen Nauen klokkestøperi i 1971.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Klaviaturet til klokkespillet i Sandefjord kirke.
Foto: Ove Werner Andersen (2024).
Transmisjon til klokkespillet i Uranienborg kirke med 37 klokker, levert i 2004 av Olsen Nauen klokkestøperi
Foto: Olsen Nauen (2004).
Klokkenist Vegar Sandholt i aksjon på transportabelt klokkespill under arrangementet Elvelangs i fakkellys ved Akerselva høsten 2016.
Foto: Roy Olsen (2016).

Oppbygning

Klokkene har et dobbelt hammersystem, med mekanisk transmisjon ved hjelp av 1,5 mm pianotråder og overføringsledd til klaviaturet. Dette kan være et stokk-klaviatur (mekanisk klaviatur), elektrisk klaviatur, automatisk spill og ofte et øveklav.

Et klokkespill defineres som et konsertklokkespill dersom det har et omfang på minst to oktaver, samt mulighet for manuell betjening via stokk-klaviaturet. Klokkenisten har da full kontroll over hver enkelt tone og dermed optimal uttrykksfrihet i spillet.

Et klokkespill er trolig verdens tyngste musikkinstrument. Riverside Church i New York har et spill med 74 klokker, som spenner over mer enn seks oktaver. Den tyngste klokken er på 18,6 tonn. Klokkespillet har en totalvekt på 91 tonn som er verdens tyngste klokkespill.

Historie

De store europeiske byene har siden 1300-tallet hatt urverk og klokkespill som fortalte borgerne hva tiden var. Den gang var ikke tiden standarisert, og byer og områder, også i Norge, opererte med egen tid utfra når sola var på sitt høyeste på det aktuelle stedet.

Før urverkene kom i bytårnene, måtte vekteren selv gå opp i tårnet og slå timeslagene manuelt på byens klokke. Utviklingen gjorde at tårnur og klokker kunne kobles sammen slik at urverket kunne besørge timeslagene. En minne fra vekterens tjeneste kan man se i de klokkespill hvor små mekaniske dukker kommer fram og slår timeslagene på klokken.

Etter hvert kom det forslag, det vil si at man satte inn mindre klokker sammen, først fire, for å spille en kort melodi som innledning til timeslaget. Den lille melodien forberedte borgerne på at snart kom timeslaget. Noen steder ble det også laget på en liten melodi etter timeslaget, en ritornell.

Stemming av klokkene

 
Montør/stemmeansvarlig Frode Pettersen ved Olsen Nauen klokkestøperi stemmer en klokke på 2400 kg.
Foto: Bedriften

Opprinnelig var klokkene stemt og lyden forble slik klokkene kom ut fra støpen. Dette gjorde at det kunne bli avvik i tonekvaliteten på klokkene. Dette var særlig uheldig i klokkespill som et musikkinstrument da avvikene blir tydelige og hele klokkespillet kan lyde ustemt. Utover på 1900-tallet utviklet bedriften metoder og utstyr til å stemme klokkene ved at det innvendige hullrommet dreies ut på en stor dreiebenk.

Det opprinnelige klokkespillet i Oslo rådhus lød av denne grunn ustemt, og bedriften fikk i oppdrag å levere et nytt klokkespill til årtusenskiftet i 1999. Da måtte metodene og utstyret for å finstemme klokkene utvikles til dagens metode hvor all stemming skjer ved innvendig avdreiing av gods. Dette gjør at en stemt klokke vil beholde sin rene klang i hele sin levetid, normalt flere hundre år. Klokkestøperiet leverer renstemte klokker i alle størrelser.

Mens en tidligere brukte stemmegaffel, benyttes fra 1967 elektroniske apparater for tonemåling.

Norge

Utdypende artikkel: Støpeteknikker på Nauen

I Norge er Olsen Nauen klokkestøperi den eneste produsenten av klokkespill og leverer hovedsakelig til kirker og rådhus, men også til andre signalbygg. Det første ble levert i 1971, på taket i av bankbygningen i Møllegaten 9 i Tønsberg og var en gave til Tønsberg fra Sem kommune til byens 1100-årsjubileum samme år. Klokkespillet i Oslo rådhus fra 1999 er Nordens største med 49 klokker og en samlet vekt på 20 tonn. Olsen Nauen har også produsert flere transportable klokkespill, det første i 1971 på 24 klokker som gikk over to kromatiske oktaver.

I tillegg til konsertklokkespillene, er det 25 klokker (kun spillautomatikk) på taket av bankbygningen i Tønsberg (Olsen Nauen 1971), og mindre klokkespill på Lier sykehus (8 klokker), Rælingen kirke (12 klokker, Olsen Nauen 1973) og Trefoldighetskirken i Arendal (16 klokker, Olsen Nauen 1982)

I Oslo og omegn er det også mindre klokkespill med 12 klokker i Bredtvet kirke/St. Johannes kirke (Olsen Nauen 1977), Ellingsrud kirke (Olsen Nauen 1981), Fossum kirke (Olsen Nauen 1976), Holmlia (Olsen Nauen 1992), Rødtvet kirke (Olsen Nauen 1978), Skøyen kirke (16 klokker, Olsen Nauen 1988) og Vålerenga kirke (Olsen Nauen 1984), samt i Nordre Follo i Langhus kirke (Olsen Nauen 1975)

Konsertklokkespill i Norge
Sted År Klokker Levert Bilde
Stavanger domkirke 1922/2000 49 Warner/Olsen Nauen
Sandefjord kirke 1931/2016 25/49 Schilling/Eijsbouts/Olsen Nauen  
Bragernes kirke 1961 35 Bergholtz Klockgjuteri, Sigtuna  
Bærum rådhus 1974/2009 25/39 Olsen Nauen  
Nidarosdomen 1976 37 Olsen Nauen  
Molde domkirke 1983 26 Olsen Nauen  
Kristiansand 1900 36 Olsen Nauen
Oslo rådhus 1999 49 Olsen Nauen  
Oslo domkirke 2003 48 Olsen Nauen  
Hamar (Mjøsa) 2004 24 Olsen Nauen  
Uranienborg kirke 2004 37 Oslo Nauen  
Ålesund kirke 2009 39 Olsen Nauen  
Bodø domkirke 2011 50 Royal Eijsbouts, Nederland
Kongsberg kirke 2011 24 Olsen Nauen
Vår Frelsers kirke (Haugesund) 2013 38 Olsen Nauen
Johanneskirken (Bergen) 2014 48 Royal Eijsbouts, Nederland
Fredrikstad rådhus 2014 38 Olsen Nauen  

Kilder og litteratur